Deprecated: __autoload() is deprecated, use spl_autoload_register() instead in /home/deb110742/domains/uks.no/public_html/__legacy/www/includes/init.php on line 25
UKS

CONTACT

 

Communications officer: 

Thea Urdal

t.urdal(at)uks.no

(+47) 93 26 26 03

 

Scroll down for press releases concerning UKS’ artistic program as well as the organization’s political priorities. For high-res images and other information, do get in touch!

 

Pressemelding fra Unge Kunstneres Samfund

12.10.2017

_________________________________________________

 

 

Tomme ord gir tomme bygg


Satsing på praktbygg, ikke kunstnerisk innhold

 

 

– Når den største økningen i regjeringens budsjettforslag er rettet mot museumsbygg, mens satsingen på kunstnerne uteblir, vil resultatet i fremtiden bli innholdsløse praktbygg, sier Ruben Steinum, styreleder i UKS.

 

 

UKS ser i regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2018 at omkringliggende struktur i kunstfeltet vektlegges, og ikke kunstnerne selv. De store museene blir prioritert, deriblant Nasjonalmuseet og Munchmuseet, mens kunstneren på individnivå og de mindre institusjoner blir skvist og satt opp mot hverandre i kampen om begrensede midler.

 

 

— Det er ansvarsfraskrivende å ikke foreta tydeligere grep på kunstnernes vegne. Hvem skal fylle salene om kunstnerne ikke blir honorert? Dette holder ikke, sier Steinum, før han følger opp:

 

 

— Regjeringen bruker store, tomme ord som kunnskapsutvikling, kompetanseprogram og møteplasser, men det kunstnere trenger er lønn for arbeid.

 

 

Museumsbygg og offentlige rom får en økning på hele 65,1 prosent sammenlignet med 2017, mens kunstnerøkonomien foreslås styrket med ubetydelige 0,9 prosent*. I forrige stortingsperiode la regjeringen frem den siste i en rekke av utredninger om kunstnerøkonomien: Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015). Den viste en nedgang på ni prosent i billedkunstnernes kunstneriske inntekter fra 2006 til 2013. Årsgjennomsnittet av kunstnerisk inntekt for norske billedkunstnere ligger på 89.000 kroner. Behovet for en bedring av den prekære kunstnerøkonomien er med andre ord veldokumentert.

 

 

Kunstnerstipend, utstillingshonorar og Kulturrådets bevillinger står nærmest på stedet hvil i regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette er de mest effektive tiltakene for å styrke kunstnerisk kvalitet og kunstnernes vilkår, og som kunstnerorganisasjonene har fremmet i sine innspill. Hvis regjeringen mener alvor om at de ønsker å styrke kunstlivet, er det akkurat her det må prioriteres.

 

 

Maktkonsentrasjon hos byråkratene

 

 

Med liten skrift forsøker regjeringen videre å endre en fundamental ordning. Det foreslås at kunstnerorganisasjonenes oppnevning av stipendkomiteen endres til innstilling. Makten over stipendene flyttes, mens kunstnernes påvirkningsmulighet og posisjon marginaliseres. Regjeringen handler dermed på tvers av sine idealer om maktspredning. Politikerne må vise tillit til demokratiske ordninger og fagekspertise, ikke trekke i retning av toppstyrt maktkonsentrasjon i byråkratiet. Dette samsvarer med måten de har operert i de tidligere fire årene, hvor de har gått strukturelt til verks for å forandre kunstpolitikken til en næringspolitikk.

 

 

— Denne tilnærmingen har vi sett før med omstruktureringen av Kulturrådet med Kreativt Norge, samt forsøk på å endre selve rådets sammensetning. Regjeringen forsøkte videre å svekke kunstnernes rettigheter i åndsverkloven og de forsøker igjen nå ved å frata kunstnerorganisasjonene oppnevningsmyndighet over stipendkomiteen. UKS kommer ikke til å la dette gå upåaktet hen, sier Steinum.

 

Se hele pressemeldingen her

_______________________________________________

 

KONTAKTINFORMASJON:

Ruben Steinum (styreleder)

(+47) 920 92 350

r.steinum@uks.no

 

 

*Prop. 1 S — Proposisjon til Stortinget, budsjettforslag for KUD Oversikt over budsjettforslaget for 2018; kap. 321 og 322, s. 15. 

 

Pressemelding fra UKS

16. desember 2016

 

UKS MED GJESTESPILL PÅ KUNSTNERNES HUS I 2017!

(Scroll down for English text)

 

Det er med begeistring Unge Kunstneres Samfund (UKS) og Kunstnernes Hus annonserer et nytt samarbeid for det kommende utstillingsåret. Fra våren 2017 til februar 2018 vil UKS fylle utstillingssalen i første etasje på Kunstnernes Hus med sitt kunstneriske program, parallelt med husets egne utstillinger – bare avbrutt av den årlige Høstutstillingen.

 

Last ned hele pressemeldingen her!

 

– Det er vanskelig å se for seg et bedre sted for UKS’ utstillingsprogram mens vi ser etter egne permanente utstillingslokaler – en vakker ramme for UKS’ presentasjoner, og vår ambisjon om også å være synlig internasjonalt. Som et kunstnerdrevet visningssted har Kunstnernes Hus i mange år vært en nær samarbeidspartner for UKS, sier Rhea Dall, påtroppende daglig leder for UKS, og viser til at UKS også sitter med en representant i Kunstnernes Hus’ råd.

 

– Vi er svært glade over dette. I dag utfører UKS et viktig arbeid innen den kunstnerdrevne politikken, samtidig som de driver et aktuelt utstillingsprogram fylt av integritet. Vi ser frem mot de mange synergieffekter samarbeidet innebærer og ønsker UKS hjertelig velkomne på Kunstnernes Hus, sier Mats Stjernstedt, direktør for Kunstnernes Hus.

 

Kunstnernes Hus innleder sitt 2017-program 3. mars, med Kjell Varvin i overlyssalene – en utstilling som kombineres med eget atelieropphold for kunstneren på huset. UKS vil i løpet av sitt gjestespill i Wergelandsveien vise fire store solopresentasjoner. Eirik Sæther blir første utstiller, etterfulgt av Georgia Gardner Gray, Constance Tenvik og Nora Joung.

 

 

UKS’ gjestespill er fastlagt av foreningens egen jury, og de to institusjonene vil ikke presentere felles kunstnerisk innhold i perioden for gjesteoppholdet. Det kommende gjesteoppholdet er et resultat av UKS’ pågående flytteprosess, der institusjonen står midlertidig uten egen utstillingssal på veien mot nye, permanente lokaler. UKS kontorer i St. Olavs gate vil fungere som lokaler for arrangementer og samlinger også i året som kommer, ved siden av utstillingsprogrammet på Kunstnernes Hus.

 

__

 

UKS (The Young Artists’ Society) and Kunstnernes Hus in Oslo are proud to announce their upcoming collaboration. From spring 2017 to February 2018, UKS will present parts of its artistic programme on the ground floor of Kunstnernes Hus, in parallel to the hosting institution’s own programme.

 

Kunstnernes Hus's 2017 programme launches on 3 March with a solo exhibition by Norwegian artist Kjell Varvin. UKS’s programme at Kunstnernes Hus is opening later in the spring and will include four large solo presentations, starting with Eirik Sæther (Norway), followed by Georgia Gardner Gray (USA), Constance Tenvik (Norway), and Nora Joung (Norway).

 

The collaboration has been initiated due to UKS's current search for a new, permanent exhibition space. The two institutions are not presenting a joint artistic programme, however both Rhea Dall, incoming director of UKS, and Mats Stjernstedt, outgoing director of Kunstnernes Hus, see great advantages in the two core Oslo institutions working physically closer together.

 

Pressemelding fra UKS

18. oktober 2016

 

 

RHEA DALL NY LEDER FOR UNGE KUNSTNERES SAMFUND 

 

 

Styret i Unge Kunstneres Samfund (UKS) er stolte av å presentere den danske kuratoren Rhea Dall som ny daglig leder for institusjonen. Hun tiltrer ved årsskiftet, i en fire år lang åremålsstilling som vil lede frem mot UKS’ 100-årsjubileum i 2021.

 

— Som daglig leder blir det min største og første oppgave å kikke på UKS’ snart 100 år lange stedsspesifikke funksjon, og — sammen med medlemmene, samt med inspirasjon fra en lang rekke internasjonale aktører i dette feltet — undersøke hvordan man kan forestille seg nye og utvidede parameter for husets fortsatte program både nasjonalt i Norge og som en del av det større, internasjonale kulturfeltet. Det gleder jeg meg utrolig mye til, sier Dall.

 

 

UKS er for tiden inne i en periode hvor en pågående flytteprosess vil prege den kunstneriske programmeringen og aktivitetene fremover. Arbeidet med å flytte UKS til nye lokaler vil også være en sentral oppgave for Rhea Dall som ny leder.

 

 

— Det at UKS er i gang med å finne et nytt «hus», skaper en unik mulighet for å diskutere hvordan UKS’ utstillingsplattform skal forhandles og utvikles med utgangspunkt i samtidige, kunstneriske praksiser. UKS er her en del av en vesentlig, internasjonal samtale om at utfordre og utfolde «produksjonsrammene» rundt samtidskunsten, sier hun.

 

 

Styreleder Ruben Steinum er svært fornøyd med ansettelsen.

 

 

— Rhea viser et dypt engasjement for hvordan kunstnere arbeider. Hun har solid forståelse og interesse for både de faglige og de politiske sidene knyttet til utstillinger og kunstnerisk program. Dette er noe vi ser som en veldig god match med UKS som samfunn for kunstnere, som medlemsorganisasjon og som visningssted. Vi gleder oss til å utvikle UKS videre sammen med Rhea på vår ferd mot nye lokaler, og frem mot vårt 100-års jubileum, sier han.

 

 

Dall grunnla i 2013 den alternative kunstinstitusjonen PRAXES Center for Contemporary Art i Berlin, sammen med Kristine Siegel. Som andre kapittel av dette initiativet, er PRAXES i år et av tre prosjekter som fungerer som kunstneriske ledere for triennalen Bergen Assembly 2016. Deres program, med kunstnerne Lynda Benglis og Marvin Gaye Chetwynd, løper ut 2016; et tredje kapitel vil så utvikles.

Tidligere har Dall vært kurator for Kunsthal Charlottenborg i København (2010—2012), koordinator og kuratorassistent for Berlin- biennalen (2009/2010) og prosjektkoordinator for den danske og nordiske paviljongen under Venezia-biennalen i 2009. Hun arbeider for tiden på en doktorgrad ved København Universitet, og har forelest ved en rekke ulike akademier samt skrevet tekster for publikasjoner som Texte zur Kunst, Frieze, Mousse, Spike Magazine og Kunstkritikk.

 

 

 

---------------------------------------------------

 

Kontaktpersoner:

 

 

Rhea Dall, påtroppende daglig leder
(+49) 176 80040917

rdall@praxes.de

 

 

Ruben Steinum, styreleder

(+47) 920 92 350

r.steinum@uks.no 

 


Pressemelding fra UKS

6. oktober 2016

 

STATSBUDSJETTET 2017: EN SATSNING I BLINDE

 

Regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2017 viser en tydelig priotering: Kulturpolitiske tiltak rettet mot kunstnere  – produksjon og visning av kunst – settes til side til fordel for en satsing på næringspolitikk. Unge Kunstneres Samfund (UKS) er skuffet over at en sårt tiltrengt satsing på kunstnerøkonomien slukes av tiltak for “kulturell og kreativ næring.” 

 

- Når man snakker om “kulturelle næringer”, snakker man ikke om kunsten, og man snakker ikke om kunstnere, sier Ruben Steinum, styreleder i UKS. 

 

Kulturministerens argument om at dette vil skape økte inntekter for norske kunstnere, karakteriserer han som “ønsketenkning”

.

- Ingen av forslagene kulturministeren legger frem, er treffsikre tiltak for å bedre kunstnerøkonomien. Dette er en satsning i blinde

 

Det er halvannet år siden Regjeringen la frem sin utredning av kunstnerøkonomien. Den viste en nedgang på 9 prosent i billedkunstnernes kunstneriske inntekter fra 2006 til 2013. Årsgjennomsnittet av kunstnerisk inntekt for norske billedkunstnere ligger på 89.000 kroner. Behovet for en bedring av kunstnerøkonomien er med andre ord veldokumentert – og prekært. 

 

– Vi har ventet på at Kulturdepartementet vil ta dette til etterretning, gjennom en satsing på arbeidsstipender, utstillingsvederlag og honorarer – kort sagt, å sørge for at kunstnere får betalt for arbeidet de gjør. I stedet ser vi at de forsøker å viske ut det viktige skillet mellom kunstner og kulturentreprenør, sier Steinum.

– Kunstnere skal skape kunst, det er her vår kompetanse ligger. At kulturministeren ikke anerkjenner forskjellen mellom en kommersiell bedrift og en billedkunstner, er svært skuffende. Vi forventer oss kunstpolitikk, ikke næringspolitikk fra Kulturdepartementet. 

 

For UKS handler kunstnerøkonomi ikke bare om enkeltkunstnerens inntekter. Det handler om tilgangen til kunstneryrket – hvem som gis mulighet til å satse på kunsten. Om dette reguleres av økonomisk bakgrunn, har vi et alvorlig demokratisk problem, understreker Steinum.  

 

I sitt innspill til statsbudsjettet, la UKS frem fire hovedprioriteringer: Innføring av en kunstnerassistentordning, videreføring av en treårig lønnsreform for kunstnerstipendene, evaluering og videreføring av reformen for utstillingshonorar, og en styrking av regionale, kunstnerstyrte og kunstnerdrevne visningsarenaer. 

 

Kontaktperson: 

Ruben Steinum (styreleder)

(+47) 920 92 350 

r.steinum@uks.no

Pressemelding fra UKS

6. september 2016

 

NY UTSTILLING PÅ UKS

 

ROAMING

Bjarne Bare, Ragna Bley, Emma Brack, Sigbjørn Bratlie, Mercedes Mühleisen, Joar Nango, Apichaya Wanthiang, 

16.09 – 16.10. 2016

Åpning 16. september kl. 18.00 (UKS) / 19.00 (andre visningssteder) 

 

Louise Dany (Neuberggata 5a), UKS (St. Olavsgate 3), Vorta (Bispegata 16), Sotahjørnet (Etterstadgata 2)

 

Det er en godt etablert tradisjon å vise frem bilder når man kommer hjem fra en reise. Da Unge Kunstneres Samfund vinteren 2015 sendte sju kunstnere ut i verden med hvert sitt reisestipend, lå det i kortene at de til slutt skulle samles i Oslo i en gruppeutstilling. Resultatet er Roaming, en utstilling som må betraktes som syv enkeltstående presentasjoner, hvor bare de tilbakelagte reisene er fellesnevner. Tittelen viser til det engelske ordet for å streife, et ord som fort kan kobles til romantiske forestillinger om den rastløse, søkende, kanskje svermeriske kunstneren. Men i dag konnoterer å roame snarere ny teknologi, og ikke minst nettverk – enten det er mobiloperatører det er snakk om, eller de faglige og sosiale nettverkene som bygges opp når en besøker nye steder. 

 

Samtidig springer utstillingens form ut fra Unge Kunstneres Samfunds eget streiftog gjennom byrommet. Reisestipendet de syv kunstnerne ble tildelt var ment som et stimuli til at kunstnerisk produksjon skulle finne sted også i perioden da UKS midlertidig sto uten egen utstillingssal og hadde annonsert utstillingspause. For et visningsrom som jobber med å finne et nytt fast tilholdssted, er det naturlig å rette oppmerksomheten mot byrommet – både gjennom ulike undersøkelser av byutvikling, og gjennom å ta i bruk alternative lokaler for kortere perioder.

 

Kunstnerne i Roaming er således fordelt på tre visningsrom, pluss en utendørs satellitt, som ligger langs en øst-vest-akse gjennom byen: det kunstnerdrevne visningsrommet Louise Dany på Majorstua, UKS’ midlertidige hovedkvarter i St. Olavs gate 3, atelierfelleskapet Vorta i den gamle lokomotivstallen i Middelalderparken, samt den ubrukte tomta Sotahjørnet i Etterstadgata 2. Publikum må altså også bevege seg, ta i bruk byen og kanskje lete litt for å oppleve kunsten. 

 

OM KUNSTNERNE 

 

Bjarne Bare har besøkt «dekkbyen» Akron i den amerikanske delstaten Ohio, tidligere en del av den industrielle høyborgen, i dag en rusten ruin på randen av konkurs i Midtvesten. Under tittelen Syzygy viser kunstneren fragmenter fra en historie om dekk-firmaet Firestones framferd i Liberia, samt fra andre deler av industriens kronglete historie. Arbeidene trekker på begjær, politikk og arbeidskraft, på forholdene på gummiplantasjer verden over, på kollapsen i industrien i det såkalte rustbeltet i USA, på vår uvitenhet som forbrukere. 

 

Ragna Bley viser i Roaming to nye serier med arbeider, fordelt på UKS’ over- og underetasje, knyttet til minner og erfaringer samlet på nylige reiser, inkludert stipendreisen til Kenya. Noen av verkene er installert utendørs, i «lyssjaktene» som publikum må gjennom UKS’ lunsjrom og kontorer for å se. I overetasjen henger store seilduker fra taket som en skulpturell installasjon. Hvert verk holdes oppe av marmorerte hender, som trenger gjennom overflaten i de øverste hjørnene. Tablået har noe lekent så vel som personlig over seg – som strevet med å bære frem sitt eget arbeid for verden, å be noen om hjelp.

 

Emma Bracks arbeid tar utgangspunkt i en eldgammel tradisjon som fortsatt praktiseres på øya La Gomera, en del av Kanariøyene: silbo gomero, plystring som verbal kommunikasjon. Lyden bærer over store avstander i det kuperte landskapet. Emma Brack har tatt for seg fenomenet over lengre tid, og interesserer seg for hva det kan fortelle om både økologisk og kulturell utryddelse og overlevelse. På UKS vises utdrag av undersøkelsene hennes, i form av et lydarbeid, store fotografiske trykk og levende planter. 

 

Sigbjørn Bratlie har helt siden han var tenåring vært interessert i fremmedspråk, etymologi og grammatikk. De to videoverkene han viser i Roaming tar utgangspunkt i denne interessen. I filmen Aporfik kombinerer Bratlie naturopptak fra Grønland og Knut Hamsuns oppvekststed Hamarøy med sitt eget forsøk på å gjøre rede for hva som tilføres og hva som trekkes fra i den grønlandske oversettelsen av Pan. Arbeidet blir en studie av de ofte vaklende forbindelsene mellom det vi opplever som evig og allerede gitt – naturen – og verktøyet vi har for å beskrive det. I Colloquium konverserer kunstneren på gebrokkent italiensk med en innfødt romer – en samtale som så er blitt dubbet til klassisk latin. Dubbingen, som er et vanlig grep i mange land for å gjøre film og tv mer forståelig, løper her et dødt språks ærend.

 

Mercedes Mühleisens arbeid tar utgangspunkt i to reiser; den ene til Sotahjørnet på Vålerenga, den andre til et bibliotek i Death Valley i California. Tettstedet Shoshone består av et veikryss i det karrige ørkenlandskapet, omringet av en bensinstasjon, en provisorisk gravlund og en campingplass. I en vogn på campingplassen befinner det seg et ubetjent og tilsynelatende glemt bibliotek. Boksamlingen består av etterlatte bøker, hovedsakelig innenfor pulp- og kiosklitteratur-sjangeren. Mühleisen reiste til biblioteket for å bruke innholdet som ledsager og samtalepartner opp mot sitt arbeid til Roaming. Ord og setninger ble stjålet, omformet og utvannet, og brukt som utgangspunkt for å skrive en skulpturell historie av brutte narrativer. Resultatet av denne prosessen – en utendørs  installasjon – vises på Sotahjørnet, en forlatt tomt på Vålerenga. Publikum kan komme og gå som de vil gjennom hele utstillingsperioden – eller så lenge skulpturene holder stand mot elementene.  

 

Joar Nango har i lang tid interessert seg for rollen arkitektur og design har spilt i storstilte tvangsflyttinger av urbefolkningsgrupper – fra samfunnene og bosetningene de selv hadde skapt, til statlig tegnede boligblokker og landsbyer. Arbeidene som vises i Roaming er utdrag fra dette kunstnerisk forskningsarbeidet, som fremdeles er under utvikling og som trekker på et nettverk av samarbeidspartnere fra ulike fagdisipliner. Sentralt står arkitekturens rolle i kolonialistisk aktivitet og global politikk. Blant verkene finner vi en hengekøye, vevd av en gruppe colombianske vevere på bakgrunn av fasadetegningene for en blokk danske myndigheter bygde for å huse grønlandske urinnvånere på 1950- og 1960-tallet.

 

Apichaya Wanthiang har, i stedet for fysiske verk, planlagt en rekke workshoper gjennom utstillingsperioden, hvor inviterte deltakere vil eksperimentere seg frem til det Wanthiang kaller «praksismodeller»: alternative strukturer for utveksling av kunnskap. I en åpen workshop vil publikum så inviteres til å prøve ut disse modellene. Sammen utgjør dette verket B̂ān # 1 Practice Models.. B̂ān er ordet for «hjem» eller «landsby» nordøst i Thailand, og brukes som et prefiks for det som gjør et samfunn til et samfunn. I et langsiktig perspektiv vil workshopene legge grunnlaget for en kunstskole Wanthiang ønsker å åpne i Bangkok. Målet er å finne fram til praksismodeller som kombinerer tradisjonelle læringsverktøy, som å skrive og å debattere, med mer uvanlige metoder, som sang og rollespill. Wanthiangs inviterte deltagere er forskere, kunsthistorikere, kuratorer, arkitekter og kunstnere fra fem ulike land. 

 

Kunstnerne i Roaming er juryert inn av UKS Jury. Utstillingen er kuratert av Johanne Nordby Wernø og gjennomført med Agatha Wara som gjesteprodusent. Roaming er laget med støtte fra Kulturrådet, Norske Billedkunstnere og Billedkunstnernes Vederlagsfond. Det kunstnerdrevne initiativet Louise Dany holder til i Neuberggata 5a på Majorstua. LD skifter mellom å være en salong for samtale og vertskap for andre initiativer og institusjoner. I denne utstillingen er de medarrangør for den delen som vises her.

 

For høyoppløselige bilder og annen informasjon, ta kontakt med:

Maria Horvei,

kommunikasjonsansvarlig

(+47) 480 36 708

m.horvei@uks.no 

Pressemelding fra UKS 

14. april 2016 

 

MUNCHMUSEET OG UKS PRESENTERER:

AMELIA BEAVIS-HARRISON OG HANNE RAMSDAL/REBEKKA NYSTABAKK

 

Amelia Beavis-Harrison og duoen Hanne Ramsdal & Rebekka Nystabakk er valgt ut til Munchmuseet og Unge Kunstneres Samfunds felles kunstprosjekt.

 

Arbeidene til Beavis-Harrison og Ramsdal/Nystabakk vil presenteres i Bydel Gamle Oslo, i midlertidige rom eller uterom. Samarbeidet er en del av satsningen Munchmuseet i bevegelse.

 

Gjennom en åpen utlysning har Munchmuseet og UKS invitert kunstnere til å presentere forslag til kunstprosjekt i Bydel Gamle Oslo. Det ble sendt inn 57 søknader. Juryen besto av UKS’ jury og kurator ved Munchmuseet, Natalie Hope O’Donnell.

 

Juryen valgte to søknader fra tre kunstnere med erfaring fra både billedkunst- og scenekunstfeltet. Kuratorer for prosjektet er Johanne Nordby Wernø (UKS) og Natalie Hope O’Donnell (Munchmuseet).

 

Samarbeidsprosjektet åpner for publikum i november/desember 2016.

 

– Amelia Beavis-Harrison er en ung, spennende kunstner som jobber performativt ut ifra tekst. Et skriveverksted i regi av Hanne Ramsdal og Rebekka Nystabakk blir utgangspunkt for arbeidene publikum vil få oppleve. Vi mener at samspillet mellom Beavis-Harrisons performative billedkunstuttrykk og Ramsdal/Nystabakks tekstproduksjon kan bli veldig interessant, og gleder oss til å realisere prosjektene sammen med kunstnerne, sier Hope O ́Donnell.

 

– Kunstnerne tok utfordringen om å la søknadsprosjektene deres presenteres i samspill med hverandre, på strak arm. Juryen og institusjonene er strålende fornøyde med valget, og publikum kan glede seg til en kunstnerisk og kuratorisk overraskelse i offentlig rom mot årsskiftet, sier Wernø.

 

OM KUNSTNERNE:

 

Hanne Ramsdal & Rebekka Nystabakk

Hanne Ramsdal (f. 1974) er utdannet litteraturviter fra Universitetet i Oslo og tar for tiden en master i teater ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun debuterte med romanen «Jeg lukket døren bak ham da han gikk» på Gyldendal Forlag i 2006. Siden har hun jobbet med tekst for litteratur, scene, film og kunst. Hun driver også teaterkompaniet Treverket sammen med to skuespillere, og har erfaring innen produksjon og regi, samt ledelse av skriveverksteder.

 

Rebekka Nystabakk (f. 1984) er utdannet skuespiller ved Akademi for scenekunst i Fredrikstad og Kunsthøgskolen i Oslo. Etter ferdigstilt utdanning var hun med på å starte teaterkompaniet REBEKKA/HUY sammen med Huy Le Vo, som blant annet har stått bak forestillingene «Happy Birthday Putin» og «Apokalypse da». De siste årene har hun vært tilknyttet Hålogaland Teater i Tromsø. Rebekka har i tillegg til å jobbe som skuespiller også jobbet med prosjektutvikling, tekst og regi. www.rebekkahuy.no

 

Samarbeidet mellom Rebekka og Hanne startet med prosjektet «22/7» ved Kunsthøgskolen i Oslo, et scenekunstprosjekt med utgangspunkt i hendelsene 22. juli 2011. I 2014 gjennomførte de en skrive-workshop i Tromsø Fengsel. Resultatet ble en tekstutstilling i fengselet, hvor både de innsatte og de ansatte fikk møte tekstene.

 

Amelia Beavis-Harrison

Amelia Beavis-Harrison (f. 1986) er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Kunstakademiet. Som kunstner utforsker hun performance i grensesnittet mellom teater og skulptur; et sted hvor objekter kan bli båret som kostymer, bevege seg som skuespillere eller bli del av en teaterscenografi.

 

De siste årene har Amelia jobbet med ulike historiske hendelser som hun gjør politisk aktuelle. Hennes to år lange forskningsprosjekt på hekseprosessene i Nord-Norge, for eksempel, resulterte i en serie med arbeider som trekker paralleller mellom de historiske hekseprosessene og samtidens «heksejakt» på mennesker fra minoritetsgrupper, asylsøkere og ytringsfrihetsforkjempere.

 

Amelia har opptrådt både nasjonalt og internasjonalt. I 2016 deltok hun på utstillinger i Mumbai og New Delhi, og skal delta på turné-utstillingen «Arctic Hysteria» som vises i St. Petersburg og New York. I tillegg til sin egen kunstneriske praksis driver Amelia den nomadiske kunstplattformen Kunst Vardø, som hun initierte i 2015. www.ameliabeavisharrison.com / www.kunstvardo.com

 

 

OM INSTITUSJONENE:

 

Munchmuseet i bevegelse

Munchmuseet i bevegelse er et storstilt program for kunst som strekker seg over fire år med oppstart våren 2016. De kommende årene vil publikum få oppleve en rekke midlertidige samtidskunstprosjekter i aksen mellom det nåværende museet på Tøyen og det nye museet i Bjørvika. Munchmuseet i bevegelse består av to deler: Midlertidige kunstprosjekt av yngre kunstnere i ulike rom (også uterom) i Bydel Gamle Oslo, og visningen av Stenersensamlingen på Kunsthall Oslo i Bjørvika.

 

Formålet med det mobile utstillingsprosjektet er å videreføre Stenersenmuseets arbeid med samtidskunst og vise Stenersensamlingen i en serie poengterte utstillinger i samarbeid med Kunsthall Oslo. Munchmuseet vil med dette allerede nå prege kultur- og kunstscenen i nabolaget. Samtidskunstprosjektene i 2016 er lokalt forankret og preget av dialog med ulike institusjoner og aktører i området Munchmuseet beveger seg gjennom – fra Tøyen til Bjørvika. munchmuseet.no/munchmuseet-i-bevegelse

 

UKS

Unge Kunstneres Samfund er en riksdekkende medlemsorganisasjon for kunstnere og et galleri for samtidskunst i Oslo. UKS ble grunnlagt i 1921. Foreningen skal på sikt inn i nye, permanente lokaler, og temaet byutvikling står høyt på agendaen i året som kommer. I perioden tilbyr de kunstproduksjoner i offentlig rom, off-site og/eller i samarbeid med andre aktører, samtidig som det nye, midlertidige hovedkvarteret i St. Olavs gate 3 fungerer som samlingspunkt og arrangementslokale. www.uks.no

 

Nedlastbar PDF finner du her

 

ENGLISH:

Munchmuseet and UKS present:
Amelia Beavis-Harrison and Hanne Ramsdal/Rebekka Nystabakk

 

Amelia Beavis-Harrison and the duo Hanne Ramsdal and Rebekka Nystabakk have been selected after Munchmuseet and UKS's open call.

 

Works by Beavis-Harrison and Ramsdal/Nystabakk will be presented in Bydel Gamle Oslo (the borough of Old Oslo), in public space or temporary indoor spaces in the area. The collaborative art project is a part of Munchmuseet on the Move.

 

Munchmuseet and UKS issued an open call inviting artists to submit proposals for art projects in Bydel Gamle Oslo. 57 submissions were assessed by a jury made up of UKS’ jury and Munchmuseet’s curator Natalie Hope O’Donnell.

 

Two proposals by three artists with extensive experience across the visual and performing arts were selected. The curators for the project are Johanne Nordby Wernø (UKS) and Natalie Hope O’Donnell (Munchmuseet).

 

The project will open in November/December 2016.

 

— Amelia Beavis-Harrison has an exciting performative practice, which often draws on existing textual material. A writing workshop initiated by Hanne Ramsdal and Rebekka Nystabakk will provide the point of departure for different public presentations of new work. Beavis-Harrison’s performative approach and Ramsdal/Nystabakk´s text production makes for a dynamic combination, and we look forward to developing these projects with the artists, says Hope O’Donnell.

 

— The artists have embraced this challenge and are happy to let their projects be presented jointly. The jury and institutions are very pleased with this outcome, and audiences can look forward to the presentation of these artworks in Bydel Gamle Oslo around the New Year, says Wernø.

 

ABOUT THE ARTISTS:

 

 

Hanne Ramsdal/Rebekka Nystabakk

Hanne Ramsdal (b. 1974) holds a degree in Literature from the University of Oslo and is currently undertaking an MA in Theatre at the Oslo National Academy of the Arts. She debuted as a novelist with «Jeg lukket døren bak ham da han gikk» (Gyldendal Forlag) in 2006. Since then, Ramsdal has produced text for theatre, film, literature and art. Ramsdal also runs the theatre company Treverket with two actors, and has experience as a producer, director and writing workshop manager.

 

Rebekka Nystabakk (b. 1984) studied Acting at the Academy of Dramatic Arts in Fredrikstad and the Oslo National Academy of the Arts in Oslo. Upon graduating, she formed the theatre company Rebekka/Huy with Huy Le Vo. The duo are behind such shows as «Happy Birthday Putin» and «Apokalypse da». In recent years, Nystabakk has been working at Hålogaland Theatre in Tromsø. In addition to working as an actor, she has worked with project development, text production and directing. www.rebekkahuy.no

 

The collaboration between Ramsdal and Nystabakk started with the project «22/7» at the Oslo National Academy of the Arts, a dramatic arts piece based on the incidents on July 22, 2011. They conducted a writing workshop at Tromsø prison, which culminated in an exhibition of texts in the prison for both inmates and staff.

 

Amelia Beavis-Harrison

Amelia Beavis-Harrison (b. 1986) holds a degree from the Academy of Fine Art in Oslo. As an artist, she is exploring performance as a transitional medium between theatre or sculpture where objects can be worn as costumes, moved as actors, or borrow from theatrical staging.

 

Over the past few years Beavis-Harrison has been working with a variety of historical situations that she has attempted to make politically contemporary. Her two year long research project into the witchcraft trials in Northern Norway concluded in a series of works that attempted to make parallels between the historical witchcraft trials and the contemporary witch hunt against people in minority groups, those seeking asylum or working with freedom of information.

 

Beavis-Harrison has performed and exhibited internationally, predominantly in Norway and the UK. In 2016 she has participated in exhibitions in Mumbai and New Delhi, and will be part of the touring exhibition «Arctic Hysteria» which will travel to St Petersburg and New York. As well as being an artist Beavis-Harrison initiated and runs the nomadic art platform Kunst Vardø, which was established in 2015. www.ameliabeavisharrison.com / www.kunstvardo.com

 

 

ABOUT THE INSTITUTIONS:

 

Munchmuseet on the Move

Munchmuseet on the Move is a four-year, off-site curatorial project (2016-2019). Munchmuseet on the Move consists of two parts: a series of contemporary art commissions, shown in the area between the current Munch Museum at Tøyen and the new museum, currently under construction on the waterfront of Bjørvika; and a series of exhibitions connected to the Stenersen Collection of paintings, drawings and prints, curated and organised by Kunsthall Oslo at a new gallery on Dronning Eufemias gate.

 

The aim of the contemporary art programme is to establish relationships with the neighbourhoods the Munch Museum will be moving through towards the opening of the new museum, a mile down the road from its current location at Tøyen, in 2020. The art projects in 2016 are locally anchored in Bydel Gamle Oslo, and characterised by dialogue with the existing art scene in the area. munchmuseet.no/munchmuseet-i-bevegelse

 

UKS

Unge Kunstneres Samfund (UKS) is a national membership organization and a gallery for contemporary art. The institution was founded in 1921. UKS is currently planning a relocation to a new, permanent exhibition space. City development is high up on the agenda for UKS in the year to come, and while the search continues UKS will be exhibiting in public spaces, off-site and/or in collaboration with other key players. In the meantime the new, temporary HQ in St. Olavs gate 3 will serve as a meeting point and event space.

www.uks.no

 

Downloadable PDF here

Pressemelding fra UKS 

14. februar 2016 

 

RUBEN STEINUM NY STYRELEDER I UKS 

 

UKS Årsmøte gikk av stabelen i helgen og ikke uventet ble Ruben Steinum valgt inn som ny styreleder i Unge Kunstneres Samfund. Vi takker Marianne Hurum for fabelaktig innsats de siste fire årene. 


Steinum er utdannet billedkunstner fra Kunstakademiet i Oslo og sitter også som styremedlem i NBK. Som nestleder i UKS’ styre har han blant annet jobbet med UKS Håndbok, fagpolitisk påvirkningsarbeid, høringer og innspill, revidert UKS' vedtekter og arbeidet med bedring av organisasjonsstrukturen (ref. handlingsplan). 

Vi gratulerer Ruben, det nye styret og nominasjonskomiteen! 

 

 

UKS Styre 2016:

 

Ruben Steinum 
Kenneth Varpe
Kjersti Solbakken
Sille Storihle
Marthe Elise Stramrud
Trond Hugo Haugen
Silje Linge Haaland

Varamedlemmer: 
Line Anda Dalmar
Fredrik Berberg 


UKS Nominasjonskomité 2016:

Camilla Fagerli
Magnhild Øen Nordahl 
Jon Benjamin Tallerås 

 

———————————————————

For mer informasjon, kontakt: 

 

Thea Urdal, kommunikasjonsansvarlig 

(+47) 93 26 26 03

t.urdal@uks.no

Pressemelding fra UKS 

10. februar 2016

 

KUNSTNERISK PROGRAM FOR 2016:

UKS BOLTRER SEG I BYROMMET

 

2016 byr på to store UKS-utstillinger som kurateres i eksterne settinger rundt om i Oslo. Institusjonen skal med tiden inn i nye lokaler, og temaet byutvikling er en rød tråd også i utstillingsprogrammet.

 

Unge Kunstneres Samfund flyttet i oktober 2015 til midlertidige lokaler i St. Olavs gate 3, og skal i perioden fremover søke etter permanente lokaler. I mellomtiden vil den større kunstneriske programmeringen fungere off-site.

 

Vi er stolte over å kunne presentere årets to store produksjoner.

 

Gruppeutstilling — tittel TBA

16. september — 16. oktober

 

Allerede i april 2015 begynte UKS å ta byen i bruk – da med performanceforestillinger i den gamle Telegrafbygningen i Kvadraturen. I 2016 gjør vi ytterligere innhugg i byrommet, og først ut er en større gruppeutstilling i september, som vises på flere ulike steder sentralt i Oslo.

 

Syv kunstnere ble i fjor tildelt UKS’ Reisestipend og har siden reist til så forskjellige steder som Kenya, Mongolia og Grønland. Med tildelingen fulgte en invitasjon til deltagelse i en av årets største satsninger. Kunstnerne er:

 

Emma Brack (f. 1982). Reiste til La Gomera på Kanariøyene med

reisestipendet fra UKS.

Sigbjørn Bratlie (f. 1973). Reiste til Grønland.
Joar Nango (f. 1979). Reiste til Ulan Bator i Mongolia.

Ragna Bley (f. 1986). Reiste til Nairobi i Kenya.
Bjarne Bare (f. 1985). Reiste til Ohio i USA.
Apichaya Wanthiang (f. 1987). Reiste til Bankgkok og Istanbul.

Mercedes Mühleisen (f. 1983). Reiste til Mojave-ørkenen i USA. 

 

Prosjektet åpner for publikum 16. september og får sin finissage med årets Oslo Art Weekend, 14.-16. oktober.

 

Utstillingen er juryert av UKS Jury, og kuratert av Johanne Nordby Wernø med Agatha Wara som gjesteprodusent.

   

Stort samarbeid med Munchmuseet

Ultimo 2016 — Primo 2017

 

UKS presenterer mot slutten av året et utstilingsprosjekt i samarbeid med Munchmuseet. Institusjonene søker for tiden forslag til kunstprosjekt som skal finne sted i bydel Gamle Oslo i midlertidige rom eller uterom. Kunstner annonseres etter at UKS Jury med Munchmuseets kurator Natalie Hope O’Donnell har avsluttet sin juryering i mars.

 

Samarbeidet er ett av flere elementer som inngår i museets prosjekt Munchmuseet i bevegelse (2016-2019), der man jobber med yngre kunstnerskap i bydel Gamle Oslo – området museet beveger seg gjennom i flytteprosessen fra Tøyen til Bjørvika. 

 

Ut over de to større produksjonene vil St. Olavs gate 3 tjene som samlingspunkt og arrangementslokale for mindre programposter som annonseres løpende. Først ut:

 

Årspiel - oppvarming til UKS årsmøte 

10. mars, 19.00 — 22.00

 Ivana Králíková: «Broken Ice Inn»

St. Olavs gate 3, Oslo

 

———————————————————

For mer informasjon, kontakt: 

 

Thea Urdal, kommunikasjonsansvarlig 

(+47) 93 26 26 03

t.urdal@uks.no

Pressemelding fra UKS 

16. oktober 

 

KREATIVT NABOSKAP MED FORNYET STØTTE 

Samarbeidsprosjektet Kreativt Naboskap fortsetter, nå også med støtte fra Oslo kommune.

 

 

Unge Kunstneres Samfund, Fotogalleriet, Forbundet Frie Fotografer og 0047 går denne høsten inn i en ny og konkluderende fase i sitt prosjekt for å undersøke muligheten for en samlokalisering i Oslo. Prosjektet kom til i 2013 som en direkte respons på det stadig tøffere eiendomsmarkedet i Oslo, og har som målsetning å finne løsninger på hvordan det uavhengige kulturfeltet kan ta del i den videre bytutviklingen.

 

Prosjektet mottok i høst fornyet finansiering, nå også fra Oslo Kommune ved Kulturetaten. Prosjektet mottar allerede kulturnæringsmidler fra Kulturrådet.

 

— Støtten bekrefter at kommunen er opptatt av kulturfeltets endrede rolle i byutviklingen, og anerkjenner Kreativt Naboskaps tenkning rundt nye forvaltningsmodeller av rom for kunst i rasktvoksende byer som Oslo, sier Espen Røyseland, gruppens prosjektleder og styrenestleder i 0047.

 

Kreativt Naboskap ønsker å delta aktivt i debatten om Oslos utvikling som kulturby i fremtiden. I publikasjonen «Kreativt Naboskap — En mulighetsstudie i samlokalisering av UKS, 0047, Fotogalleriet og Forbundet Frie Fotografer» fra 2014 presenterer vi samlokaliserings-ambisjonen i detalj og gir en analyse av byutviklingstendenser i Oslo som vil få stor innvirkning for det uavhengige kulturfeltet på sikt. Vårt mål er at publikasjonen skal være relevant for feltet og  politikere, og ikke bare for de fire involverte aktørene. Gruppen lanserer 16. oktober en egen Facebook-side hvor samtlige av prosjektets individuelle partene bidrar. Her holder vi presse og interessenter informert om prosjektets prosess og fremskritt, og involverer oss aktivt i fagpolitiske diskusjoner knyttet til kultur og byutvikling.

 

— Vi har tidligere etterlyst en tydeligere strategi for byens kulturfelt fra det sittende Byrådet i Oslo. Vi er derfor spent på resultatene av byrådsforhandlingene som nå foregår, og ønsker oss en tett dialog fremover med det kommende byrådet på hvordan Oslo kan beholde og videreutvikle sin identitet som kulturby fremover. Forhåpentligvis kan noe av kunnskapen fra Kreativt Naboskap komme til nytte i dette bildet, sier Espen Røyseland.

 

Kreativt Naboskaps videre arbeid vil bli presentert i en publikasjon våren 2016

 

Kreativt Naboskap: bakgrunn

Alle de fire aktørene i prosjektet er på vei ut av lokalene de i en årrekke i har holdt til i – noen som følge av en varslet leieprisøkning, andre fordi lokalene skal rives for å legge til rette for nybygg med høyere kommersiell utnyttelsesgrad.

 

Aktørene er representanter for den uavhengige og ikke-kommersielle delen av Oslos samtidskunst- og arkitekturscene, som utgjør et viktig bindeledd mellom de store formidlingsinstitusjonene, de kommersielle galleriene og utdannelsesinstitusjonene.

 

— I stedet for å passivt la seg tvinge ut av byen, går Kreativt Naboskap proaktivt til verks og ser på muligheten for å skape et helt nytt sted i Oslo. Samlet kan vi representere en ny, tverrfaglig arena som bringer sammen den unge samtidskunst-, arkitektur- og fotokunstscenen til ett nytt kraftsenter, sier Espen Røyseland.

 

----

 

For mer informasjon, kontakt Kreativt Naboskap:

 

Pressekontakt: Thea Urdal, t.urdal@uks.no / 932 62 603

Prosjektleder: Espen Røyseland, espen@transborderstudio.com / 975 08 588

 

www.facebook.com/kreativtnaboskap

----

 

Kontaktpersoner ved institusjonene:

 

Daglig leder, UKS:

Johanne Nordby Wernø, j.werno@uks.no / 924 30 892

 

Kunstnerisk leder, Fotogalleriet:

Stephanie von Spreter, stephanie@fotogalleriet.no / 401 62 738

 

Styreleder, Forbundet Frie Fotografer:

Katinka Maraz, styreleder@fffotografer.no / 93047530

 

 

 

 

Pressemelding fra UKS

7. oktober 2015 
 
 
USERIØS «SATSNING» PÅ KUNSTNERØKONOMI I FORSLAG TIL STATSBUDSJETT
 

ARBEIDSSTIPENDER

I sitt forslag til statsbudsjett for 2016 skriver Kulturdepartementet at det er et mål å bedre kunstnerøkonomien. De hevder at de følger opp utredningen Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015), som avdekket de visuelle kunstnernes overraskende dårlige lønnsvilkår. UKS anerkjenner de nye tiltakene i budsjettet, 5,5 millioner til kunsthaller og 2 nye millioner til utstillingshonorar, men de representerer ikke noe tilfredsstillende grep for å bedre kunstnernes økonomi. Hovedproblemet er at regjeringen ikke følger opp behovet for en betydelig justering av arbeidsstipendene.

 

— Tallene i forslaget vitner ikke om en reell satsning på de visuelle kunstnerne. En styrking av de statlige arbeidsstipendene på 5000 kroner i året, det vil si 416 kroner i måneden, anser vi som useriøst, sier Marianne Hurum, styreleder i UKS.

 

Det er en lang kulturpolitisk tradisjon i Norge for å tilrettelegge for kunstproduksjon gjennom kunstnerstipend, tidligere kalt både diktergasje og kunstnerlønn. Arbeidsstipendene i sin nåværende form er en kulturpolitisk stolthet for landet og en grunnmur i det norske kunstlivet. Da de statlige arbeidsstipendene ble opprettet på sekstitallet, tilsvarte de omlag 80 prosent av en normal inntekt. I dag tilsvarer de omlag 40 prosent. UKS mener det er opplagt at disse ordningene må styrkes for å bedre kunstnernes kår.

 

— Små endringer og fravær av drastiske kutt  kan ikke regnes som noen «satsning» på kunstnerøkonomi. Det er bred enighet om at det visuelle kunstfeltet har vært underfinansiert i en årrekke.  I regjeringens egen kulturplattform sier de at de vil satse på utøverne, men dagens forslag er tomme ord, sier Hurum.

 

KUNSTNERASSISTENTORDNINGEN

UKS’ andre fanesak er Kunstnerassistentordningen, som i fjor ble lagt inn på det alternative statsbudsjettet til Kristelig Folkeparti med en prislapp på 6 millioner kroner. Den ble også godt mottatt i Familie- og kulturkomiteen, blant annet hos Arbeiderpartiet og Høyre. Ordningen er utviklet av UKS, og vil gi en nyutdannet kunstner inntekt fra å jobbe i 50 prosent assistentstilling for en mer etablert kunstner. Vi stiller oss uforstående til hvorfor dette svært kostnadseffektive forslaget ikke følges opp i år.

 

— Fraværet av satsning på Kunstnerassistentordningen antyder at kulturminister Thorhild Widvey ikke tar på alvor de økonomiske og sosiale utfordringene visuelle kunstnere møter. Widveys kjente idé om «frihet» er fremdeles uklar for oss, og fører i alle fall ikke til økt økonomisk frihet for de som produserer kunsten, sier Hurum.

 

 

Kontaktperson:

Thea Urdal, kommunikasjonsansvarlig i UKS

(+47) 932 62 603 / t.urdal@uks.no

 

Marianne Hurum, styreleder i UKS

(+47) 943 94 103 / m.hurum@uks.no

 

 

 

UKS presiserer 

8. oktober 

 

Vi beklager på det sterkeste at det ved en inkurie snek seg inn en feil i UKS’ pressemelding om statsbudsjettet for 2016.
Vi skrev:
 
”UKS’ andre fanesak er Kunstnerassistentordningen, som i fjor ble lagt inn på det alternative statsbudsjettet til Venstre og Kristelig Folkeparti med en prislapp på 6 millioner kroner.”
 

 

Det riktige skal være at Kunstnerassistentordningen kun ble lagt inn på det alternative statsbudsjettet til Kristelig Folkeparti. 

Pressemelding fra UKS

19. mars 2015

 

NY UTSTILLING PÅ UKS

 

IN SEARCH OF AN AUTHOR

Kate Berlant (US), Neil Doshi (US), Sara Eliassen (NO), Alicia Frankovich (NZ), Roderick Hietbrink (NL)

 

Kuratert av Chiara Giovando og Andrew Berardini

 

26. mars – 26. april 2015

Åpning 26. mars kl. 19.00 I Kate Berlant live kl. 20.00

 

Last ned pressemelding som .pdf her! 

For English version, please scroll down!

 

Dette er et fiktivt samarbeid. På en måte.

 

Unge Kunstneres Samfund er stolte av å presentere den internasjonale gruppeutstillingen In Search of an Author, kuratert av Chiara Giovando og Andrew Berardini. I utstillingen blir kunstnerne karakterer i et drama de selv skaper underveis, idet en komiker, en designer, en filmskaper, en maler samt to mer vanskelig klassifiserbare kunstnere møtes i et kunstgalleri i Oslo. Forviklinger følger (håper vi), i det avsluttende kapittelet av UKS’ vinterprogram 2015 og siste akt av institusjonens gjestespill i lokalene på Tullinløkka. 

Med Luigi Pirandellos skuespill Six Characters In Search of an Author fra 1921 som en løs ramme, har kuratorene tenkt ut en fortelling og invitert ulike aktører til å innta roller i den. Galleriet forvandles til teaterkulisser, som vi håper vil synliggjøre både de fysiske strukturene og de fiktive aspektene ved en white cube. I denne spesielle konteksten arbeider de nylig frigjorte karakterene sammen med, og mot, hverandre, for å skape den spenningen og gleden som en god forestilling krever. 

I Pirandellos opprinnelige skuespill blir karakterene og deres uhyggelige familedrama forlatt av forfatteren. Karakterene gjør opprør mot sin egen forfatter, og begir seg ut for å finne en regissør og skuespillere som kan fremføre deres fortelling. Men skuespillerne innfrir ikke karakterenes forventninger, og regissøren er dypt frustrert over hele gjengen. Det ender i tragedie – eller komedie, alt etter din sans for det melodramatiske. Gjennom det hele er publikum, som denne dansen utspiller seg for, selv fanget spennet mellom det fiktive og det virkelige.

 

Vi, kuratorene, vil kanskje kalle utstillingen metafiktiv – en selvbevisst fritak fra tradisjonen, et forsøk på å synliggjøre de lagene vi skaper noe utfra, med utgangspunkt i det imaginære, men tydelig manifestert i virkeligheten, med alle tøylesløse tilfeldigheter og tilfeller av medforfatterskap som former tilværelsen. Vi foretrekker i alle fall at du ser det på denne måten, og at du kanskje til og med finner en dæsj med mening i utstillingens halvtrygge halvfortelling.  

 

Her ser vi alle på oss selv som medspillere. Kuratorene legger til rette som best de kan, for så å åpne opp for tilfeldigheter, forandring og medforfatterskap.

 

Som mange gode skuespill, spiller vårt seg ut over tre akter. Den første er allerede over: vi har tenkt ut utstillingen, funnet en plass hvor den kan formes og invitert et ensemble av karakterer. Andre akt starter så snart karakterene ankommer Oslo. Hva de vil gjøre deretter er opp til dem, men vi har litt å gå etter: 

 

Lucy Stein vil kanskje male ville, okkulte orgier. Roderick Hietbrink, som også er produksjonsansvarlig for UKS, ser ut til å være en utmerket tekniker, men en vanskelig kunstner. Alicia Frankovich vil gjøre private kropper offentlige. Sara Eliassen vil antakelig vise en film hvor protagonisten fortaper seg i en historie av cinematiske fortellinger. Neil Doshi vil designe det hele, og ta pulsen på publikums reaksjoner i en fokusgruppe. Kate Berlant vil prøve å få oss til å le. 

 

Åpningskvelden er en pause. Karakterene skriver tredje akt, og avslutter historien slik de selv ønsker. Det ender i tragedie – eller komedie, alt etter din sans for det melodramatiske.

 

– Chiara Giovando og Andrew Berardini. 

 

ROLLEBESETNING

 

Kate Berlant (US) er en eksperimentell komiker, som opptrer over hele USA og ved festivaler som New York Comedy Festival og SXSW. Hun ble nylig portrettert i The New York Times som en «magnetic improvisational comic». Time Out New York kåret henne i 2012 til en av sine «Top Three Comics to Watch», samme år som Comedy Central kåret henne til en av sine «Comics to Watch». Reggie Watts trakk Berlant frem som en av sine «Top Ten Stand-up Comedians» i Time Out London. 

 

Neil Doshi (US) er en designer som bor og arbeider i Joshua Tree, California. Han står bak det prisvinnende stedsprosjektet «Connections», har undervist ved OTIS College of Art ved Pasadena Design Center og har hatt residencyopphold ved Mont Alvo Center for Art. 

 

Sara Eliassen (NO) er en Oslo-basert kunstner og filmskaper. Eliassen har en MFA i «experimental filmmaking» fra San Fransisco Art Institute, og var studio fellow ved The Whitney Museum’s Independent Study Program i 2011. Filmene hennes har blitt vist ved en rekke internasjonale filmfestivaler, inkludert Venice Film Festival, International Film Festival Rotterdam og Sundance Film Festival. 

 

Alicia Frankovich (NZ) er en kunstner som bor og arbeider i Berlin. Blant hennes nylige soloutstillinger finner vi Today This Technique Is the Other Way Around, Kunstverein Hildesheim (2013), Bodies and Situations, Starkwhite, Auckland (2012) og Gestures, Splits and Annulations, Künstlerhaus Bethanien, Berlin (2011). Frankovich har vist performancer ved bl. a. 12th Swiss Sculpture Exhibition: Le Mouvement: Performing the City, Biel/Bienne (2012), Tophane-I Amire Gallery, Istanbul (2013) og Frankfurter Kunsterverein (2012).

 

Roderick Hietbrink (NL) er en kunstner som bor og arbeider i Oslo og Amsterdam. Han arbeider hovedsakelig med video, performance og installasjon. Hietbrinks arbeider er vist i solo- og gruppeutstillinger ved bl. a. Museum Bojimans van Beuningen, Rotterdam, Centre Pompidou, Paris,  De Appel, Amsterdam, Stedelijk Museum Amsterdam og den 5. Moskva-biennalen. 

 

Lucy Stein (GB) er en London-basert maler, med interesse for bl.a. britisk modernistisk maleri, feministisk teori- og litteratur. Blant hennes nylige soloutstillinger finner vi Gregor Staiger, Zürich (2013), Orgasms in Hell, Galerie Martin Van Zomeren, Amsterdam (2012) og Manderley, Gimpel Fils, London (2012). Stein er siden januar 2015 artist in residency ved Tate St. Ives. 

 

 

Alle utstillinger på UKS er juryert av UKS Jury. In Search of an Author er en del av UKS vinterprogram 2015. Utstillingen er støttet av Fritt Ord og Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK). Takk til Kulturstyrelsen (Danish Agency for Culture) og Comfort Hotel Grand Central. 

 

UKS holder påskestengt 2. april – 6. april. 

 

For mer informasjon, kontakt:

 

Maria Horvei, kommunikasjonsansvarlig

(+47) 480 36 708

m.horvei@uks.no

__

 

Press release from UKS

March 19 2015

 

NEW EXHIBITION AT THE UKS

 

IN SEARCH OF AN AUTHOR

Kate Berlant (US), Neil Doshi (US), Sara Eliassen (NO), Alicia Frankovich (NZ), Roderick Hietbrink (NL)

 

Curated by Chiara Giovando and Andrew Berardini

 

March 26 – April 26, 2015

Opening March 26, 19:00 I Kate Berlant live 20:00

 

Download as a .pdf

 

This is a collaborative fiction, sort of. 

 

Unge Kunstneres Samfund is proud to announce the international group exhibition In Search of an Author by curators Chiara Giovando and Andrew Berardini. Here the artists become characters in a drama they make up as they go along. A comedian, a designer, a filmmaker, a painter, and two less easily classifiable artists meet in an art gallery in Oslo, hilarity ensues, or so we hope, in this the final chapter of the UKS winter program 2015 and the curtain closing of the institution’s sojourn at its current space at Tullinløkka.

 

Loosely inspired by the 1921 play Six Characters In Search of an Author by Luigi Pirandello, the curators conceived the story and invited these artists, performers, and practitioners to become characters in it. The gallery turned into a set, we’re hoping to reveal its bones physically as well as the fictions that make up a white cube. These newly freed characters work together and against each other in this particular context to create the necessary tension and delight of any good show. 

 

In Pirandello's play, the author abandons the characters and their lurid, familial drama. The characters overthrow the author, setting out to find a director and actors to tell their tale. The actors dissatisfy the characters. The director is compelled but frustrated with the lot of them. It ends in tragedy, or comedy depending on your sense of the melodramatic. This dance is done to delight an audience, sometimes under the myth that they aren't really there. 

 

We, the curators, might say this exhibition was metafictive, a self-aware dispensation of tradition, an attempt at making visible the layers from which we create, born out of the imaginary but clearly manifested in reality with all the unruly chance and distributed authorship that shapes existence. Or we would prefer you to see it that way, and perhaps even find a dollop of meaning in the half-safety of its half-fiction.

 

Here we see ourselves all as players, the curators set the board as best they can and then open themselves to chance, change and co-authorship. 

 

Like many good plays, ours occurs in three acts. The first has happened: we’ve conceived the show, found a space to nurture it, and invited a cast of characters. The second act happens as the characters arrive to the scene. What they’ll do once assembled in Oslo is up to them, but we have a few clues. 

 

Lucy Stein might paint wild occult orgies. Roderick Hietbrink, also working as the UKS’ production manager, promises to be an excellent technician but a difficult artist. Alicia Frankovich will make private bodies public, blushing in their reveal. Sara Eliassen will likely project a film whose protagonist loses herself into a history of cinematic fictions. Neil Doshi will design it all and gauge the audience’s reactions with a focus group. Kate Berlant will try to make us laugh.  

 

The opening is an intermission. The characters will write Act Three and finish the story however they desire. It will end in tragedy, or comedy depending on your sense of the melodramatic. 

 

- Chiara Giovando and Andrew Berardini

 

CAST OF CHARACTERS

 

Kate Berlant (US) is a comedian performing across the US and in festivals such as the New York Comedy Festival and SXSW.  She was recently profiled by The New York Times as a “magnetic improvisational comic” at the forefront of experimental comedy.  In 2012 she was named by Time Out New York as one of New York City’s “Top Three Comics to Watch” and as one of Comedy Central’s “Comics to Watch.”  Reggie Watts named her as one of his “Top Ten Stand-Up Comedians” in Time Out London.

 

Neil Doshi (US) is a designer based in Joshua Tree, CA. His ongoing site-work project "Connections" received a creative Capital Award, he has taught design at OTIS College of Art, Passadena Design Center and been in residence at Mont Alvo Center for Art.

 

Sara Eliassen (NO) is a filmmaker and artist living in Oslo. Eliassen holds an MFA in experimental filmmaking from San Francisco Art Institute and was a studio fellow at The Whitney Museum’s Independent Study Program in 2011. Her films have played extensively at international film festivals, amongst them Venice Film Festival, International Film Festival Rotterdam and Sundance.

 

Alicia Frankovich (NZ) lives and works in Berlin. Her recent solo exhibitions include: Today This Technique Is the Other Way Around, Kunstverein Hildesheim, Germany, 2013 and Bodies and Situations, Starkwhite, Auckland, 2012. Frankovich has recently presented performances at the 12th Swiss Sculpture Exhibition: Le Mouvement: Performing the City, Biel/Bienne, 2012, The Leonard & Bina Ellen Art Gallery, Montréal, Canada, 2013 and Frankfurter Kunstverein, Frankfurt/ Main, 2012.

 

Roderick Hietbrink (NL) is an artist living in and working in Oslo and Amsterdam primarily with video, performance and installation. Hietbrink´s work has been featured in solo and group exhibitions at Museum Boijmans van Beuningen, Rotterdam; Centre Pompidou, Paris; De Appel, Amsterdam; Stedelijk Museum Amsterdam and the 5th Moscow Biennale. 

 

Lucy Stein (GB) is a London based painter, engaged in the matters of British modernist painting, feminist theory and women’s literature. Her recent solo exhibitions include: Gregor Staiger, Zurich, 2013; Orgasms in Hell, Galerie Martin Van Zomeren, Amsterdam, 2012 and Manderley, Gimpel Fils, London, 2012. Stein is a 2015 artist in residence at Tate St. Ives. 

 

All exhibitions at the UKS are selected by the UKS Jury. The exhibition In Search of an Author is supported by Fritt Ord and Production network for electronic art, Norway (PNEK). Thanks to Comfort Hotel Grand Central and the Danish Agency for Culture. 

 

UKS will be closed for Easter April 2 – April 6. 

 

For more information, please contact:

Maria Horvei, communications officer

(+47) 480 36 708

Pressemelding fra UKS

22. januar 2015

 

NY UTSTILLING I UKS’ PROSJEKTROM

 

LENE BAADSVIG ØRMEN

Dear Darkling

 

29. januar – 15. februar 2015

 

Åpning: 29. januar kl. 18.00

 

Velkommen til årets første utstilling på Unge Kunstneres Samfunds Vinterprogram: Lene Baadsvig Ørmens Dear Darkling.  

 

Den arkeologiske prosessen med å hente skulpturene opp fra jord finner gjenklang i formene selv, som ved første øyenkast kan antyde et slektskap til eldgamle artefakter fra en ukjent kultur, eller minne om sakrale gjenstander Men først og fremst er de preget av en tvetydighet, som ikke setter én mulig tolkning over en annen. De peker mot et ubestemmelig territorium, hvor kunstneren både er skaper og oppdager, og fortid og nåtid dermed smelter sammen. 

 

Utstillingen ledsages av en trykksak med bidrag av Jan Verwoert og Eirik Senje. 

 

Lene Baadsvig Ørmen (f.1984, Fredrikstad, bor og arbeider i Oslo) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen (avd. fotografi), Kunstakademiet i Tallin og Kunsthøgskolen i Oslo (avd. Kunstakademiet). Hun har bl. annet vist soloutstilling ved Another Space (København) og deltatt på gruppeutstillinger ved Auto Center (Berlin), Fat Relic (London) og Podium (Oslo).

 

Utstillingen Dear Darkling er en del av UKS’ vinterprogram 2014/15. I tillegg til sesongens to store soloutstillinger med Marthe Ramm Fortun og Kjersti Vetterstad, byr programmet på boklanseringer, performance, utstillinger av kortere varighet, filmvisning, én fullformats gruppeutstilling (april) og andre events. Programmet er juryert av UKS’ jury og kuratert av Johanne Nordby Wernø. 

 

Dear Darkling er finansiert av UKS og Norsk Kulturråd. 

 

Pressemelding fra UKS

5. desember 2014

 

GJENNOMSLAG FOR KUNSTNERASSISTENTORDNINGEN

 

Unge Kunstneres Samfund (UKS) og Norske Billedkunstnere (NBK) ser med glede at Stortingets familie- og kulturkomité går inn for å innføre en kunstnerassistentordning på neste års budsjett, under Post 86 Talentutvikling. 

 

– Dette er utrolig positivt. Norsk kunstnerpoltikk trenger tiltak som retter seg direkte mot unge, nyutdannede kunstnere, sier Marianne Hurum, styreleder i UKS. 

 

Forslaget om en kunstnerassistentordning er utarbeidet av UKS, og vil gi unge kunstnere muligheten til å jobbe som assistent for en mer etablert kollega. Dette vil lette den svært krevende overgangen mellom studier og yrkesliv for kunstnere, samtidig som etablerte kunstnere vil kunne øke sin kapasitet og effektivisere sitt kunstneriske virke.

 

– Særlig gledelig er det å lese at flertallet i komitéen legger til grunn at ordningens innretning og kriterier skal utarbeides i samråd med kunstnerorganisasjonene. Dette gjør at vi kjenner oss trygge på at ordningen får en utforming i Kulturdepartementet, som gir gjenklang i de behovene billedkunstnerne har i dag, sier Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK).

 

NBK var med på å fremme UKS’ forslag i høstens budsjetthøring, og Tørdal ser kulturkomiteens flertallsinnstilling om å innføre ordningen som en seier for billedkunstnernes fagpolitiske organisasjoner. 

 

– Det ligger betydelige midler i regjeringens talentsatsing, men det har vært vanskelig å se hvordan den vil kunne rette seg mot billedkunsten, sier Marianne Hurum. 

 

– Å satse på en kunstnerassistentordningen vil være et viktig skritt i riktig retning.

 

Kontaktpersoner:

 

Maria Horvei, kommunikasjonsansvarlig ved Unge Kunstneres Samfund (UKS) m.horvei@uks.no / 48036708

Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK)

hilde@tordal.no / 90661074

Pressemelding fra UKS

27. novemer 2014

 

NY UTSTILLING PÅ UKS

 

KJERSTI VETTERSTAD

Quest in Paradise

 

5. desember 2014 – 18. januar 2015


Åpning: 5. desember kl. 19.00.

 

Det forgjengelige står i sentrum for Kjersti Vetterstads Quest in Paradise, årets siste store utstilling i Unge Kunstneres Samfunds midlertidige lokaler på Tullinløkka i Oslo. Utstillingen sprenger seg ut av hovedsalen, og tar i bruk samtlige rom i kjellerlokalene. Gjennom en serie video- og lydinstallasjoner – og en giftig plante – gjør Vetterstad UKS om til et mikrokosmos. Det evige stilles opp mot det uhyre kortvarige, i kretsløpet vi alle er en del av. Samtidig tar kunstneren opp spørsmål ved menneskets forhold til naturen: Er naturen et sted? Er vi noe annet enn natur? Hvordan ville verden sett ut om vi hadde tatt ikke-menneskelige eksistenser på alvor?

 

AGRONAUTEN

En sterk interesse for landskapet og menneskets plass i det naturlige kretsløpet ligger til grunn for Quest in Paradise. Utstillingens hovedverk, den dokumentariske filmen The Agronaut, tar oss med til den spanske regionen Catalonia, hvor Vetterstad over en lengre periode har fulgt Montserrat Canudas Jorba på hennes gårdsbruk og eiendom utenfor landsbyen El Bruc, hvor hun lever en eremittilværelse. Filmens tittel er hentet fra Jorbas eget spøkefulle navn på seg selv, et ordspill på Jasons mytiske argonauter og et nikk til hennes egen rolle som navigatør i landskapet hun lever i og av. Jorbas fortelling om det omkringliggende landskapets historie, om området og menneskene som har befolket det, sidestilles med bilder og fortellinger fra hennes liv på gården – et liv preget av aksept

for mekanismene som former omgivelsene våre. «Vi skal alle tilbake til jorden,» sier hun i filmen. «Også vi er nedbrytbare.»

 

The Agronaut er en tidsreise fra fossilenes tid og inn i fremtiden, slik Jorba ser den for seg. Og nettopp tid er et viktig tema for Quest in Paradise. Gjennom undersøkelsen av det ustadige ved verden vi befinner oss i, beveger verkene seg bort fra en lineær tidsforståelse og mot et mer syklisk perspektiv på tilværelsen. 

 

HVILEFREKVENS

I UKS’ prosjektrom spilles et lydverk bestående av opptak fra en enkelt morgen på Jorbas eiendom. Verket fungerer både som en tidskapsel for en bestemt tid og sted, og som en dokumentasjon av de hverdagslige, stadige gjentakende øyeblikkene som ellers ikke registreres. Det samme kan sies om videoinstallasjonen Prophesies of the Oak som vises i hovedsalen, hvor drivende skyer, en billes dødskamp og det levende, pustende landskapet som tegner seg på en hundekropp dokumenteres. 

 

I dette verket inngår også et lydverk komponert av musikeren Mirejam Shala. I komposisjonen har Shala tatt i bruk binaurale beats som korresponderer med og stimulerer hjernebølgefrekvensene forbundet med blant annet avslapping, minne og dyp søvn. I tillegg er en fjerde frekvens lagt til: den såkalte Shumann-frekvensen, som er navnet på elektromagnetiske pulser av energi som eksisterer på overflaten av jorden og i nedre del av ionosfæren. 

 

Vetterstads verker springer ut av et bestemt område i Catalonia, som i Quest in Paradise er gjenskapt i en ny ramme. Til tross for den tydelige nærværet av en menneskelig protagonist, peker denne kunstneriske rekonstruksjonen på det som ligger utenfor menneskelig kontroll, og som eksisterer uavhengig av oss. 

 

OM KUNSTNEREN

Kjersti Vetterstad (Drammen, 1977; bor og arbeider i Oslo og Drammen) er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen og Konstfack i Stockholm. Sammen med Monica Winther utgjør hun performance-duoen Mor & Jerry. Et annet, nyere samarbeidsprosjekt er Fine Day med Peter Mitterer / Sex Tags. Også bruken av eksperimentell pedagogikk og undervisning på Prosjektskolen i Oslo inngår i hennes kunstneriske praksis.

 

Alle utstillinger på UKS er juryert av UKS Jury og kuratert av Johanne Nordby Wernø. Utstillingen Quest in Paradise er støttet av Norsk kulturråd og Fond for lyd og bilde.  

 

UKS holder julestengt i perioden 22. desember – 5. januar. 

 

For mer informasjon, kontakt:

Maria Horvei, kommunikasjonsansvarlig

(+47) 480 36 708

m.horvei@uks.no 

 

Last ned pressemelding som .pdf.

Pressemelding fra UKS

6. november 2014

 

NY UTSTILLING PÅ UKS

 

ANDREA BAKKETUN, CHRISTIAN TONY NORUM OG PETTER BALLO

Descend along my eyelashes

 

11. november – 16. november 2014

 

Åpning / performance: 11. november kl. 18.00

 

Med samarbeidsutstillingen Descend along my eyelashes inntar Andrea Bakketun, Petter Ballo og Christian Tony Norum UKS over fem dager, hvor de innlosjeres i en fordums dansesal dypt inne i institusjonens labyrintiske midlertidige bygg på Tullinløkka i Oslo. Med speil, dansestenger og garderobeinnretninger som scenografi, presenterer kunstnerne en undersøkelse av performancens logikk og potensial til å fremstå som en egen virkelighet – eller snarere en eventyrverden. 

 

En rekke ulike tidsepoker og karakterer trekkes inn i fortellingen: Utstillingstittelen er hentet fra en gammel amerikansk myte, mens griffen, fabeldyret som skuer utover Tullinløkka fra taket til nabobygget Nasjonalgalleriet, har stått modell for en av utstillingens skulpturer. Skikkelser fra boken Gamle Kristianiaoriginaler fra 1922 har vært med på å forme performancen kunstnerne gjør på åpningskvelden, hvor karakterer som «Grønlands-Ibsen» og «Wergelandsgutten» tolkes med både humor og alvor. Edvard Munch er skyggeaktig tilstede i Christian Tony Norums verk, som tar i bruk tekstiler fra jubileumsutstillingen Munch 150. Tekstilene trekkes over en fjernstyrt garasjeport som lar seg åpne og lukke, og fremkaller den avgrensede flatens muligheter, som fysisk overflate og mental inngangsport. 

 

Andrea Bakketun har konstruert et overdimensjonert strengeinstrument som spennes opp gjennom store deler av rommet. Under åpningskveldens performance får instrumentet rollen som hendelsens dirigent; tilfeldighetene i instrumentets komposisjon danner utgangspunkt for intuitive hendelsesforløp. Petter Ballo bearbeider på sin side den litografiske teknikkens metode i sine lysende tegninger – fremfor å tegne i stein har han risset i de tidligere dansespeilene som befinner seg i rommet og lyssatt dem bakfra. I siderommene til dansesalen presenteres 8mm-filmer av Ballo, med elementer fra performancer kunstnerne har gjort sammen tidligere. 

 

Descend along my eyelashes gransker et vidt spekter av historier, myter og drømmer, som utvikler seg til en sammensatt gjenfortelling. 

 __

 

Gjestekurator for Descend along my eyelashes er Jenny Kinge. Produksjonen er støttet av Norsk Kulturråd. 

 

 

Utstillingen Descend along my eyelashes er en del av UKS’ vinterprogram 2014/15. I tillegg til hovedprogrammets to store soloutstillinger med Marthe Ramm Fortun og Kjersti Vetterstad, bys det her på boklanseringer, performance, utstillinger av kortere varighet, filmvisning og andre events. Programmet er juryert av UKS’ Jury. 

 

Ta kontakt for høyoppløselige bilder fra utstillingen. For mer informasjon, kontakt:

 
Maria Horvei, kommunikasjonsansvarlig
(+47) 480 36 708
m.horvei@uks.no
 

Pressemelding fra UKS

31. oktober 2014

 

UKS’ KUNSTNERASSISTENTORDNING INN PÅ KRFs STATSBUDSJETT

 

Forslaget fra Unge Kunstneres Samfund om å etablere en kunstnerassistentordning, rettet mot unge, nyutdannede kunstnere, er med i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett. Partiet foreslår å sette av 6 millioner i friske midler til ordningen, noe som tilsvarer en fullfinansiering. 

 

– Dette er et kjempepositivt signal fra KrF, som viser at de har vilje til nytenkning og til å gi utøverne i kunstfeltet et skikkelig løft, sier Marianne Hurum, styreleder i UKS.

 

– Å få inn kunstnerassistentordningen på statsbudsjettet vil være et viktig skritt på veien mot en ny og bedre kunstnerpolitikk. Etableringsfasen som kunstner er spesielt krevende, noe som gjør at UKS tror denne ordningen vil ha stor effekt. 

 

Kunstnerassistentordningen går i korte trekk ut på lønne nyetablerte kunstnere for å jobbe som assistent i halv stilling for en mer etablert kollega. UKS mener at ordningen vil bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere, samt styrke fagligheten og kapasiteten, og øke produksjonsmulighetene for begge parter.

 

– For assistenten vil ordningen fungere som en faglig, praktisk og økonomisk løft i overgang mellom studier og yrkesliv. For den mer etablerte kunstneren vil ordningen øke kunstnerens kapasitet og effektivisere det kunstneriske virket, sier Hurum.

 

Hun er svært glad for at samarbeidspartiet KrF ser behovet for målrettede tiltak for billedkunstnere i statsbudsjettet. 

 

- KrF og Venstre var avgjørende for å hindre kuttet i kunstnerstipender som ble foreslått i fjor, og at KrF nå tør å satse på en ny ordning, rettet mot nyetablerte kunstnere, er noe vi applauderer. Satsingen på den enkelte utøver var ikke sterk i regjeringens forslag til budsjett, selv om det ikke finnes tvil om at behovet er der. 

 

Kunstnerassistentordningen er i første omgang tenkt som et toårig prøveprosjekt, hvor 20 unge kunstnere hvert år får anledning til å arbeide som assistent for en mer etablert kollega i ti måneder. 

 

Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett legges frem fredag 31. oktober kl. 12.00.

 

Kontaktpersoner:

Marianne Hurum, styreleder i UKS.

Tlf. 943 94 103

 

Last ned pressmelding som .pdf her!

 

 

 

Pressemelding fra UKS

8. oktober 2014

 

SVAK SATSING PÅ UTØVERE I FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

 

I sitt forslag til statsbudsjett for 2015 understreker Kulturdepartementet at det visuelle kunstfeltet gjennom lang tid har vært lavt prioritert i norsk kulturpolitikk. De peker også på den vanskelige økonomiske situasjonen kunstnere befinner seg i. Unge Kunstneres Samfund (UKS) beklager derfor at ordene i liten grad gjenspeiles i det foreslåtte kulturbudsjettet for neste år.  

 

– I deres egen kulturplattform sier regjeringen at de vil satse på utøverne, men for kunstfeltet er denne satsingen foreløpig ikke reell, sier Marianne Hurum, styreleder i UKS. 

 

Selve grunnmuren i norsk kunstnerpolitikk er arbeidsstipender. Denne posten foreslås økt med to millioner kroner i det foreliggende budsjettforslaget – men disse midlene vil være øremerket kritikere. For det visuelle kunstfeltet er dette langt fra å være en satsing, sier Hurum. 

 

– Arbeidsstipender er en kulturpolitisk stolthet for Norge, og selve grunnmuren for det norske kunstlivet. Om regjeringen faktisk vil gi dem som faktisk produserer kunsten et løft, må de legge midler på bordet. 

 

Også prøveordningen med utstillingshonorar til visuelle kunstnere styrkes med to millioner kroner. Det er viktig og positivt at dette arbeidet videreføres, men som ett av svært få tiltak som kommer kunstnere selv direkte til gode, etterlyser UKS en tydeligere vilje til å satse. 

 

UKS jobbet i 2010 frem et forslag til arrangørstøtte for kunstnerdrevne visningssteder, som ble innført som en treårig prøveordning. UKS er glade for at denne ordningen nå videreføres gjennom åtte millioner i friske midler til etablering av en ny ordning for arrangørstøtte for visuell kunst, forvaltet av Norsk Kulturråd.

 

Kontaktpersoner:

 

Maria Horvei, kommunikasjonsansvarlig i UKS

(+47) 480 36 708

 

Marianne Hurum, styreleder i UKS

(+47) 943 94 103

 

Pressemelding fra UKS

2. oktober 2014

 

NY UTSTILLING PÅ UKS

 

MARTHE RAMM FORTUN

Skrive om byen, skrive den om

 

10. oktober – 9. november 2014

 

Åpning/boklansering: fredag 10. oktober kl. 17.00.

Åpningen starter på Tronsmo bokhandel (Kristian Augusts gate 19), med norgeslansering av Marthe Ramm Fortuns bok Inverted Sky; Letters to Jackie. 

 

Nedlastbar .pdf av pressemeldingen finner du her

 

FRA MANHATTAN TIL TULLINLØKKA 

New York, september 2014: Marthe Ramm Fortun leder en gruppe mennesker på en halsbrekkende vandring fra Grand Central Terminal til MoMA PS1 på Long Island. Med seg har hun et portrett av Jacqueline Kennedy Onassis, utformet i drivved og perler. Et FN-toppmøte hindrer nesten gruppen i å krysse East River, der væpnede sikkerhetsskip vaker. Fremme på PS1 leser Fortun høyt fra sine egne brev til Jackie O, mens hun med ustø skritt balanserer nedover inngangstrappene, med en papirpose over hodet .

 

Performancen, som markerte lanseringen av Fortuns bok Inverted Sky; Letters to Jackie under New York Art Book Fair, var en forsmak på det som blir UKS’ andre utstiling i nye lokaler. Her fortsetter Marthe Ramm Fortun sine flerstemte fortellinger fra byrommet, med publikum som medsammensvorne. Gjennom skulptur, installasjon og lyd vever hun sammen en historie om makt, ornamenter og empati som spenner fra Manhattan til Tullinløkka, og inviterer Oslos innbyggere å skrive om byen, skrive den om.

 

VEKSELSPILL

Fortuns kunstnerskap har de siste årene konsentrert seg om direkte samarbeid med publikum. I vanskelig dokumenterbare én-til-én-transaksjoner har hun arbeidet med hukommelse og delt underbevissthet, utveksling av tekster og objekter, empati og tillit. Med Skrive om byen, skrive den om gis denne særegne metoden for første gang form av en stor presentasjon av fysiske, installerte verk. Samtidig åpner den for nye performancer spredd utover utstillingsperioden.

 

En gruppe marmorbenker – som publikum inviteres til å skrive på med gulltusj – vil flyttes mellom galleriet og gaten utenfor, som et bindeledd mellom visningsrom og offentlighet. Kunsten sendes også ut i det offentlige rommet som lyd: I et gammelt maskinrom spilles et lydverk av den svenske musikeren Thomas Öberg, kjent for mange som vokalist i bob hund. Popsangen, et bestillingsverk komponert spesielt til Fortuns utstilling, lekker ut på gaten ved Tullinløkka trikkestopp. 

 

EIER BYEN

Den moderne byen – som åsted både for individuelle valg og for gjennomregulering av individet – er bakteppe for Skrive om byen, skrive den om. I en by der slett ikke alle står fritt til å bruke offentligheten slik de ønsker, ønsker Marthe Ramm Fortun å skape et smutthull i rommet mellom bruk og misbruk.

 

Innenfor utstillingens logikk eies kunsten og byen av hvem som helst; hvem som helst eier maleriene og skulpturene på Nasjonalgalleriet og gullkonglene på Grand Central. Slik Marthe Ramm Fortun fant en marmorbenk på gata, tok den inn i galleriet og fikk den reprodusert i fem kopier, slik Jackie Kennedy Onassis tok et eksemplar av Hustler Magazine med sin egen nakne, paparazzifotograferte kropp på framsiden, signerte det og sendte det til Andy Warhol, kan hvem som helst nå skrible på byen med gulltusj – skrive om den, skrive den om. 

 

OM KUNSTNEREN

Marthe Ramm Fortun (Oslo, 1978; bor og arbeider i Oslo og Gent) har det siste året deltatt i utstillingen Vi lever på en stjerne ved Henie-Onstad Kunstsenter og vist performance ved S.M.A.K i Ghent og M KA i Antwerpen (BE). Blant kommende utstillinger er I am a Telephone and I Love You ved Museet for Samtidskunst og en topersonsutstilling med Kasper Bosmans ved Komplot i Brussel (BE). Tidligere har hun gitt ut boken «100 situasjoner» som en del av pamflettserien Stemmer (Aschehoug). Hun har hatt separatutstilling ved Galerie Jan Dhaese (BE) og vist performance ved bl.a Tidens Krav, Kunstnernes Hus, Torpedo/Kunsthall Oslo, Kunsthall Bergen, Høstutstillingen, Museet for Samtidskunst, Tegnebiennalen, Vestlandsutstillingen, og SculptureCenter og Poetry Project ved St. Marks Church i New York.

 
Boken Inverted Sky; Letters to Jackie tar utgangspunkt i performancen Inverted Sky, som UKS presenterte under performancebiennalen Performa i New York i 2013. Denne performancen var støttet av det norske generalkonsulatet i New York og Office for Contemporary Art Norway. 
 
Alle utstillinger på UKS’ fullskalaprogram er juryert av UKS Jury og kuratert av Johanne Nordby Wernø.
 
Utstillingen Skrive om byen, skrive den om er støttet av Norsk Kulturråd. Publikasjonen Inverted Sky; Letters to Jackie er støttet av Norsk Kulturråd og produsert i samarbeid med Black Dog Publishing.
 
Ta kontakt for høyoppløselige bilder fra utstillingen. For mer informasjon, kontakt:
 
Maria Horvei, kommunikasjonsansvarlig
(+47) 480 36 708
m.horvei@uks.no

Pressemelding fra UKS

24. september 2014

 

Scroll down for English version!

 

NY PUBLIKASJON FRA UKS

 

MARTHE RAMM FORTUN

Inverted Sky; Letters to Jackie

 

Unge Kunstneres Samfund er stolte av å presentere Marthe Ramm Fortuns publikasjon Inverted Sky; Letters to Jackie på New York Art Book Fair 2014, 25. – 28. september 2014. 

Inverted Sky; Letters to Jackie publiseres av UKS i samarbeid med Black Dog Publishing. Etter den internasjonale lanseringen i New York vil boken få norsk lansering 10. oktober, når kunstneren åpner sin første store soloutstilling på UKS.

Fredag 26. september vil boken lanseres med et performance-arrangement med Marthe Ramm Fortun. Publikum ønskes velkommen til å følge Fortun på en poetisk vandring fra Vanderbilt Hall på Grand Central Terminal, der hun foreslår en ny minneplakett for Jaqueline Kennedy Onassis som bæres videre til PS1MoMA. Der vil opplesningen av en ny tekst finne sted 16:00.

Oppmøte i Vanderbilt Hall er 14:45. Arrangementet er gratis, og krever ingen påmelding.

OM BOKEN
Inverted Sky; Letters to Jackie er en videreføring av Marthe Ramm Fortuns performance Inverted Sky, som var en del av biennalen Performa i New York høsten 2013.

På Grand Central tok hun med seg publikum på en omskrivning av terminalen. Adgangen til terminalens offentlige areal har endret seg ved hvert politisk skifte i senere tid, samtidig som det opprettholdes et idealisert forhold til de mytologiske figurene, gullkonglene og stjernehimmelen som pryder bygningen. Sammen med publikum forsøkte Fortun å få tilgang til disse mytene, slik at de stadig kan fremføres annerledes. Hun sammenlignet bygningen med en kvinnekropp og trakk paralleller mellom enkeltmenneskets fortellerstemme og Jacqueline Kennedy Onassis' avgjørende brev til borgermester Beame da terminalen stod overfor et rivningsvedtak i 1975.

Inverted Sky; Letters to Jackie er strukturert rundt tekster skrevet av publikum på Grand Central i 2013. Inspirert av performancen har Marthe Ramm Fortun også skrevet en imaginær korrespondanse med Jacqueline Kennedy Onassis og Elizabeth Smart, forfatteren bak kultteksten By Grand Central Station I Sat Down and Wept (1945).

Torpedo Bookstore / Torpedo Press presenterer boken under messen. Utgivelsen av Inverted Sky; Letters to Jackie er støttet av Norsk Kulturråd.

OM NYABF
New York Art Book Fair er verdens største messe for kunstbøker, og arrangeres av Printed Matter på MoMA PS1 25. – 28. september 2014. Messen har i år et spesielt fokus på norske kunstbøker, med et titalls norske kunstinstitusjoner, kunstnere og forlag som deltar under fanen «Norway Focus: KUNSTNERBØKER». Den norske deltagelsen er støttet av Office for Contemporary Art (OCA) og det norske generalkonsulatet i New York.
 
Nedlastbar .pdf av utstillingen finner du her.

---
 
NEW PUBLICATION FROM THE UKS
 
MARTHE RAMM FORTUN
Inverted Sky; Letters to Jackie

Unge Kunstneres Samfund is proud to present Marthe Ramm Fortuns book Inverted Sky; Letters To Jackie at the 2014 New York Art Book Fair, September 25 - 28. The book will be launched with a performance by Fortun Friday September 26.

The book is published by the UKS in collaboration with Black Dog Publishing and will be presented at Torpedo Bookstore / Torpedo Press’ table at the fair.

On Friday September 26th the book will be launched with a performance by Marthe Ramm Fortun. The artist will carry out a reading from the book – while also doing a city walk. Putting text in motion, they will write the city, re-write it. The walk starts in Vanderbilt Hall, Grand Central Terminal, where Jaqueline Kennedy Onassis’ memorial plaque has traditionally hung. 

The artist will lead the group to PS1 MoMA, Long Island City, where the Book Fair takes place. The walk is completed with a reading on the PS1 staircase at 4pm. Free of charge, no registration required!

ABOUT THE BOOK

Inverted Sky; Letters to Jackie is based on Marthe Ramm Fortun’s site-specific project Inverted Sky at Grand Central Terminal, in New York City. The lyrical guided tour of Grand Central Terminal was part of a performance series for Performa 13, an international biennial for performance art in New York City.

The book is structured around a set of texts written by audience members, their participation lending formal parameters to Fortun’s own writing. Inspired by the performances that took place in New York City in November 2013, Fortun has imagined a correspondence with Jacqueline Kennedy Onassis, whose own letters helped save the Grand Central terminal from demolition, and Elizabeth Smart, who wrote a piece of poetic prose entitled “By Grand Central Station I Sat Down and Wept”, 1945, about her life-long failed love story with the writer George Barker. Fortun positions these individual text fragments on a timeline of modernity, dynasties, failure and hope.

The production of 
Inverted Sky; Letters to Jackie is supported by the Arts Council Norway.

ABOUT NYABF
New York Art Book Fair is the world’s largest fair dedicated to artists books, presented by Printed Matter Inc. UKS’ participation is a part of this year’s 
Norway Focus: KUNSTNERBØKER, a curated selection of 23 Norwegian booksellers, institutions, artists and independent publishers, accompanied by programming, screenings, exhibitions and interventions related to this cross-section of Norway’s artist book community. KUNSTNERBØKER is supported by Office for Contemporary Art Norway (OCA) and the Norwegian Consulate General in New York.
 
Download as .pdf here.

Pressemelding fra UKS

11. september 2014

 

UKS VINTERPROGRAM 2014/15

 

Unge Kunstneres Samfund er stolte over å presentere sitt kunstneriske program for vinteren 2014 / 2015. All programvirksomhet vil foregå i UKS’ nyoppussede lokaler på Tullinløkka i Oslo, i bygget som tidligere huset Bårdar Danseinstitutt, hvor vi holder til frem til våren 2015.

 

Merk at sluttdato for oppholdet på Tullinløkka er endret fra 1. mars til 1. mai!

 

I tillegg til sesongens to store soloutstillinger med Marthe Ramm Fortun og Kjersti Vetterstad, byr vi på boklanseringer, performance, utstillinger av kortere varighet, filmvisning – og en minifestival.

 

Sees på UKS!

 

2014:

 

25/9 – 28/9

UKS på New York Art Book Fair (NYABF)

Lansering av Marthe Ramm Fortuns publikasjon Inverted Sky; Letters To Jackie, utgitt av UKS i samarbeid med Black Dog Publishing. Boken er en videreføring av Fortuns performance Inverted Sky fra fjorårets Performa-biennale i New York, og leder opp til soloutstillingen i oktober. 

 

26/9

Marthe Ramm Fortun på NYABF

Performance på MoMA PS1, i forbindelse med lansering av boken Inverted Sky; Letters to Jackie. Byvandring, båtreise og opplesning.

 

21/10

Hanne Lippard

Hanne Lippard jobber i skjæringspunktet mellom poesi, performance og visuell kunst. Performancen Deja-You er en aktiv poesiopplesning som tar utgangspunkt i en serie yoga-øvelser, der samspillet mellom tekst, tale og fysisk bevegelse skaper en særegen estetikk.

 

10/10 – 9/11

Marthe Ramm Fortun

Med sin første separatutstilling i Norge fortsetter Fortun med sine flerstemte fortellinger fra byrommet, der publikum er hennes medsammensvorne. Gjennom skulptur, installasjon og lyd vever kunstneren sammen en historie om makt, ornamenter og empati som spenner seg fra Jaqueline Kennedy Onassis og Grand Central Terminal i New York, til Tullinløkka og Oslos innbyggere. Med gulltusj på marmorbenk inviteres forbipasserende til å skrive om byen, skrive den om.

 

11/11 – 16/11

Andrea Bakketun, Petter Ballo og Christian Tony Norum

Det performative utstillingsprosjektet Descend along my eyelashes vil innlosjeres i nok en fordums dansesal, denne gangen lengre inn i det labyrintiske UKS-bygget på Tullinløkka. Utstillingens tittel er hentet fra den gamle amerikanske myten ’The man who acted like the sun’, og viser til en undersøkelse av performancens logikk og potensial til å fremstå som en egen virkelighet, eller en eventyrverden. Co-kurator: Jenny Kinge.

 

5/12 – 18/1

Kjersti Vetterstad

Er naturen et sted? Står mennesket i et motsetningsforhold til naturen? Soloutstillingen Quest in Paradise kretser rundt tanker om tid, om det forgjengelige ved tilværelsen og om hvordan prosesser i naturen og menneskelig aktivitet kontinuerlig endrer omgivelsene våre. Gjennom en serie lyd- og videoverk tar Vetterstad opp spørsmål om menneskets forhold til naturen: Er vi noe annet enn natur? Hvordan ville verden sett ut om vi hadde tatt ikke-menneskelige eksistenser på alvor?

 

12/12

Trollkrems Juleshow

UKS ønsker i år god jul med et kveldsarrangement i regi av Trollkrem (Jennie Hagevik Bringaker og Tor Erik Bøe). Tema: mor og barn!

 

Januar – april 2015:

 

Endre Aalrust

Visning av filmen Portrait of Man – Invasion of the Herbivores. Aalrust ser på iscenesettelse av maskulinitet slik det kommer til uttrykk i bydelen Shinjuku i Tokyo. 

 

Lene Baadsvig Ørmen

Med utstillingen Dear Darkness tar kunstneren med seg den spirituelle verdenen inn i UKS’ prosjektrom. En installasjon av skulpturer inviterer publikum inn i et territorium av magiske former og abstrakte krefter. 

 

Victoria Durnak

I performancen «Mørkedans» forteller kunstneren en rekke sammenvevde historier – noen av dem personlige, andre åpne – hvor kopiering og møter med kopier utløser ønsket om å fortelle. Performancen finner sted på UKS, men vil også innta institusjonens nettsider. Victoria Durnak, som også har publisert to diktsamlinger og en roman, gikk ut av Kunstakademiet i Oslo i 2014. 

 

UKS Minifestival

En festival fylt med kunst og fagpolitisk debatt. Blant programpostene finner vi lansering av Marte Eknæs’ bok Overlay, utstilling og performancer med kunstnerne Pia Eikaas og Aurora Sander, debatt om privat versus offentlig kunstfinansiering og lansering av den UKS-produserte Håndbok for kunstnerdrevne visningssteder.

 

Mirejam Shala

Etter et tiår i Stockholm er Mirejam Shala tilbake i Norge, og UKS er stolte av å presentere hennes første store soloprosjekt, som vil anta konsert- eller forestillingsformat. Kunstneren debuterte som artist med discopunk-duoen Martine & Mirejam og har siden jobbet med bl.a Nils Bech og Todd Terje, og som duoen Fox & Wolf med Magnus Engstedt. 

 

Gruppeutstilling. Gjestekurator: Chiara Giovando

UKS har invitert Los Angeles-baserte Chiara Giovando (1976) til å kuratere en gruppeutstilling med både norske og internasjonale kunstnere. Etter flere researchopphold i Oslo setter Giovando nå sammen et prosjekt som under arbeidstittelen In search of an author drøfter hvem som egentlig er forfatteren og hvem som er karakterene i en fortelling – en litterær fortelling, en fortelling om en utstilling, eller én om en norsk hovedstad i utvikling.

 

Sommeren 2014 flyttet Unge Kunstneres Samfund til Tullinløkka, etter ti år i Lakkegata på Oslo øst. Salene til gamle Bårdar Danseinstitutt vil huse UKS frem til mai 2015. Etter dette tar UKS, som tidligere annonsert, en pause i programvirksomheten og intensiverer arbeidet med å flytte virksomheten til nye, permanente lokaler.

 

 

Vinterprogrammet er juryert av UKS Jury og kurateres av Johanne Nordby Wernø. Kunstnerne og UKS takker Norsk Kulturråd, Fritt Ord, PNEK og Fond for lyd og bilde for prosjektstøtte. Unge Kunstneres Samfund er støttet av Norsk Kulturråd.

Pressemelding fra Unge Kunstneres Samfund

8. august 2014

 

NY UTSTILLING PÅ UKS

 

LARS BREKKE

Streben i anger: Problemer og menneskehetens bestrebelser

 

15. august – 21. september 2014

 

Åpning: fredag 15. august kl. 19.00

 

HÅPLØST FORSØK

En innledende tese: Noen problemer er større enn andre. Det kan virke innlysende nok, men hva om vi ikke har tatt de moralske og filosofiske implikasjonene av en slik innsikt på tilstrekkelig alvor? Hva om du ser det som din viktigste oppgave å hindre samme feilsteg i neste hypotetisk fremtidige sivilisasjon?

 

Temaet problemer danner utgangspunktet for Lars Brekkes separatutstilling på Unge Kunstneres Samfund – en utstilling som samtidig innvier UKS’ nye lokaler på Tullinløkka i Oslo sentrum. Den nyoppussede overlyssalen, som inntil nylig fungerte som dansesal for Bårdar Danseinstitutt, domineres for anledningen av en serie videoverk, som vises i spesialdesignede båser og i egen kino. Satt til en sliten brunstue i en postapokalyptisk fremtid, tar de for seg anger på vegne av menneskeheten og det håpløse forsøket på å rette opp skaden – når det allerede er for sent.

 

KOLLAPS

Gjennom filmene møter vi tre unge menn, i en ellers fullstendig forlatt verden, som mer eller mindre frivillig tar på seg å bøte på det de ser på som menneskehetens største feilsteg: at problemers relative omfang aldri ble prioritert systematisert. Oppgaven byr på språklige, intellektuelle og mellommenneskelige utfordringer, der mistanken om at feil mennesker er satt på feil oppgave aldri er langt unna. Etter hvert som narrativet nøstes opp gjennom de ulike videoene, åpnes det for en total kollaps av skillene mellom det viktige og det banale, det logiske og irrasjonelle, det seriøse og det latterlige.

 

Lars Brekkes tidligere produksjon har sprunget ut fra en interesse for alt fra båtliv og Star Trek til kjønnsproblematikk, kommunikasjon mellom forskjellige dyrearter, kosmiske katastrofer og ideen om at det finnes noe på «utsiden» av den virkeligheten vi skaper gjennom språklige konsepter. Også antagelsen om at problemers størrelse kan være avgjørende for å forstå universet som helhet har dukket opp tidligere i kunstnerskapet, men med Streben i anger tar Brekke sitt hittil største skritt for å komme frem til kjernen av problemstillingen.

 

SPOR AV INTELLIGENS

Samtidig som utstillingens hovedtyngde ligger i videoverker, har Streben i anger også et sterkt skulpturelt preg. Ut fra filmbåsene som er montert på utstillingssalens vegger og gulv, springer kvadratiske ornamenter, konstruert etter det gylne snitt. Dette matematiske forholdet er et man finner i naturen, men overført til menneskeskapte konstruksjoner vitner det om en grunnleggende intelligent sivilisasjon. En animert pyramide plassert midt i rommet har fått navnet Universalstreben, som et hint om et ønske om og forsøk på å sammenfatte universet i et holistisk hele.

 

Selv om skulpturenes former bærer preg av en viss futurisme, står de også som en kontrast til videoverkenes abstrakte behandling av utstill- ingens tematikk. Utstillingsarkitekturen inviterer til en bevisstgjøring av egen kropp: mens de veggmonterte båsene skjuler publikums over- kropp og blottstiller underkroppen, som et perverst omskiftningsrom, kan man i gulvbåsene krype inn og skjule seg – eller stikke hodet ut og flørte med naboen, alt etter som.

 

OM KUNSTNEREN

Lars Brekke (Tromsø, 1983; bor og arbeider i Oslo og Skånevik) er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo og ved Piet Zwart Institute i Rotterdam, 2012. Gjennom ulike samarbeid og individuell praksis har han vist arbeider ved bl.a. Museet for Samtidskunst, Kunstnerforbundet, Kölnische Kunstverein (Köln), Galleri D.O.R. (Brussel) og Reena Spaulings (New York), samt soloutstillinger på prosjektrommet Konkret og kunstnerdrevne NoPlace. I 2009 ble han tildelt Einar Granums Kunstpris. Utstillingen på UKS blir hans første større separatutstilling.

 

Alle utstillinger på UKS’ fullskalaprogram er juryert av UKS’ jury og kuratert av Johanne Nordby Wernø.

 

Utstillingen Streben i anger: Problemer og menneskehetens bestrebelser er støttet av Norsk Kulturråd og Billedkunstnernes Vederlagsfond.

 

Nedlastbar .pdf av pressemeldingen finner du her.

 

Kontakt oss for høyoppløselige bilder av utstillingen.

__

 

Press release from Unge Kunstneres Samfund

August 8 2014

 

NEW EXHIBITION AT UNGE KUNSTNERES SAMFUND

 

LARS BREKKE

Remorseful toils: Problems and the Strives of Humanity

 

August 15 – September 2, 2014

 

Opening: Friday August 15, 7 PM 

 

 

HOPELESS ENDEAVOR

 

An opening thesis: some problems are larger than others. This may seem obvious, but what if we have neglected to address the moral and philosophical implications of such an insight? What if you were to make it your main priority to prevent the same mistakes in the next, hypothetical future civilization? 

 

The issue of problems is the basis for Lars Brekke's solo exhibition at Unge Kunstneres Samfund (UKS) — an exhibit which also marks the inauguration of UKS' new location at Tullinløkka in downtown Oslo. The newly renovated, skylit hall, which until recently housed the Bårdar Dance Institute, has now been transformed to display a series of films screening in uniquely-designed booths and private cinema surroundings. Set in the deteriorated living room of a post-apocalyptic future, the films address humanity's regrets and the hopeless attempt to repair the damage — when it's already too late. 

 

COLLAPSE

 

The films introduce us to three young men in an otherwise completely abandoned world who more or less voluntarily take it upon themselves to fix that which they view as humankind's greatest mistake: the failure to systemize the relative size of problems. Their task poses linguistic, intellectual and interpersonal challenges, and there is a lurking suspicion that these may be the wrong people to tackle such an obstacle. The narrative begins to unravel throughout the various films, opening into a total collapse of distinction between import and irrationality, logic and absurdity, sobriety and the ridiculous. 

 

Lars Brekke's previous productions have evolved from a fascination for everything from boating and Star Trek to gender issues, interspecies communication, cosmic catastrophes and the idea that there is something "external" to the reality shaped by linguistic concepts. The assumption that the size of a problem is essential to understanding the universe has also appeared among his earlier oeuvre, but here with Remorseful Toils, Brekke takes his largest step yet toward arriving at the core of the dilemma. 

 

TRACES OF INTELLIGENCE

 

While the exhibition's primary emphasis is on film media, Remorseful Toils also has a strong sculptural quality. Square ornaments designed after the golden ratio protrude from the floor- and wall-mounted film booths. This mathematical relationship can be found in nature but, when transmitted to manmade constructions, bears witness to a fundamentally intelligent civilization. An animated pyramid located at the room's centre and entitled Universal Striving, hints at the desire for and attempt to summarize the entire world in a holistic whole. 

 

Although the sculptural forms bear the stamp of a particular futurism, they also stand as a contrast to the films' abstract methods for dealing with the exhibition themes. The architecture invites the audience to an awareness of their own bodies: the wall-mounted booths conceal viewers' torsos while exposing their lower halves—as a perverse kind of changing room—and the floor-booths allow one to crawl inside and hide, or to stick a head out and flirt with the neighbour – whatever suits you best.  

 

ABOUT THE ARTIST

 

Lars Brekke (b. Tromsø, 1983; lives and works in Oslo and Skånevik) studied at the Oslo National Academy of the Arts and at the Piet Zwart Institute in Rotterdam, 2012. Through varying collaborations and individual practice, his work has been shown at, among others the Museum for Contemporary Art (Oslo), the Kunstnerforbundet (Oslo), Kölnische Kunstverein (Cologne), Galleri D.O.R. (Brussels), and Reena Spaulings (New York), as well as in solo exhibitions at the project space Konkret and the artist-run NoPlace. In 2009 he was awarded the Einar Granum Art Prize (Kunstpris). The exhibition at UKS is his first large solo exhibition.

 

All exhibitions at UKS' full-scale programme are juried by the UKS jury and curated by Johanne Nordby Wernø.

 

The exhibit Remorseful Toils: Problems and the Strives of Humanity is supported by the Norwegian Cultural Council and Billledkunstnernes Vederlagsfond.

 

Download press release as .PDF here!

 

 

 

High definition photos from the exhibition available upon request. 

Pressemelding fra Unge Kunstneres Samfund

18. juni 2014

 

TIL STØTTE FOR KUNSTHALL STAVANGER

 

Kunsthall Stavanger står i fare for å måtte stenge dørene. Dette til tross for at Kunsthallen på kort tid har vist stor aktivitet, gjort seg bemerket både på den nasjonale og den internasjonale kunstscenen. Institusjonen har markert seg som en ambisiøs og annerledes visningsarena for samtidskunst i Norge. Sammen med blant andre Rogaland Kunstsenter, Prosjektrom Normanns med atelierfellesskapet i Erfjordsgata 8, og Studio 17, har Kunsthallen revitalisert Stavanger som en interessant by for samtidskunst, som det er knyttet store forventinger og entusiasme til. Likevel er fremtiden til Kunsthall Stavanger usikker! Som følge av en vanskelig økonomisk situasjon, har styret for Kunsthallen blitt presset til å måtte selge et av sine egne verk, for å kunne sikre videre drift. 

 

Unge Kunstneres Samfund (UKS) mener at situasjonen Kunsthall Stavanger nå har havnet i, synligjør flere av de strukturelle problemene i billedkunstfeltet. Billedkunstfeltet er underfinansiert, slik kunsthallen har vært underfinansiert i en årrekke. Derfor står Stavanger i fare for å miste sin nyopprettede kunsthall. Dette ville vært en katastrofe for kunstlivet i Stavanger, og et brudd med den positive utviklingen av regionen. Årsaken, den gjennomgående underfinansieringen, er et stort problem for publikum så vel som for kunstnerne som stiller ut ved institusjonene i Norge. 

 

For at vi skal ha et samtidskunstfelt på et høyt nivå i Norge, er det selvfølgelig nødvendig å sikre eksistensen til visningsarenaer! Kunsthall Stavanger har utvilsomt vist at de har ambisjoner, fingeren på pulsen og en egen stemme. For å sikre at kunstnerne får gode arbeidsvilkår og muligheter til å stille ut, og for å sikre eksistensen av interessante visningssteder, må finansieringen av billedkunstfeltet styrkes betraktelig. 

 

Styret i Unge Kunstneres Samfund

 

Kontaktperson:

 
Marianne Hurum, styreleder
m.hurum@uks.no / 943 94 103

Pressemelding fra Unge Kunstneres Samfund

30. april 2014

 

NY UTSTILLING PÅ UKS

 

Synnøve G. Wetten

HOW

 

9. mai – 15. juni 2014

 

Åpning: fredag 9. mai kl. 19.00

 

Performance / konsert med Tobias Sondén og Synnøve G. Wetten: 9. mai kl. 21.00

 

Artist talk: søndag 11. mai kl. 14

Møt Synnøve G. Wetten i samtale med Johanne Nordby Wernø, kurator og daglig leder ved UKS.

 

SKEIVT BLIKK

Hvordan bestemmes et menneskes sosiale kjønnsidentitet? Hvordan får noen makt over andre? Og: hvordan samler og bearbeider vi mennesker informasjon? Hvordan samles og spres innholdet i et arkiv? HOW, spør Synnøve G. Wettens soloutstilling på UKS, under en tittel som samtidig problematiserer vestlig kolonimakt. I populærkulturen har nordamerikansk urbefolk- ning gjerne blitt framstilt med hånden løftet til en karikert hilsen: «HOW.»

 

Wettens spørsmål har sjelden entydige svar. Identitet, kjønnsideologi og språklig makt utgjøren tematisk kjerne i dette aktivistisk ladede kunstnerskapet, og utstillingen på UKS retter et skrått, for ikke å si skeivt, blikk mot forenklende kategorier og innarbeidede tankemønstre vi alle kjenner – men som godt kunne vært annerledes.

 

TRANS PANTHERS-ARKIVET

Samtlige verker i HOW er tenkt som bruddstyk- ker fra et stort arkiv over alternative identitets- orienteringer fra førkolonial tid og frem til nå. Dette arkivet tilhører en bevegelse Wetten har gitt navnet Trans Panthers, som er drevet fram av kunstneren selv. Trans Panthers er et levende nå som inkluderer alle mennesker, et kollektivt «vi» som står for en frigjøring fra undertrykkende strukturer. I utstillingens rom beveger vi oss fysisk rundt i et foranderlig arkiv, som stadig formerer seg på YouTube og som vi på UKS altså kun ser fragmenter av.

 

DET TREDJE KJØNN

Wettens temaer behandles i performance og film, i tekst, foto og tegning – og gjenspeiles i utstillingsarkitekturen. Gjennom en presentasjon av alternative, transseksuelle identitetsoriente- ringer vil hun utfordre vestens strengt dualistiske kjønnsperspektiv. Med intuisjon som metodisk verktøy utøver Wetten en motstand mot katego- riene, og viser en mulig vei mot forandring. Et eksempel er verksgruppen Two Spirit People, hvor Wetten foretar en gransking av den amerikanske urbefolkningens førkolonialistiske tilnærming til kjønn. Det er kjent at urbefolkningen opererte med både et tredje, fjerde og femte kjønn, uten å praktisere vestens strenge todeling i hetero- og homoseksualitet. Denne foranderlige og frie formen for kjønnsidentitet bærer i Wettens gestaltning bud om muligheten for en foranderlig og fri form for kjønnsidentitet i vår egen tid.

 

VOGUE, QUEER, BEVEGELSE

Nettopp tid og hastighet er en annen av HOWs røde tråder. Inne på UKS går man rett inn i en oppvarmingssekvens til en «vogueing battle»: foajeen sperres av der en stor, konfronterende framvisning av filmen The Uprising – Soft Rebels – en dansesekvens i 1:1, råklippet av Wetten. Danseformen vogue, som oppsto i New York på 80-tallet, tillater mye lek med kjønnsidentitet og ble popularisert av Madonna og av dokumenta- ren Paris is Burning (1990). De sensuelle bevegelsene til en transseksuell danser vises i sakte film, hvilket synliggjør et bredt spekter av detaljer. Sakte film blir et verktøy som inviterer betrakteren til å dvele ved det unike og uvanlige – det som også kan betegnes som queer. En kontrast til denne uthalende fremstillingen av tid kommer i form av andre filmer fra samme miljø, som viser dansesekvenser i et energisk, eksplosivt tempo.

 

OM KUNSTNEREN

Synnøve G. Wetten (Akershus, 1978; bor og arbeider i Oslo) er utdannet ved Konsthögskolan i Malmö, 2009. Hun er medlem av den aktivistiske queer-bevegelsen Trans Panthers, og opptrer gjerne som en del av duoen Fine Art Union med Annette Stav Johansen, som nylig deltok på Sydney-biennalen. Wetten var med å grunnlegge FRANK, en plattform for kunstneriske og kuratoriske prosjekter som i dag drives av Sille Storihle og Liv Bugge. Hun har publisert tekst bl.a i antologien Gruppe 12 (Kolon, 2012). Tidligere separatutstillinger inkluderer Splinter Trips – Deviant Militancies of Occupation på USF i Bergen (2009).

 

Alle utstillinger på UKS’ fullskalaprogram er juryert av UKS Jury og kuratert av Johanne Nordby Wernø. Co-kurator på utstillingen HOW med Synnøve G. Wetten er Jenny Kinge.

 

Utstillingen HOW er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond og Norsk Kulturråd. Takk til Nationaltheateret for lån av lysutstyr.

 

Nedlastbar .pdf finner du her.

 

For mer informasjon, kontakt:

Maria Horvei kommunikasjonsansvarlig (+47) 480 36 708 m.horvei@uks.no

Kontakt oss for høyoppløselige bilder av utstillingen.

 

 

 

 

 

Pressemelding fra Unge Kunstneres Samfund

24. april 2014

 

UNGE KUNSTNERES SAMFUND HOSPITERER PÅ GAMLE BÅRDAR DANSEINSTITUTT

 

Prosessen med permanent relokalisering av institusjonen sparkes i gang

– på Tullinløkka.

 

Det har lenge vært kjent at Unge Kunstneres Samfund er på vei ut av sine nåværende lokaler, og vi er stolte av å endelig kunne presentere første steg i flytteprosessen: UKS tar i sommer inn som gjest på det fraflyttede Bårdar Danseinstitutt midt på Tullinløkka. 

 

Med «hospitantperioden» på en av Oslos mest sentrale adresser blir vi nabo med ærverdige kulturinstitusjoner som Nasjonalteateret, Nasjonalgalleriet, Historisk museum og Tronsmo bokhandel. Oppholdet i Kristian Augusts gate 15 vil vare fra august 2014 til februar 2015, og UKS vil bruke denne tiden til aktivt å øke sin synlighet og tilgjengelighet for et bredere publikum, både som galleri og fagpolitisk aktør.

 

UKS’ nesten 100 år lange historie har til nå fordelt seg på bare to ulike visningsrom, noe som gjør sommerens flytt til noe av en begivenhet. Bakgrunnen er at lokalene våre i Lakkegata på Oslo øst blir mindre egnede for publikum når rivingsprosjekter tar til i nabogårdene i sommer. Dette åpnet for at UKS kunne forhandle fram en gunstig avtale med utleier Entra Eiendom om å transportere vårt annonserte fullskalaprogram 2014 til Bårdars gamle dansesaler, som også rustes opp spesielt for UKS’ bruk i perioden. Tidligere har lokalet vært både restaurant, klubb, konditori, hospits og teatersal. UKS-staben blir sittende luftig i tredje etasje, mens publikumsresepsjon, utstillingssal og mindre prosjektrom finnes i underetasjen med direkte adgang fra Tullinløkka – to meter fra trikkestoppet. 

 

I tillegg til en rekke mindre arrangementer inviterer vi her til høsten og vinterens tre store soloutstillinger med Lars Brekke, Marthe Ramm Fortun og Kjersti Vetterstad.

 

Unge Kunstneres Samfund flyttet fra Rådhusgata til Sundtkvartalet ved Akerselva i 2003. I løpet av 2014 vil Entra Eiendom iverksette rivning av den eksisterende bygningsmassen, etter en reguleringsplan som ble vedtatt i Oslo bystyre rundt årtusenskiftet. Byantikvaren er blant aktørene som har motsatt seg planene, da Sundtkvartalet er eneste originale fabrikkanlegg som står igjen i området, men bystyrevedtaket er blitt stående ved lag. 

 

De tre store utstillingene på Bårdar blir de siste UKS viser før vi med tiden kommer inn i permanente nye lokaler. I 2015 vil programvirksomheten som tidligere annonsert bestå av mindre prosjekter, mens fullskalautstillinger først tas opp igjen året etter. Arbeidet med å klargjøre detaljene rundt den endelige relokaliseringen vil bli en viktig del av UKS’ arbeid i tiden fremover. 

 

En verdifull ressurs i UKS’ researcharbeid mot permanent relokalisering er det pågående samarbeidet med kunst- og arkitekturorganisasjonen 0047, Fotogalleriet og Forbundet Frie Fotografer. Det felles forprosjektet undersøker hvordan institusjoner vinner på samlokalisering. At samtlige fire velger å relokalisere til samme kvartal eller bydel er et mulig, om ikke nødvendig utfall av prosessen. Arbeidet ledes av 0047 og er finansiert av Kulturrådets nyetablerte støtteordning for kulturnæringer og Fritt Ord.

 

Nedlastbar .pdf av pressemeldingen finner du her

 

Kontaktpersoner:

 

Maria Horvei, kommunikasjonsansvarlig

m.horvei@uks.no / 480 36 708

 

Johanne Nordby Wernø, daglig leder

j.werno@uks.no

 

Pressemelding fra Unge Kunstneres Samfund

18. juni 2014

 

TIL STØTTE FOR KUNSTHALL STAVANGER

 

Kunsthall Stavanger står i fare for å måtte stenge dørene. Dette til tross for at Kunsthallen på kort tid har vist stor aktivitet, gjort seg bemerket både på den nasjonale og den internasjonale kunstscenen. Institusjonen har markert seg som en ambisiøs og annerledes visningsarena for samtidskunst i Norge. Sammen med blant andre Rogaland Kunstsenter, Prosjektrom Normanns med atelierfellesskapet i Erfjordsgata 8, og Studio 17, har Kunsthallen revitalisert Stavanger som en interessant by for samtidskunst, som det er knyttet store forventinger og entusiasme til. Likevel er fremtiden til Kunsthall Stavanger usikker! Som følge av en vanskelig økonomisk situasjon, har styret for Kunsthallen blitt presset til å måtte selge et av sine egne verk, for å kunne sikre videre drift. 

 

Unge Kunstneres Samfund (UKS) mener at situasjonen Kunsthall Stavanger nå har havnet i, synligjør flere av de strukturelle problemene i billedkunstfeltet. Billedkunstfeltet er underfinansiert, slik kunsthallen har vært underfinansiert i en årrekke. Derfor står Stavanger i fare for å miste sin nyopprettede kunsthall. Dette ville vært en katastrofe for kunstlivet i Stavanger, og et brudd med den positive utviklingen av regionen. Årsaken, den gjennomgående underfinansieringen, er et stort problem for publikum så vel som for kunstnerne som stiller ut ved institusjonene i Norge. 

 

For at vi skal ha et samtidskunstfelt på et høyt nivå i Norge, er det selvfølgelig nødvendig å sikre eksistensen til visningsarenaer! Kunsthall Stavanger har utvilsomt vist at de har ambisjoner, fingeren på pulsen og en egen stemme. For å sikre at kunstnerne får gode arbeidsvilkår og muligheter til å stille ut, og for å sikre eksistensen av interessante visningssteder, må finansieringen av billedkunstfeltet styrkes betraktelig. 

 

Styret i Unge Kunstneres Samfund

 

Kontaktperson:

 
Marianne Hurum, styreleder
m.hurum@uks.no / 943 94 103

Pressemelding fra Unge Kunstneres Samfund

30. april 2014

 

NY UTSTILLING PÅ UKS

 

Synnøve G. Wetten

HOW

9. mai – 15. juni 2014

 

Åpning: fredag 9. mai kl. 19.00

 

Performance / konsert med Tobias Sondén og Synnøve G. Wetten: 9. mai kl. 21.00

 

Artist talk: søndag 11. mai kl. 14

Møt Synnøve G. Wetten i samtale med Johanne Nordby Wernø, kurator og daglig leder ved UKS.

 

SKEIVT BLIKK

Hvordan bestemmes et menneskes sosiale kjønnsidentitet? Hvordan får noen makt over andre? Og: hvordan samler og bearbeider vi mennesker informasjon? Hvordan samles og spres innholdet i et arkiv? HOW, spør Synnøve G. Wettens soloutstilling på UKS, under en tittel som samtidig problematiserer vestlig kolonimakt. I populærkulturen har nordamerikansk urbefolk- ning gjerne blitt framstilt med hånden løftet til en karikert hilsen: «HOW.»

 

Wettens spørsmål har sjelden entydige svar. Identitet, kjønnsideologi og språklig makt utgjøren tematisk kjerne i dette aktivistisk ladede kunstnerskapet, og utstillingen på UKS retter et skrått, for ikke å si skeivt, blikk mot forenklende kategorier og innarbeidede tankemønstre vi alle kjenner – men som godt kunne vært annerledes.

 

TRANS PANTHERS-ARKIVET

Samtlige verker i HOW er tenkt som bruddstyk- ker fra et stort arkiv over alternative identitets- orienteringer fra førkolonial tid og frem til nå. Dette arkivet tilhører en bevegelse Wetten har gitt navnet Trans Panthers, som er drevet fram av kunstneren selv. Trans Panthers er et levende nå som inkluderer alle mennesker, et kollektivt «vi» som står for en frigjøring fra undertrykkende strukturer. I utstillingens rom beveger vi oss fysisk rundt i et foranderlig arkiv, som stadig formerer seg på YouTube og som vi på UKS altså kun ser fragmenter av.

 

DET TREDJE KJØNN

Wettens temaer behandles i performance og film, i tekst, foto og tegning – og gjenspeiles i utstillingsarkitekturen. Gjennom en presentasjon av alternative, transseksuelle identitetsoriente- ringer vil hun utfordre vestens strengt dualistiske kjønnsperspektiv. Med intuisjon som metodisk verktøy utøver Wetten en motstand mot katego- riene, og viser en mulig vei mot forandring. Et eksempel er verksgruppen Two Spirit People, hvor Wetten foretar en gransking av den amerikanske urbefolkningens førkolonialistiske tilnærming til kjønn. Det er kjent at urbefolkningen opererte med både et tredje, fjerde og femte kjønn, uten å praktisere vestens strenge todeling i hetero- og homoseksualitet. Denne foranderlige og frie formen for kjønnsidentitet bærer i Wettens gestaltning bud om muligheten for en foranderlig og fri form for kjønnsidentitet i vår egen tid.

 

VOGUE, QUEER, BEVEGELSE

Nettopp tid og hastighet er en annen av HOWs røde tråder. Inne på UKS går man rett inn i en oppvarmingssekvens til en «vogueing battle»: foajeen sperres av der en stor, konfronterende framvisning av filmen The Uprising – Soft Rebels – en dansesekvens i 1:1, råklippet av Wetten. Danseformen vogue, som oppsto i New York på 80-tallet, tillater mye lek med kjønnsidentitet og ble popularisert av Madonna og av dokumenta- ren Paris is Burning (1990). De sensuelle bevegelsene til en transseksuell danser vises i sakte film, hvilket synliggjør et bredt spekter av detaljer. Sakte film blir et verktøy som inviterer betrakteren til å dvele ved det unike og uvanlige – det som også kan betegnes som queer. En kontrast til denne uthalende fremstillingen av tid kommer i form av andre filmer fra samme miljø, som viser dansesekvenser i et energisk, eksplosivt tempo.

 

OM KUNSTNEREN

Synnøve G. Wetten (Akershus, 1978; bor og arbeider i Oslo) er utdannet ved Konsthögskolan i Malmö, 2009. Hun er medlem av den aktivistiske queer-bevegelsen Trans Panthers, og opptrer gjerne som en del av duoen Fine Art Union med Annette Stav Johansen, som nylig deltok på Sydney-biennalen. Wetten var med å grunnlegge FRANK, en plattform for kunstneriske og kuratoriske prosjekter som i dag drives av Sille Storihle og Liv Bugge. Hun har publisert tekst bl.a i antologien Gruppe 12 (Kolon, 2012). Tidligere separatutstillinger inkluderer Splinter Trips – Deviant Militancies of Occupation på USF i Bergen (2009).

 

Alle utstillinger på UKS’ fullskalaprogram er juryert av UKS Jury og kuratert av Johanne Nordby Wernø. Co-kurator på utstillingen HOW med Synnøve G. Wetten er Jenny Kinge.

 

Utstillingen HOW er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond og Norsk Kulturråd. Takk til Nationaltheateret for lån av lysutstyr.

 

Nedlastbar .pdf finner du her.

 

For mer informasjon, kontakt:

Maria Horvei kommunikasjonsansvarlig (+47) 480 36 708 m.horvei@uks.no

Kontakt oss for høyoppløselige bilder av utstillingen.

 

 

 

 

 

Pressemelding fra Unge Kunstneres Samfund

3. april 2014

 

ATELIERUNDERSØKELSEN ER LANSERT


Atelieret er kunstnernes arbeidsplass. Tilgang på egnede atelierer til overkommelige priser er et avgjørende premiss for produksjon av kunst og for kunstnerisk utvikling.
 
Man har lenge visst at ateliersituasjonen i Norge har vært problematisk, men konkrete tall og fakta har manglet. I 2013 fikk derfor Telemarksforskning i oppdrag fra Unge Kunstneres Samfund å kartlegge ateliersituasjonen i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø.

Undersøkelsen er nå ferdigstilt, og rapporten kan leses i sin helhet her!
 
Undersøkelsen viser at de fleste kunstnere har tilgang på atelier, men at situasjonen er ustabil og kostbar for mange. Undersøkelsen peker på store forskjeller mellom byene og mellom ulike kunstnergrupper, og vi ser at svært mange kunstnere mangler tilgang på nødvendig utstyr, produksjonsfasiliteter og lagerplass. Hyppig skifte av atelier er også utbredt.
 
I Oslo og Stavanger har ateliersituasjonen forverret seg de siste tiårene, blant annet som en følge av eiendomsutvikling og prisvekst. Dette er noe man må ta på alvor – om man ønsker kunstproduksjon i Oslo og Stavanger, er tilgang på atelierer en nødvendighet. Unge Kunstneres Samfund oppfordrer til å se til Bergen og Trondheim, hvor de kommunale tilskuddsordningene for atelierer fungerer godt.
 
Noen av funnene fra undersøkelsen:

  • Godt over halvparten av kunstnerne mangler tilgang på   produksjonsfasiliteter og utstyr.
  • Nesten halvparten mangler tilstrekkelig plass.
  • Nesten fjerdedel har ikke atelier eller har tilgang på atelier bare i perioder.
  • For høye leiepriser er den viktigste årsaken til at kunstnere mangler atelier.

Unge Kunstneres Samfund ønsker å bruke undersøkelsen som et verktøy til videre arbeid med å bedre ateliersituasjonen i Norge. Vi har også tro på at undersøkelsen vil være et viktig hjelpemiddel for fagorganisasjoner, kommuner, utleiere, statlige myndigheter og andre aktører når kunstneres arbeidsvilkår skal drøftes og forbedres.
 
Med vennlig hilsen,
styret i Unge Kunstneres Samfund

 

Kontaktpersoner:

 

Maria Horvei, kommunikasjonsansvarlig

m.horvei@uks.no / 480 36 708

 

Marianne Hurum, styreleder
m.hurum@uks.no / 943 94 103

NY UTSTILLING PÅ UNGE KUNSTNERES SAMFUND

 

Ivan Galuzin

Idiosyncrasy Means Allergy

 

21. februar  30. mars 2014

 

Åpning: fredag 21. februar kl. 19.00

 

Artist talk: lørdag 22. februar kl. 14. Møt Ivan Galuzin i samtale med Johanne Nordby Wernø, daglig leder og kurator på UKS.

 

_

 

ALLERGISKE REAKSJONER

Med Idiosyncrasy Means Allergy presenterer Unge Kunstneres Samfund den største solo­presentasjonen av Ivan Galuzins arbeider til nå. Galuzin er er et kjent navn på den yngre Oslo­-scenen, og var midt på 00-­tallet med å starte notoriske visningsrom som Galleri Galuzin og TAFKAG. Siden har han imidlertid satset mål­ rettet på eget kunstnerskap og blant annet stilt ut på Kunstnerforbundet og Galleri Christian Torp.

Med Idiosyncrasy... er både entréen, foajéen, utstillingssalen og mezzaninen på UKS maksimal­ istisk vis fylt opp med malerier, film, skulpturer og installasjon. Verkene er utført i et bredt spekter av materialer, fra tau funnet på stranden og trestammer fra skogen utenfor atelieret på Romsås, til giftige kjemikalier. Arbeidene på lerret er mange, og vitner om Galuzins interesse for stadig utforskning av maleriets historie – eller, med utstillingstittelens terminologi, hans forsøk på å diagnostisere det.

 

MENNESKEKROPPENS AVFALLSSTOFFER

Blant utstillingens viktigste tematiske tråder finner vi interessen for den materielle menneske­ kroppen og dens prosesser, bestanddeler og avfallsstoffer. Temaet er en gjenganger i kunster­skapet, men i Idiosyncrasy... blåses det bokstav­elig talt opp i større skala enn noen gang. En nøkkelserie er en ny gruppe store lerreter der olje og akryl er byttet ut med kjemikalier som fosfor og svovel – stoffer som finnes i menneske­ kroppen. De finnes også i sjøvannet som opptrer i filmen Singular Impossibility. Her er et tau innfiltret i garn skylt i land på en billedskjønn strand, og får av kunstneren selv sin tålmodige befrielse med mytologiske undertoner.

De monokrome eller nesten­monokrome ler­retene er i målene 186 x 245 cm; kortsiden tilsvarer Galuzins egen høyde, mens langsiden er diktert av at bildet skal passe «the Academy Ratio», standardmålet som ble innført for kino­ bildet i 30-­tallets Hollywood og erstattet tidlig­ere, mer idiosynkratiske proporsjoner. Lerretets høyde tilsvarer også den kunstneren kan nå med oppstrakte hender.

 

VAKKERT OG STINKENDE

Der Galuzin tidligere har fremvist kjemikaliene analytisk og vitenskapelig, lagret i dertil egnede beholdere, tas de på UKS i aktivt bruk. Skulpturer og malerier hinter til kroppens vakre og taktile, men også ekle, forgjengelige og utsatte natur (stinkende hud, skjulte lag under overflaten, foranderlige fargeskalaer). Andre «kropper» er ubåtene i My Generation, referanser til Galuzins russiske bakgrunn; bildene i pappmaché er laget på basis av motiver kunstneren har gravd fram i Murmansk’ bruktbutikker, amatørfotografier av militære ubåter. De er både flokk og enkelt­ individer på samme tid, kanskje med referanse til utstillingstittelen. Idiosynkrasi betyr ikke bare «særpreget individuell egenskap», men betegner også tilstanden der en pasient viser allergiske symptomer på noe andre ikke ville reagert på.

 

OM KUNSTNEREN

Ivan Galuzin (Murmansk, 1979; bor og arbeider i Oslo). Siden han gikk ut fra Statens Kunstakademi i 2006, har Galuzin markert seg som en viktig figur på Oslos kunstscene, både som selvstendig kunstner og drivkraft bak noen av hovedstadens mest omtalte og diskusjonsskapende visnings­ rom, som Galleri Galuzin, TAKFAG, Brown, Dude Project Loft.

I sine arbeider har han holdt fast på menneske­ kroppen som sentralt referansepunkt og grunnlag for estetiske og pseudovitenskapelige studier. Samtidig er det mulig å spore en mer konseptuell retning i kunstnerskapet i senere år, med balansen mellom patos og kunnskap som en stadig tilbake­ vendende spenningsfaktor. Maleriet er Galuzins kanskje viktigste medium, men også installasjoner, video og skulptur blir tatt i bruk for å dissekere kunstnerens interesseområder.

Blant hans tidligere utstillinger finner vi solo­ presentasjonen What Took You So Long på Galleri Christian Torp (2012) samt en rekke gruppeutstill­ inger – blant dem Nordic Art Today på Etagi Contemporary Art Centre i St. Petersburg (2011), Aspects of painting på Akershus Kunstsenter (2011) og Border District på Haugar Vestfold Kunstmuseum.

 

Utstillingen Idiosyncrasy Means Allergy er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond og Norsk Kulturråd.

 

Nedlastbar .pdf finner du her.

 

Ta kontakt for høyoppløselige bilder av utstillingen!

NY UTSTILLING PÅ UNGE KUNSTNERES SAMFUND
 
Toril Johannessen
Teleportation Paradigm

22. november – 19. januar

Åpning: fredag 22. november kl 19

Artist talk: lørdag 23. november kl 14 på UKS. Møt Toril Johannessen i samtale

med Johanne Nordby Wernø, daglig leder og kurator på UKS.

Boklansering: søndag 19. januar 2014 på UKS. Vi presenterer boka Dublett –

Toril Johannessen. Utgivelsen består av en tekstsamling om Johannessens

arbeid samt Unseeing, et kunstverk i bokform. Lanseringen er et samarbeid med 

utgiver, Hordaland kunstsenter i Bergen. Kunstneren deltar.



TELEPORTERT
Du har kanskje opplevd å våkne opp på en fremmed plass og ikke forstå hvor du er, eller for en kort stund tro at du befinner deg et helt annet sted? I utstillingen Teleportation Paradigm er alt lagt til rette for å oppleve en slik romlig forvirring – i en monumental lysinstallasjon basert på et eksperiment som tidligere kun er utført på rotter. Verket er et samarbeid mellom kunstner Toril Johannessen og hjerneforsker Karel Jezek ved Kavliinstituttet, Senter for nevrale nettverk, ved NTNU i Trondheim.

«KART» I HJERNEN
Når du trer inn i et nytt rom skaper og lagrer hjernens stedsceller et romlig minne. Det dannes et «kart» over rommet. Når du trer ut legges det til side, men vender du tilbake, hentes det fram igjen.
Lysinstallasjonen Teleportation Paradigm består av tre rom publikum får gå inn i, en kraftig forstørret versjon av laboratorieeksperimentet «teleportation paradigm» som Jezek med kolleger utførte på rotter for å studere hjernens stedsminne. På UKS er det blåst opp til menneskestørrelse, og publikum settes i samme situasjon som rottene. Mens Jezek og de andre forskerne kunne måle og kartlegge elektromagnetiske signaler i hjernen, men ikke spørre etter testsubjektenes opplevelse av effekten, kan man på UKS derimot oppleve, men ikke måle. I øyeblikket der ditt kartet over ett av rommene skiftes ut med et annet inntreffer den romlige forvirringen.
Inne i installasjonen finner man et veggmaleri av en klassisk optisk illusjon, en såkalt Neckerkube. Den er sentral også i tegningene i utstillingen og i boken Unseeing.

METAFORENES MAKT
At «hjernen tar fram feil kart» er selvfølgelig en metafor. Slike språklige bilder hjelper oss å forstå det komplekse som foregår på nevronnivå. Metaforer kan imidlertid også forme forståelsen vår av hjernen slik at sinn- bildet blir til forklaringsmodell. For eksempel bruker vi ofte datamaskin- metaforer for hjernen og tillegger den både hovedkort, RAM og harddisk. Det kan lett lede en til å tenke at hjernen og datamaskinen fungerer etter samme prinsipper – og i siste ende at hjernen er en computer.
Slike «vandringer» av metaforer skjer ofte i overgangen mellom det spesialiserte vitenskapelige terminologien og hverdagsspråket. Det er overgangen mellom to stedsminner som er sentralt for hjerneforskeren Jezek, mens forståelsesmodellenes vandring fra ett felt til et annet er det sentrale for billedkunstneren Johannessen.

BILDER I HODET
Johannessen viser også en ny serie med tegninger. Impossible Pictures er basert på en serie Johannessen tegnet som barn: «Jeg ønsket å tegne hvordan jeg følte at det så ut i hjernen, ut fra en opplevelse av at den lagde egne abstrakte farger og former. I ettertid, med en mer analytisk tilnærmel- se til verden generelt og bilder spesielt, er det mest interessante ikke hva jeg tegnet, men hva det egentlig var jeg ville beskrive: Følelser? Minner? Etterbilder på netthinnen? Eller kart over hjernen, et snitt av slik jeg forestilte meg den som en romlig ting, som en fysisk fornemmelse av selve hjernen?», sier kunstneren.

OM KUNSTNEREN
Toril Johannessen (Trondheim/Harstad, 1978; bor og arbeider i Bergen) har siden endt utdanning utviklet et kunstnerskap som er både metodisk og tematisk konsekvent fra prosjekt til prosjekt: det handler om vitenskapens emner og framgangsmåter, og om de metaforene og kreative elementene som finnes også i «harde» disipliner.

Johannessen er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen, 2008, og Mountain School i Los Angeles, 2011. Hun fikk mye omtale for deltagelsen på fjorårets Documenta 13 i Kassel. Blant andre utstillinger kan nevnes Mom, Am I Barbarian? 13th Istanbul Biennial; Curiosity: Art & the Pleasures of Knowing med Hayward Touring; Nouvelle Vagues ved Palais de Tokyo, Paris; The End of Money ved Witte de With, Rotterdam og soloutstillingen Transcendental Physics ved Bergen Kunsthall No.5.

Det er ikke første gang Toril Johannessen tar for seg metaforer og overset- telse mellom fagfelt. Arbeidet Expansion and Finance and Physics (skulptur og digitaltrykk, 2010) var for eksempel et spekulativt forsøk på å finne en sammenheng mellom utviklingen innenfor den finansdrevne økonomien og den rundt hundre år gamle teorien om at universet ekspanderer. I installasjonen Extraordinary Popular Delusions (projektor drevet på olje, silktrykk og video, 2012) er et umulig energikretsløp et omdreiningspunkt som gjøres til forståelsesramme for begrepet energi i fysisk, økonomisk og spirituell forstand.

Johannessen har ofte jobbet på tvers av fagfeltene, i samarbeid med programmerere, ingeniører, fysikere og geologer, men dette er første gang hun jobber så tett med en forsker. Jezek og Johannessen går tett på hveran- dres fagfelter, men selv om begge er forfattere av verket forsøker de ikke å viske ut grensene ved å la forskeren agere som kunstner og motsatt. Arbeidet utforsker krysningspunktene mellom ulike fagfelt og oversettelsen fra vitenskapelig modell til lekmannskunnskap.

Utstillingen Teleportation Paradigm er produsert med støtte fra Norsk Kulturråd, Vederlagsfondet, Kavliinstituttet NTNU, BEK – Bergen senter for elektronisk kunst og OSL Contemporary. Vi takker alle våre samarbeidspartnere!

 

Nedlastbar .pdf finner du her.

 

PRESSEMELDING FRA UNGE KUNSTNERES SAMFUND
 

 

UKS MARKERER KUNSTNERAKSJONEN VED Å SETTE OPP VEDERLAGENE

 

Oslo, 18. november 2013

 

Kunstneraksjonen, i regi av Norske Billedkunstnere og Norske Kunsthåndtverkere 19. november, er ment å sette fokus på økonomien kunstnerne - de primære produsentene av kunst. 

 

Vederlagene og honoreringen for utstillinger i Norge er generelt for lave og speiler ikke i verdien av nedlagt arbeid. Unge Kunstneres Samfund er glade for å kunne markere Kunstneraksjonen ved å lansere at vi setter opp vederlaget. Vi vil være et eksempel til etterfølgelse.

 

I oktober vedtok styret i UKS å øke vederlagene for nyproduserte fullskala utstillinger på UKS til 30.000 kroner i 2014. 

 

Andre fagpolitiske tiltak fra UKS: 

— I 2014 lanseres UKS’ Atelierundersøkelse av de største byene i Norge. 

— I 2014 lanseres UKS’ manual for kunstnerdrevne visningssteder. 

— Videre arbeid mot etableringen av en kunstnerassistentordning i 2015. 

 

Dette er tiltak Unge Kunstneres Samfund mener vil styrke kunstnernes kår. 

 

UKS er svært glade for at Venstre og Kristelig Folkeparti var lydhøre i forhold til bevaringen av langvarige stipender til etablerte kunstnere og seniorkunstnere. UKS engasjerte seg sterkt i denne kampen. 

 

OM UKS

Unge Kunstneres Samfund (UKS) er både en fagpolitisk interesseorganisasjon og et galleri for samtidskunst. Foreningen ble stiftet i 1921. UKS er også en av Norske Billedkunstneres grunnorganisasjoner. 

 

Mvh.

 

Styret i Unge Kunstneres Samfund

 

 

Kontaktpersoner:

 

Marianne Hurum, styreleder
m.hurum@uks.no / 94 39 41 03

Ruben Steinum, nestleder
r.steinum@uks.no / 92 09 23 50

 

 

Nedlastbar .pdf finner du her.

PRESSEMELDING FRA UNGE KUNSTNERES SAMFUND
 

 

STIPENDENE TIL ETABLERTE KUNSTNERE OG SENIORKUNSTNERE BEVARES!

 

Oslo, 15. november 2013

 

Unge kunstnere blir eldre kunstnere! 

 

Med Regjeringens forslag om å kutte stipendene til etablerte kunstnere og seniorkunstnere ville de færreste unge kunstnere kunne blitt eldre kunstnere. 

 

Unge Kunstneres Samfund (UKS) er glade for å se at forhandlingene om å bevare stipendene førte fram i dag. UKS har vært i tett dialog med Venstre og KrF de siste dagene, og dette var med på å sikre etableringen av disse stipendene.

 

Stipendene er en omlegging og modernisering av den utfasede garantiinntekten som ble kjempet frem av kunstnerne på 1970-tallet. De langvarige stipendene som nå er reddet, vil sikre aktivitet og kvalitet for våre eldre og etablerte kunstnere. Stipendet vil gi stabilitet i arbeidet til kjernetroppene; de sterkeste og beste kunstnerskapene i Norge. Seniorkunstnere og etablerte kunstnere representerer en viktig og levende del av vår samtidskunst.

 

Regjeringen har uttalt at de satser på vekst nedenfra. Ved å bevare stipendene til etablerte kunstnere og seniorkunstnere, viser Regjeringen forståelse for at kunstnerne er den primære kilden til kunstproduksjon. Dette er vekst nedenfra!

 

UKS anser at bevaringen av stipendene sikrer eksistensen av kunstnere som er aktive gjennom et helt livsløp. Det er viktig både nasjonalt, internasjonalt og innad i fagfeltet.

 

UKS ser frem til videre arbeid mot politikerne og jobber videre med sitt forslag om kunstnerassistentordningen med sikte  på en etablering av denne i 2015.

 

Mvh.

 

Styret i Unge Kunstneres Samfund

 

 

Kontaktpersoner:

 

Marianne Hurum, styreleder
m.hurum@uks.no / 94 39 41 03

Ruben Steinum, nestleder
r.steinum@uks.no / 92 09 23 50

 

 

Nedlastbar .pdf finner du her.

PRESSEMELDING FRA UNGE KUNSTNERES SAMFUND
 

 

STIPENDENE TIL ETABLERTE KUNSTNERE OG SENIORKUNSTNERE BEVARES!

 

Oslo, 15. november 2013

 

Unge kunstnere blir eldre kunstnere! 

 

Med Regjeringens forslag om å kutte stipendene til etablerte kunstnere og seniorkunstnere ville de færreste unge kunstnere kunne blitt eldre kunstnere. 

 

Unge Kunstneres Samfund (UKS) er glade for å se at forhandlingene om å bevare stipendene førte fram i dag. UKS har vært i tett dialog med Venstre og KrF de siste dagene, og dette var med på å sikre etableringen av disse stipendene.

 

Stipendene er en omlegging og modernisering av den utfasede garantiinntekten som ble kjempet frem av kunstnerne på 1970-tallet. De langvarige stipendene som nå er reddet, vil sikre aktivitet og kvalitet for våre eldre og etablerte kunstnere. Stipendet vil gi stabilitet i arbeidet til kjernetroppene; de sterkeste og beste kunstnerskapene i Norge. Seniorkunstnere og etablerte kunstnere representerer en viktig og levende del av vår samtidskunst.

 

Regjeringen har uttalt at de satser på vekst nedenfra. Ved å bevare stipendene til etablerte kunstnere og seniorkunstnere, viser Regjeringen forståelse for at kunstnerne er den primære kilden til kunstproduksjon. Dette er vekst nedenfra!

 

UKS anser at bevaringen av stipendene sikrer eksistensen av kunstnere som er aktive gjennom et helt livsløp. Det er viktig både nasjonalt, internasjonalt og innad i fagfeltet.

 

UKS ser frem til videre arbeid mot politikerne og jobber videre med sitt forslag om kunstnerassistentordningen med sikte  på en etablering av denne i 2015.

 

Mvh.

 

Styret i Unge Kunstneres Samfund

 

 

Kontaktpersoner:

 

Marianne Hurum, styreleder
m.hurum@uks.no / 94 39 41 03

Ruben Steinum, nestleder
r.steinum@uks.no / 92 09 23 50

 

 

Nedlastbar .pdf finner du her.

Nora Joung, Golden Ague (2016). Foto: Istvan Virag
Nora Joung, Mapping (2016), videostill.

NORA JOUNG

16 February –  2 April 2018

Venues: UKS, St. Olavs gate 3 + Kunstnernes Hus, Wergelandsveien 17

 

Opening, Friday 16 February, 7pm

@UKS + Kunstnernes Hus

 

Nora Joung (b.1989) is a graduate of the Bergen Academy of Art (BA), Akademin Valand and the Oslo Academy of Art (MA). Visual artist, critical writer, and occasional performer, Joung’s artistic practice is mainly focused on installations and text. Through 2017, Joung presented solo exhibitions at NoPlace and Diorama in Oslo, and participated in a group exhibition at Kunstnerforbundet in Oslo and Kunsthall Oslo.

 

Joung's exhibition is part of a series of UKS solo exhibitions taking place at Kunstnernes Hus 2017/18. For more information on this series, read here.

 

__

 

Nora Joung (f. 1989) er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen, Akademin Valand og Kunstakademiet i Oslo. Hun arbeider spesielt med installasjoner og tekst, og er også aktiv som kritiker og skribent. Aktivitet i 2017 inkluderer KATALYSATOR i regi av Project Art Writing og Aarhus Litteraturcenter (2017), gruppeutstillinger på Kunstnerforbundet (2017) og på Kunsthall Oslo og solopresentasjoner på NoPlace og Diorama i Oslo (2017).

 

Utstillingen på UKS er en del av UKS’ gjestespill på Kunstnernes Hus 2017/18, som du kan lese mer om her.

Constance Tenvik, Koret. Del av utstillingen Game of Life III: Juliusvariasjonene. Foto: Tor Simen Ulstein.
Constance Tenvik, Koret. Del av utstillingen Game of Life III: Juliusvariasjonene. Foto: Tor Simen Ulstein.

CONSTANCE TENVIK
SOFT ARMOUR

OPENING
Friday 8 December, 2017: 7pm at UKS, 8.30pm at Kunstnernes Hus
Performance + DJ  |  10pm Jenny Hval – 11pm DJ Jan Mayen at Kunstnernes Hus

TALK
Sunday 28 January, 2018: 3pm at Kunstnernes Hus
Raimundas Malašauskas on Constance Tenvik’s <em>Soft Armour</em>

EXHIBITION
9 December 2017 – 28 January 2018

VENUES
UKS, St. Olavs gate 3, Oslo
Kunstnernes Hus, Wergelandsveien 17, Oslo

In autumn 2017, a series of UKS solo exhibitions employs both UKS’ grounds and a part of the neighboring venue, Kunstnernes Hus. Second in UKS’ series of double exposés is draughtsman, masquerader, and filmmaker Constance Tenvik (b.1990, NO, based in Berlin and Oslo). Tenvik’s abundant, new production Soft Armour focuses on a disastrous attempt to restage a medieval joust at a Scottish castle in Ayrshire in 1839. This gothic reenactment, entitled “The Eglinton Tournament” after its initiator the Earl of Eglinton, was flooded by both a torrential downpour—disabling most of the chivalric acts—and by the unexpected turnout of around 100,000 spectators; in hindsight making this a milestone of mischief in failing to making fantasy and reality meet.

Employing this hilarious image of romantic longing, of regress to another time while being caught in one’s own ‘tense’, Tenvik creates a timely pointer to a current conservative retrograde and the idle potential of nostalgic folklore. Unapologetically invading a male world of knights with her makeshift show(wo)manship, Tenvik explores Eglinton’s bloated performance—when everything goes wrong—through candy-colored assemblage sculptures, figurative drawings, and living images, creating a social carnival recalling Scandinavian 1960s and 1970s pop underground and feminism.

 

*

 

TALK
RAIMUNDAS MALAŠAUSKAS ON CONSTANCE TENVIK’S SOFT ARMOUR

Sunday 28 January, 3pm
Venue: Kunstnernes Hus

UKS cordially invites you to a talk by writer and curator Raimundas Malašauskas on draughtsman, masquerader, and filmmaker Constance Tenvik (b.1990, NO) taking place at Kunstnernes Hus on the final day of Tenvik’s exhibition, Sunday 28 January, at 3pm (free admission).

At Kunstnernes Hus, Raimundas Malašauskas will masquerade as a conversation piece, orbiting Constance Tenvik’s universe. Malašauskas has co-written an opera libretto, co-produced a television show, served as an agent for dOCUMENTA (13), curated oO, the Lithuanian and Cyprus pavilions at the 55th Venice Biennale, and keeps occurring under hypnosis.

The event takes place at Kunstnernes Hus and is part of Artists’ Matter, a series of talks on UKS’ solo exhibitions, inviting international thinkers to ponder the practices in question and to further develop the public deliberation into an essay. This series is supported by Fritt Ord.

Still image from the play Schaumstoff Laden written and directed by Georgia Gray, Acud Gallery Berlin, 2016
Butterfly Eyes (Relaxed), 2016

GEORGIA GARDNER GRAY
CONCORDE


FRIDAY 27 OCTOBER
Opening at UKS, 7–8.30pm
Performance at Kunstnernes Hus: Premiere 9pm*

SATURDAY 28 OCTOBER
Performances at Kunstnernes Hus:Matinée 3pm*, Soirée 7.30pm*

SUNDAY 29 OCTOBER
Talk by Dieter Roelstraete on Georgia Gardner Gray at Kunstnernes Hus: 2pm
Supported by Fritt Ord

*All tickets for CONCORDE – The Play are free and available on a first-come-first-served basis at Kunstnernes Hus from 2 hours before the play begins.

 

 

Commencing in autumn 2017, a series of UKS solo exhibitions employs both UKS’ grounds and a part of the neighboring venue, Kunstnernes Hus, enabling the simultaneous exploration of different corners of the artistic production in question, from the main streams to the fissures and crevices. First in this series of double exposés is the American, Berlin-based painter, sculptor, and occasional playwright Georgia Gardner Gray (b.1988).

 

 

In her dual exhibition, CONCORDE, Gray transforms the ground floor of Kunstnernes Hus into a black box display for an approximately life-size model of the iconic sculptural bodywork of the turbojet, Concorde, simultaneously forming the stage-set for a live play taking place on the opening weekend. UKS’ brightly lit premises, on the other hand, offer a contrasting context for a new series of paintings and a larger installation of silver-wrapped furniture and Plexiglas vitrines carrying collectibles.

 

 

CONCORDE at Kunstnernes Hus

 

With its slim body and elegantly curved wings, Concorde is iconic: the epitome of aerodynamic design. Traversing the Atlantic in under three-and-a-half hours at twice the speed of sound, it was the acme of air travel, a living vestige from the space age: at once retro and from the future. A French national pride, it boasted top-of-the-line service, only available to the mega-rich and celebrity clientele. While exceeding any standard, Concorde sagged under the weight of exorbitantly high maintenance costs: living out its last days on heavy government subsidies. September 11th and a tragic crash at Charles de Gaulle shut down Concorde for good.

 

The sculpture-cum-stage-set CONCORDE at Kunstnernes Hus is a literal image of this emblematic plane, an accelerated vessel in an uncertain territory between bloated localized ambition, overheated transit, and trans-global disaffection. Performed in this scenario on the opening weekend of the exhibition, Gray’s play involves nine international performers acting CONCORDE’s solitary captives. The play follows a series of absurdist DIY-satires written and directed by the artist—among them Precious Provincials, which premiered at Kunstverein, Hamburg earlier this year and Schaumstoffladen at Acud Macht Neu, Berlin in 2016—using untrained friends and colleagues as actors. In the play, the utopian transatlantic transit of Concorde is followed from takeoff in Paris as it accelerates en route to New York, hosting a crew of celebrities and art stars on the edge of the atmosphere.

 

 

CONCORDE at UKS

 

The display at UKS revolves around Gray’s playful relation to painting as a place to perform and amuse with her often hysteric, grotesque, and decadent contemporary subjects figuratively depicted in deep hued colors. A resonating theme is one of status and loneliness. While accelerated neoliberal money flows create vast disparities between the super-rich boarding Concorde and the rest of us, in Gray’s both somber and extravagant painterly world affective economies saturate even amicable or intimately loving relationships. This in turn creates a self(ie)-reflexive detachment and narcissism that is continuously perpetuated via the high (Concorde-) speed spin of fame and persona within the visual arts.

 

 

At UKS, glittery, tin-foiled elements, a heater, a dressing room locker, a dada-clock, and a work table, allude to the American 20th-century artist-icon Andy Warhol’s famously silver-wrapped NYC studio, industrial-scale art fabrication, and high-profiled hangout, The Factory. In Gray’s reshuffling of this image, the factory is no longer inhabited by a coked-up collective but by a single entrepreneur. One pair of hands operates in Gray’s installation, as testified by remnants of a solitary male character: his work-fetish pants are hung in a changing cabinet while his isolated labor of repetitious paintings are propped next to a ticking metronome on his work desk. Outlining the regimented, timed painting routine of a robotic, automaton persona, the male painter repeats the discount supermarket ALDI’s emblematic pattern—originally designed by German op-artist Günter Fruhtrunk—as if trying to follow a Warholian dictum of creative work free of personalized touch or romantic trace. Yet, as Gray notes, in her vision of this worker’s attitude, “He does not come close to Fruhtrunk’s precision, his attempts are a bit pathetic and lacking in discipline. He only finishes a few small panels and many cups of tea.”

 

 

Adjacent to this narrative tableau hangs a billboard blow-up of a photograph by the artist’s mother. The view is from the window of her family home in New York, Roosevelt Island, which happens to overlook a factory. Resonating with questions of (industrial) labor and commodity, the personal image—both artwork and appropriation, private memory and prop—functions as backdrop for the exhibition and as an alternative view to UKS’ Oslo street windows.

 

 

One of two Plexiglas stands—appearing like something between clunky air-cargo (of Concorde) and postmodernism design—holds absurd collectibles. A Jeff Koons edition from the cynical 1980s, an original mail art piece by Ray Johnson, and a watch with the inscription “toujours en retard” (always late) by Ben Vautier are all staged behind a yellow screen, itemizing past gestures by artists whose oeuvre engages specifically with the subject of self-reflexivity and commodification. Playfully appropriating these gestures, Gray makes these assorted male personas available for the viewer like products in a shop display case.

 

 

In the second Plexiglas trolley, which can be readily moved around the floor, lies a painting—a horizontal still life imitating a tabletop. The supine picture carries the sober declaration, “I Solemnly Swear to Tell the Truth”, signed and dated by the artist, tongue-in-cheek; meanwhile another painting, vertically hung on the back panel of the deep-blue display case, shows an austere woman closely scrutinizing the signing of such contracts as if overseeing ongoing attempts at interpersonal sincerity. Between realism and cartoon, the intensity of the silhouette on the glowing patterned background creates a lineage spanning from psychedelic 1970s designs by Pucci via Gustav Klimt to Lucas Cranach’s earnest protestant portraiture.

 

The psychedelic and fin de siècle-inspired canvases depict Gray’s signature libertine subjects and their gawky relations. Two works, entitled Twinnings, show entangled androgynous twosomes, closely connected yet simultaneously at odds. In one, a couple of tennis players push or pull each other. Its sister painting shows a couple clinging together in a leisure nature scene. The female distractedly gazes away, as Gray notes, “at a fuzzy caterpillar”. The stylized markers of high-end sports outfits, eccentric clothing, and design items allude to a constantly self-mediated pecking order: how these subjects always perform and manipulate, distinguish and classify, whether subtly or bluntly, even in the closest of relations. Meanwhile, as if having used too much perfume, the colorful density of the work and intimacy of the couples equally invokes nausea. The use of pink, orange and contrasting bright greens and dark blues gives away a contradiction pointing to the gross darkness of the individuals’ desire to become alike.

 

 

The largest work in the exhibition, Bahnhof Zoo, is a self-portrait set in the eponymous train station in Berlin which is notoriously burdened by homelessness and drug-trafficking. On this large-scale canvas, subjects circulate in the 24/7 supermarket. Behind the foreground of a screaming orange peel, people stroll while the artist’s face, painted in blue shades, lurks in the lower left corner of the scene. Immersed in her flâneuring in the raw cityscape, the oscillation between personal investment, voyeurism, and detached desire creates continuous tension.

 

 

***

 

Georgia Gardner Gray (b.1988) is a Berlin-based artist whose work includes painting, sculpture and live theater. Originally from New York, she graduated from The Cooper Union in 2011. She has previously participated in the show New Theater: Selected Plays at the Whitney Museum of American Art (2015), and had her first solo exhibition at ACUD Gallery in Berlin (2016), and in summer 2017, she had a grand solo exhibition Precious Provincials at the Kunstverein in Hamburg. Her exhibition at UKS will be the first solo presentation of her work in Norway.

Eirik Sæther, «Dress Rehersal» (2016). Courtesy of the artist. Previously exhibited at the 9th Berlin Biennale, Akademie der Künste
Georgia Gardner Gray, still image from the play «Schaumstoff Laden» (2016). Written and directed by Georgia Gardner Gray for the Acud Gallery Berlin.
Constance Tenvik, detail from «Koret» (2016). Photo: Tor Simen Ulster. Part of the exhibition «Game of Life III: Juliusvariasjonen» at Kristiansand Kunsthall.
Nora Joung, «Golden Ague» (2016). Photo: Istvan Virag.

From May 2017 through May 2018, UKS (Unge Kunstneres Samfund / The Young Artists’ Society) will present a part of its artistic program on the ground floor of Kunstnernes Hus. UKS’ program comprises a series of grand, new commissions:

 

UKS’ program premiers in Spring 2017 with a solo exhibition by Eirik Sæther (NO) at Kunstnernes Hus. From Autumn 2017 and onwards, UKS presents large projects employing both UKS’ grounds in St. Olavs gate 3 and a part of Kunstnernes Hus. In October this series of double exposés is inaugurated by Georgia Gardner Gray (US/DE) and Constance Tenvik (NO), followed by Nora Joung’s (NO) and Natalie Price Hafslund's solo exhibitions in Spring 2018.

 

 

__

 

Fra våren 2017 vil UKS (Unge Kunstneres Samfund) vise dele av sitt hovedprogram i utstillingssalen i første etasje av Kunstnernes Hus. Programmet består av en rekke store presentasjoner:

 

Første kunstner på programmet er Eirik Sæther. Etter et avbrudd for den årlige Høstutstillingen, markerer høsten 2017 starten på en serie med UKS-soloutstillinger som både benytter seg av UKS’ egne fasiliteter i St. Olavs gate 3 og en sal på Kunstnernes Hus. Høstens program åpnes av den amerikanske kunstneren Georgia Gardner Gray sin utstilling. Hun etterfølges av Constance Tenvik, og etterfølges av Nora Joung, før Natalie Price Hafslund avslutter programmet med to soloutstilling i vår 2018. 

 

 

Les mer om gjestespillet her!



 

 

X


X

OPENING

Wednesday 15 November, 7pm

EXHIBITION

16 November 2017 – 28 January 2018

VENUE

UKS, St. Olavs gate 3, Oslo

 

Traveling from Berlin, UKS proudly presents a distilled part of the exhibition New Picture—The Work of Bea Feitler, first presented at the non-profit exhibition space Between Bridges earlier this autumn. Curated by Marte Eknæs and Nicolau Vergueiro, the itinerant show is the first ever display solely dedicated to late Brazilian designer and art director Bea Feitler (1938–1982). It features original magazines, books, reproductions and personal photographs documenting her meteoric career, from the late 1950s until her death in 1982. Best known for her graphic design work in magazines including Harper’s Bazaar,  Ms., Rolling Stone, and the modern  Vanity Fair, she left an indelible mark upon the face of American graphic design by offering a new approach to the magazine experience.

 

Feitler’s expressive freedom, evidenced by shifting standards to a female gaze, allowed her to renegotiate the commercial representation of women and to use the magazine as a mass vehicle to address social issues through her vibrant aesthetic. The exhibition follows some of Feitler’s recurrent themes, including the human silhouette, the centerfold as compositional device, and collaging, through which she reimagined the relationship between the body and graphic design in both layout and sensorial terms. “A magazine should flow. It should have rhythm. You can’t look at one page alone—you have to visualize what comes before and after.”

 

New Picture—The Work of Bea Feitler curated by Marte Eknæs and Nicolau Vergueiro is traveling from Between Bridges in Berlin, an exhibition space run by Wolfgang Tillmans. The exhibition in Berlin was organized by Eugen Ivan Bergmann.

The exhibition has been made possible by the generous help of Bruno Feitler. Additional material is provided by The New School Archives and Special Collections, New York.

 

The exhibition is supported by the German Embassy in Oslo.

PREMIERE OF PEOPLE MOVER BY MARTE EKNÆS AND MICHAEL AMSTAD 
#3 UKS MINIBAR

 

Wednesday 18 October

Doors open at 19:30, screening starts at 20:00 sharp
UKS, St. Olavs gate 3, 0165 Oslo

 

Please join us for an evening screening, talk, and drinks premiering People Mover, a new, collaborative video piece—and its accompanying pamphlet-poster including an interview with German philosopher Joseph Vogl—by Marte Eknæs (NO) and Michael Amstad (CH). The screening will be followed by the artists in conversation with Mike Sperlinger, Professor at the Oslo Academy of Fine Arts and co-founder of LUX—an agency for artists working with the moving image.

 

Combining documentary material, found footage, and 2D/3D animation, People Mover shows the construction and daily life of an imaginary city founded on unstable ground. In a circle of service, maintenance, and destruction, the city caters to the consumption of its population of short-term visitors, weekenders, and start-uppers.

 

A ‘people mover’ is a type of public transport system that serves airports, downtown districts, or theme parks. In People Mover such systems drive the narrative through an urban landscape shaped by fast development, pop-up architecture, mega-events, food delivery services, surface maintenance, cruise tourism, and trade fairs. Mixing fiction and reality, Eknæs’ drawings and sculptures are brought to life in these surroundings, surrealistically woven together with existing street furniture and public surfaces.

 

This event is supported by Arts Council Norway


MINIBAR
The MINIBAR is a returning feature in the UKS program, occasionally occupying a tiny nook in its storefront space. Inviting guests to a night hosted by rotating local and international artists, the MINIBAR offers mini-prices in a city where bibulous sociability normally comes at a mega-cost.

 

-----

 

(NO)
Premiere på People Mover av Marte Eknæs & Michael Amstad 
UKS #3 MINIBAR 

 

Onsdag 18. oktober

Dørene åpner kl. 19:30, visningen begynner presis kl. 20:00
UKS, St. Olavs gate 3, 0165 Oslo 

 

Vi ønsker velkommen til en kveld med filmvisning, kunstnersamtale og leskende drikke. UKS viser premieren på People Mover, et nytt videosamarbeid — som også inkluderer en pamflett-plakat med intervju av Joseph Vogl — av Marte Eknæs (NO) og Michael Amstad (CH). Filmvisningen vil bli etterfulgt av en samtale mellom kunstnerne og Mike Sperlinger, britisk forfatter og skribent,  medgrunnlegger av LUX — et byrå for kunstnere som arbeider med det bevegelige bildet — samt professor i skriving ved Kunsthøgskolen i Oslo. 

 

Ved å kombinere dokumentarmateriale, filmklippfunn og 2D/3D-animasjon, viser People Mover byggingen og det daglige livet til en imaginær by grunnlagt på ustabilt grunnlag. I en sirkelkomposisjon av service, vedlikehold og ødeleggelse tilrettelegger byen for befolkningens forbruk, samt behovene til kortsiktige besøkende, helgeturister og start-ups. 

 

En «people mover» er en form for kollektivtransport som blant annet betjener flyplasser, bydeler og fornøyelsesparker. I People Mover driver toget fortellingen gjennom et urbant landskap formet av rask utvikling, pop-up-arkitektur, store offentlige arrangementer, matleveranser, vedlikehold av overflater, cruiseturisme og messer. Ved å blande fiksjon og virkelighet blir Eknæs’ tegninger og skulpturer levendegjort i disse omgivelsene, surrealistisk vevd sammen med eksisterende gatearkitektur og offentlige overflater. 

 

Arrangementet støttes av Kulturrådet. 

 

MINIBAR
MINIBAR er et gjentakende konsept hos UKS som tidvis opptar en liten krok i institusjonens lokale på gateplan. UKS MINIBAR inviterer lokale og internasjonale kunstnere til å være vertskap for en kveld — og videre tilby minipriser i en by hvor alkoholholdig sosialisering som regel kommer til en skyhøy pris. 

caption

UKS PRESENTS NORA JOUNG—A RETROSPECTIVE

Thursday 21 - Sunday 24 September 2017

Coast Contemporary at Hurtigruten (Lofoten—Bergen)


Asked to curate an afternoon in a cabin as part of the art event Coast Contemporary taking place on Hurtigruten in September, UKS has invited Nora Joung (b. 1989)—Norwegian writer, critic, and artist of succinct word-based performances who is currently preparing an upcoming solo show at UKS—to mount a retrospective of her performative works to date.

Using the cabin as backdrop, the prospect of Joung’s chronological walk-through promises to be as plain and simple as a portfolio viewing and as intimate as a prolonged studio visit, inviting everyone onboard to “see it all”. Working through eight early pieces, Joung toys with general presumptions of fragile, performative transparency; meanwhile Hurtigruten in all earnest becomes the outset for the credo that “sometimes you got to go back, to move forward”. Joung’s retrospective is the first step towards the production process of her new project, opening at UKS’ premises and the neighboring venue, Kunstnernes Hus, in January 2018.

Initiated by Norwegian curator and artist Tanja Sæter, Coast Contemporary is a platform that aims at annually assembling local artists and international art professional on a journey off the coast of Norway onboard the ship Hurtigruten. The first edition takes place from 21 September through 24 September 2017 and is curated by Helga-Marie Nordby.

Balke’s new, collaborative project, All that respires, conspires, reflects on the act of “conspiring” – the act of breathing together. Talking about the making of the exhibition and radio series, Balke will discuss how the project explores sound’s relationship to circulation and movement, following sonic movement through physical, social, interdisciplinary, and political spaces.

 

2pm—4pm at UKS, St. Olavs gate 3. 

 

 

Performance by NaEE RoBErts + Concert by Klein, Friday 8 September, 10.30pm
Kunstnernes Hus, Wergelandsveien 17, Oslo
! Free admission !

 

Part of Thora Dolven Balke's grand collaborative project All that respires, conspires – a radio podcast, events series, and an exhibition co-produced by UKS and Ultimaaudiences are invited to Kunstnernes Hus for a live performance by NaEE RoBErts, one of Sandra Mujinga’s (NO) many aliases, and a concert by one of the UK’s most intriguing and undefinable young producers and performers, Klein – an eclectic mix of gospel-inspired vocals and sensory soundscapes where obscure Nigerian B-Movies and piano loops clatter into jagged beats.

 

NaEE RoBErts
NaEE RoBErts is one of Sandra Mujinga's many aliases - a project that samples and archives the artist's performative movements by combining them with music and material collected online. Weaving material such as Congolese choreographies showing both traditonal and contemporary dance moves, NaEE RoBErts combines idiosyncratic musical experiments with pop music idioms and references, twisting conventions through repeated lyrics and unexpected samples.

KLEIN
South London based musician Klein is an artist whose neoteric vision has seen her quickly become one of the UK’s most intriguing and unpinnable producers and performers. Her often playful and restive approach to composition is instantly alluring. Samples of obscure Nigerian B-Movies clatter into jagged beats. Distant piano loops lurk in the haze whilst beguiling vocals fade in and out of the sensory World she has created. Following some ear-catching manoeuvres across last year’s releases, which gained her early fans like Bjork and Dev Hynes and Laurel Halo, resulting in her featuring on two tracks of Halo's new LP, upcoming release (29 September) Tommy marks Klein's deepest plunge yet into the 'deep, dark ocean' of her musical imagination on her Hyperdub debut.

 

THORA DOLVEN BALKE

ALL THAT RESPIRES, CONSPIRES

Grand opening, Thursday 7 September, 5pm

Exhibition, 8 September – 8 October 2017

UKS, St. Olavs gate 3, Oslo

 

Performance by NaEE RoBErts + Concert by Klein, Friday 8 September, 10.30pm

Kunstnernes Hus, Wergelandsveien 17, Oslo

Free admission

 

Artist Talk by Thora Dolven Balke, Sunday 10 September, 2pm
UKS, St. Olavs gate 3, Oslo
Free admission

 

Listening session, Tuesday 12 September, 7pm

Sentralen/Hvelvet, Øvre Slottsgate 3, Oslo

Free admission

 

UKS and Ultima present an exhibition and radio series by Thora Dolven Balke in collaboration with Erik Balke, Dominic Barter, Camilla Rocha Campos, Trine Falch, Dr. Karl-Heinz Frommolt, Milford Graves, Gaby Hartel, Klein, Musa Michelle Mattiuzzi, Sandra Mujinga, and Amilcar Packer. 

 

All that respires, conspires reflects on the act of "conspiring" — the act of breathing together. The exhibition and radio series explores sound’s relationship to circulation and movement, following sonic movement through physical, social, interdisciplinary, and political spaces.

 

Etymologically to "conspire" comes from Latin con- + -spirare: to breathe together. Here "conspiration" is transposed to mean sensitivity, communication, instinct, and synchronicity, within oneself and in relation to other beings, bodies, and citizens. For example, how understanding the movements of the human body's circulatory and neurological systems can heighten our sensitivity to rhythm, language, and our ability to listen.

 

Works include, amongst others, Milford Graves’ compositional studies into the human heartbeat; Trine Falch’s precise understanding of the power of enactment and staging; Erik Balke’s practice of free improvisation, breathing techniques and developing instruments; Michelle Mattiuzzi’s physical research into how current and past narratives manifest in the body; Dominic Barter’s social methodology of Restorative Circles in the justice and education system of Brazil; and Dr. Karl-Heinz Frommolt’s research with wolves and foxes that helps us to better understand human communication.

 

Compiled and edited by Thora Dolven Balke, the work combines interviews, field recordings, archival footage, and commissioned compositions from Brazil, Norway, Germany, the UK, and the US, collected over an 18-month period. Contributors from the varying disciplines of natural science, social activism, justice, performance, medical research, and music share their insights and research on what it is to transmit meaning, and what is necessary to allow action and exchange to take place. The conversations draw from scientific research, artistic work and human experience.

 

UKS presents an exhibition displaying archive material, works, and objects from the contributors. The radio series is streamed online, as well as played live during an event in Hvelvet at Ultima Festival Thursday on 12 September at 7pm.

 

__

 

 

THORA DOLVEN BALKE

ALT SOM PUSTER, KONSPIRERER

7. september – 8. oktober 2017

 

Åpning torsdag 7. september, kl. 17:00—20:00

UKS, St. Olavs gate 3, Oslo

 

Performance av NaEE RoBErts + Konsert av Klein, fredag 8. september. 22:30—02:00

Kunstnernes Hus, Wergelandsveien 17, Oslo

Gratis inngang

 

Lytte-session tirsdag 12. september kl. 19:00

Sentralen/Hvelvet, Øvre Slottsgate 3, Oslo

Gratis inngang

 

UKS og Ultima presenterer en radioserie og utstilling av Thora Dolven Balke i samarbeid med Erik Balke, Dominic Barter, Camilla Rocha Campos, Trine Falch, Dr. Karl-Heinz Frommolt, Milford Graves, Gaby Hartel, Klein, Musa Michelle Mattiuzzi, Sandra Mujinga og Amilcar Packer

 

Alt som puster, konspirerer tar utgangspunkt i konseptet «konspirasjon» som kommer fra latin og betyr «å puste sammen». Radioserien utforsker lyd i sammenheng med sirkulasjon og bevegelse — og følger sonisk forflytning gjennom fysiske, sosiale, interdisiplinære og politiske rom.

 
Verkene inkluderer, blant annet, Milford Graves’ musikalske studier av menneskehjertet; Trine Falchs presise forståelse av iscenesettelse; Erik Balkes praktisering av fri improvisasjon og pusteteknikker; Michelle Mattiuzzis’ research om hvordan fortidige og nåtidige fortellinger manifesterer seg i kroppen; Dominic Barters sosiale metodologi, Restorative Cycles, som har blitt en del av retts- og utdanningssystemet i Brasil; samt Dr. Karl Heinz Frommolts’ forskning på ulv og rev, som satser på å gi en bedre forståelse av menneskelig kommunikasjon. 
 
Etymologisk stammer ordet «konspirere» fra det latinske con- og –spirare: Å puste sammen. I denne sammenhengen betyr «konspirasjon» følsomhet, kommunikasjon, instinkt og synkronitet, både personlig og i relasjon til andre vesener, kropper og borgere.  
 
Utstillingen og radioserien har blitt samlet og redigert av Thora Dolven Balke over en periode på 10 måneder og kombinerer intervjuer, feltopptak, arkivmateriale og bestillingsverk fra Brasil, Norge, Tyskland, Storbritannia og USA. Bidragsytere fra varierte felt som naturvitenskap, sosial aktivisme, juss, performance, medisin og musikk deler research, arbeid og innblikk i hva det vil si å overføre mening—og ikke minst hva som skal til for å legge til rette for handling og reell utveksling. Samtalene baseres på vitenskapelig research, kunstnerisk arbeide og menneskelig erfaring.
 
Radioserien blir tilgjengelig online på www.allthatrespiresconspires.com, og den første episoden spilles live i Hvelvet under Ultimafestivalen 12. september kl 19:00. 
 
UKS presenterer en utvidet versjon av radioserien gjennom en utstilling med installasjoner av arkivmateriale, arbeider og objekter fra de forskjellige bidragsyterne.

ARTIST TALK

EIRIK SÆTHER IN CONVERSATION WITH PABLO LARIOS (ASSOCIATE EDITOR, FRIEZE)

Time: Wed 21 June, 7pm 

UKS at Kunstnernes Hus, Free admission

 

Don't miss Family Friendly, Eirik Sæther’s first large-scale institutional solo exhibition in Scandinavia and a part of UKS' guest programme at Kunstnernes Hus in Oslo.

 

The exhibition is on view through Sunday 18 June, yet as an additional finissage event and a last chance to see Sæther's works, UKS hosts a conversation between the artist and Berlin-based freelance writer and art critic Pablo Larios (associate editor, Frieze) on Wednesday 21 June at 7pm. The talk will take place at Kunstnernes Hus and is supported by Fritt Ord.

 

Read more about Family Friendly here!

 

 

--

 

Gå ikke glipp av Family Friendly, Eirik Sæthers første institusjonelle soloutstilling i Skandinavia og den første av UKS’ gjestespill på Kunstnernes Hus i Oslo.

 

Utstillingen er åpen frem til søndag 18. juni, men som et ekstra finissage-arrangement og en siste mulighet til å se Sæthers verker, inviterer UKS til kunstnersamtale mellom kunstneren og den Berlin-baserte freelance-skribenten og kritikeren Pablo Larios (redaktør ved kunstmagasinet Frieze) på Kunstnernes Hus onsdag 21. juni kl. 19. Samtalen vil foregå på engelsk. Arrangementet er støttet av Fritt Ord. Velkommen!

 

Les mer om utstillingen her!

caption

Welcome to UKS’ Summer Party 2017!

 

Please join us for UKS’ annual summer party, which this year will take place in UKS’ newly refurbished space in St. Olavs gate 3. There will be drinks, DJ and a theatrical performance by artist Anahita Alebouyeh and comedian / actor / brother Amir Amadeus. Doors open at 7.30pm, performance at 8.30pm!

 

We’ve passed on the mike for Anahita and Amir to introduce their performance below (Norwegian only):

 

***

 

Velkommen til UKS’ Sommerfest 2017! 

 

Vi inviterer i år til fest i nyoppussa og utvida lokaler i St. Olavs gate 3, hvor vi det blir drinks, DJ og, ikke minst, performance med kunstner Anahita Alebouyeh og komiker / skuespiller / bror Amir Amadeus. Åpne dører fra 19.30, performance kl. 20.30! 

 

For å introdusere kveldens gjester, gir vi ordet over til Anahita og Amir selv: 

 

Anahita Alebouyeh (1987), more like AleBUHU, ja! er det noen som kommer til å gråte hele veien til banken så er det Anahita, fordi hennes lokalbank nylig ble STENGT av Mattilsynet grunnet dårlig hygiene. Ikke bare har hun en bachelor i kunst fra KHiB, men hun har også bachelor i å dumme seg ut: som f. eks. da hun valgte å ta en bachelor i Kunst ved KHiB. Haha! Hun er MEST kjent som «lillesøstra til Amir», men også som NEST kjent som «lilledattera til mora si». Hun har en hjerte av gull, men lommebok av støv og gulrot, for en idiot-klut hun er? Hun tror hun er sofistikert, men fikk nylig avslag på medlemskort hos  COOP. Og Ja: Gjesp,«zzz», snork, men hun har blant annet stilt ut på HATCH (utstilling for nyetablerte kunstnere i Agder), Oslo Open Kunstfestival, Qunst25,  The Artists-Festival (Zacheta National Gallery of Art) og Munch-museet (i forbindelse med utstillingen til Munch+Jorn, hvor hun og Eirik Sæther var invitert av Christian Tony Norum).

 

Amir Amadeus (1985), har nylig vært gjennom en herlig skilsmisse der kona hans tok halve formuen hans, heldigvis eide Amir kun ett stykke loff og sjelen sin. Nå har han bare loffen igjen. Etter skilsmissen gikk alt oppover, han bodde på gata en stund, møtte en hjemløs rotte, fikk barn med henne, og flytta nedi kloakken, der nede fant han en gullgruve og skilte seg nok en gang ettersom han fant ut han ikke er en rotte. Han har siden startet et skipsrederi for skip som står på land, og han inngikk nylig en avtale med Mattilsynet om å Stenge Lokalbanken til Anahita. Men ikke si det til noen. Amir pleier ofte å invitere Anahita for å vise henne det innrammede medlemskortet hans i COOP.

 

Anahita og Amir går under kunstduonavnet, «AirZone 35!», men det hender også at de kaller seg selv «Brother man, what a plan» og «Two in the Ass and one in the face!» Dette er deres første SceneFilm (forestilling-performance) sammen. Neida :P

 
caption

PERFORMATIVE TALK WITH JEREMY BAILEY

Tuesday June 6, 2017, 6pm

UKS, St. Olavs gate 3, Oslo

 

Famous New Media Artist Jeremy Bailey solves the problems you didn’t know you had! 

 

UKS and PRAKSIS welcome you to a performative talk with self-proclaimed Famous New Media artist Jeremy Bailey. Get to know Bailey's inventive and endearingly self-deflating practice, which collides the vulnerabilities and embarrassments of physical embodiment with the tricks of internet marketing and digital imaging’s sleek pictographics. 

 

The event is part of 'The Artist Entrepreneur' residency developed by PRAKSIS with Bailey, UKS and The Moving Museum. Over a month, the resdiency group of international and local artists are probing the growing tendency within many arms of the ‘culture industry’ to require artists to adopt entrepreneurial approaches, with the elusive goal to develop new manifestos for artists in this era of increased uncertainty. 

 

ABOUT JEREMY BAILEY 

 

Self-styled “Famous New Media Artist” Jeremy Bailey’s inventive and endearingly self-deflating performance practice collides the vulnerabilities and embarrassments of physical embodiment with the tricks of internet marketing and digital imaging’s sleek pictographics. His work has featured in an international roster of venues and festivals, including the Stedelijk Museum, Amsterdam; Tate Liverpool; Whitechapel Gallery, London; Transmediale, Berlin; Museums Quartier, Vienna; and the New Museum, New York. Via his project The You Museum (2015-ongoing), Bailey’s displays – individually tailored to suit the viewer’s personal tastes – can be accessed globally online: see http://theyoumuseum.org/about.html

Installation view.
Eirik Sæther, All Living Legends (Lilja), 2017. Mixed materials, 150x40 cm.
Eirik Sæther, I’m too excited to tell you, 2017. Video, 1:45 min loop
Eirik Sæther, All Living Legends (Pauline), 2017. Mixed materials, 150x40 cm.
Installation view
Installation view. All photos: Vegard Kleven.

EIRIK SÆTHER

Family Friendly

20 May – 18 June 2017 

Opening: Friday 19 May, 7pm

UKS at Kunstnernes Hus, Wergelandsveien 17, Oslo

 

Opening hours:

Tuesday – Wednesday: 11am – 4pm

Thursday: 11am – 8pm*

Friday: 11am – 6pm

Saturday – Sunday: 12 – 6pm

 

UKS (Unge Kunstneres Samfund / The Young Artists’ Society) presents Eirik Sæther’s first institutional solo exhibition in Scandinavia, Family Friendly. Preluded by a one-night happening by Sæther in early spring, the exhibition launches UKS’ guest program at Kunstnernes Hus, displaying four new commissions by young artists from May 2017 through February 2018. Part of a new artistic generation in Oslo, Sæther has worked over the past few years in various collaborative constellations—among these, as a founding member of the infamous artist group Institutt for Degenerert Kunst (2008–15)—while his work has been shown both in Norway and abroad, including in Paris, Berlin, and New York.

 

*

 

A truce is a momentary armistice between fighting fronts, whether individuals or collectives. It is also the title of a work in Sæther’s exhibition. Expanding this concept of an uneasy balance, it approaches the artist’s body of work as an ongoing performance compiled from an amalgam of surrounding interests. Sæther’s practice is a constant negotiation, assemblages created from thickly applied layers, catalyzed by the different sociolects and visual realms he encounters as an international artist and a broke Oslo slacker; an eternal teenager, a son, and a father; and an occasional (identity) thief and the creator of an irregular (fake?) fashion brand.

 

To be Family Friendly is a benevolent marker. Yet in a corporate culture it is a double bind since it also indicates the potentially cynical motif: selling the product, i.e. hijacking the family for commercial employment and tuning the cultural output to its spectators by censoring the world’s terrors. Toying with these layers, Sæther’s exhibition is built around an almost life-size mock-up of a (family) home, introduced by the plaque Hiring Homewreckers and completed by an interior of patchwork carpets, a beat-up sofa, and a television.

 

Outside this DIY-playhouse, a central element of the exhibition is a series of elevated platforms displaying bronze casts of baby dolls that recall the 1988 horror movie Child’s Play in which a puppet breaks out of its amicable role. Clad in glittery costumes and punk wigs, Sæther’s figurines are set amongst faux branches, graffiti spray cans, and home-décor lettering, evoking simultaneously a humorous rip-off of uncanny motifs, a catwalk, and an ikebana arrangement.

 

A fixture behind Sæther’s scenario is the 1957 Italo Calvino novel The Baron in the Trees. The narrative follows the rampant, adolescent boy of a noble family who decides to rebel against the prospects of adulthood and assuming his proper role as Baron by living his whole life in a tree, rejecting the decorum of aristocracy. While Calvino’s text paraphrases the European post-war existentialist rejection of etiquette and embellished attire, in Sæther’s version the stage of rebellion is no longer an ascetic site of nature but a theatrically dressed-up act. It is an adorned photo-op combining montaged material, including classical bronze surfaces, tropes from en-vogue pop culture, and a plethora of artistic references to, among others, the oddities of Norwegian renegade artist Kjartan Slettemark. The withdrawal to an isolated treetop (akin to an artistic ivory tower) is thus replaced with a murkily embroidered stage design. Set on custom-built pedestals imitating grand-scale flower vases as if in a Japanese garden, the dolls’ miniature worlds merge (naive) visual indicators of dissidence – the spray can and the punk hair – with the floral tropes of good taste and bourgeois life. Here Calvino’s aim for lofty solitude has turned into a meticulously sculpted, philistine performance, resonating with the crux of Sæther’s practice: the deliberately failing attempt to escape from the institutionalized art world’s formalism only to sink into a dirty realm of libidinal desire, juvenile blogging, and blurred backstreet boyhood.

 

The sculptural copper house at the centre of the installation is left abandoned, the rebel dolls having dropped-out to pose on their different stages. The cabin’s interior, made mainly from found materials, is embellished with a patterned floor of collaged rugs (resembling the pedestals’ fabric surfaces). There a life-size foam-mannequin sits dressed in a pink robe repeatedly marked with the acronym BX (Sæther’s recurring ‘tag’). The same outfit is also seen on what appears to be a photoshoot with a young male model, that is pictured in a short film-loop entitled I’m too excited to tell you playing on a flat screen and interspersed by rushes of a crying baby mask donned by the artist himself. Paraphrasing the renowned Dutch artist Bas Jan Ader’s 1970–71 silent film I'm too sad to tell you, which shows Ader crying, Sæther’s video clip reshuffles the excited balance between earnest emotional investment and pressure of performative success. Chaining different levels of sincerity with tropes of high-life entertainment, flirtation and melodrama, the (gory) thrill stemming from popular attractions is an important anchor. As in horror films or reality TV, affect is an asset—slaughter, or even sorrow, is fun. In the midst of the exhibition, the hollow playhouse, entitled Family Friendly, thus gives space for an excited pleasure that is both gripping and abject, genuine and tongue-in-cheek. 

 

 

Eirik Sæther (b. 1983) graduated from Oslo Academy of the Arts’ MFA program in 2010. Previous exhibitions and projects include the solo show World’s Youngest at Édouard Montassut in Paris (2017), participation in the 9th Berlin Biennale (2016), the solo exhibition INNESTEMME organized by Jenny’s at 47 Canal, New York (2015), and the exhibition Unshelling and Shelling Again, which he curated for Kunsthall Stavanger and Diorama, Oslo (2014). Current exhibitions, on display throughout the summer 2017, include a solo show at Jenny’s in Los Angeles and participation in the Norwegian Sculpture Biennial in Oslo.

 

--

 

 

EIRIK SÆTHER

Family Friendly

Åpning: Fredag 19. mai, 19.00

Utstilling: 20. april - 18. juni

Kunstnernes Hus, Wergelandsveien 17, Oslo

 

Åpningstider: 

Tirsdag – onsdag 11.00 – 16.00

Torsdag 11.00 – 20.00*

Fredag 11.00 – 18.00

 

Lørdag – søndag 12.00 – 18.00

 

 

Unge Kunstneres Samfund (UKS) er stolte av å presentere Family Friendly, Eirik Sæthers første store soloutstilling i Skandinavia. Etter en en-kvelds happening i utstillingsrommet med Sæther tidligere i år, er utstillingen den første av UKS’ gjestespill på Kunstnernes Hus i Oslo, som løper fra mai 2017 til februar 2018 og løfter frem fire unge kunstnerskap gjennom større solopresentasjoner. Sæther har de siste årene gjort seg bemerket gjennom egne utstillinger og prosjekter i inn- og utland – bl.a. i Paris, Berlin og New York – samtidig som han har vært aktiv innen ulike samarbeidskonstellasjoner, blant dem kunstnergruppen Institutt for Degenerert Kunst (2008 – 15).  

 

*

 

En truce (våpenhvile) er en fremforhandlet avtale mellom kjempende fronter – et momentant, kanskje skrøpelig forbund mellom motsetninger, individer eller kollektiver. Det er også tittelen på ett av de sentrale verkene i denne utstillingen. Sæthers verker skapes som skjøre avtaler mellom et utall av synlige og usynlige interessenter, mellom nære og fjerne samtale- og stridspartnere. Se for deg en fortløpende performance, der materiale fra omkringliggende interessefelt konstant hoper seg opp, forhandles med og negeres. Sæthers skulpturelle arbeider består av tykke lag av visuelle innflytelser fra de ulike sosiolektene og visuelle rommene kunstneren tar del i: fra internasjonal kunstner til blakk Oslo-slacker; fra designeren bak et (falskt?) klesmerke til tidvis identitetstyv, fra familiemann til evig tenåring. 

 

Å være family friendly er i utgangspunktet noe positivt. I en kommersielt orientert verden, er det likevel vanskelig å komme unna det potensielt kyniske ved det «familievennlige». Begrepet er nært forbundet med markedsføringsstrategier, der familien blir kapret av kapitalen og verdens grusomhet blir slipt bort til fordel for et produkts salgbarhet. I en lek med denne tosidigheten, har Sæther sentrert utstillingen rundt en storskala modell av et (familie)hjem, hvor besøkende ønskes velkommen av en plakett med teksten Hiring Homewreckers og interiøret består av en ansamling lappetepper, en sliten sofa og et fjernsynsapparat. 

 

Utenfor dette hjemmelagde dukkehuset står en rekke plattformer og spesialbygde pidestaller, nærmest som store blomstervaser i en japansk hage. Barnedukker støpt i bronse og kledd i parykker og glitrende kostymer, har her funnet sinn plass blant falske greiner, spraybokser og pyntebokstaver. Minitablåene er et lekent pek mot skrekkfilmen Child’s Play (1988), hvor en dukke bryter ut av sin familievennlige rolle, samtidig som de sender tankene til bl.a. catwalks og japanske blomsteroppsatser.

 

Ett av Sæthers utgangspunkter for disse scenariene er den italienske forfatteren Italo Calvinos roman Klatrebaronen (1957), som forteller historien om en adelsgutt som gjør opprør mot den truende voksenverdenen og mot sin egen framtid i et anstendig, kultivert adelsliv. Calvinos romanfigur klatrer opp i et eiketre og sverger på å aldri mer komme ned. Der Klatrebaronen parafraserte den europeiske etterkrigstidens eksistensialistiske avvisning av fortiden, er Sæthers versjon av dette opprøret en teatralsk handling, som utspiller seg langt borte fra den ville naturen. Disse scenariene fungerer som fotografiske oppstillinger, som kombinerer en eklektisk collage av klassisistisk bronse, en-vogue popkultur og kunstneriske referanser (bl. a. til de særegne delene av norske Kjartan Slettemarks kunstnerskap).

 

Utstillingens iscenesettelse av et tilbaketog går altså ikke til en ensom tretopp (eller et kunstnerisk elfenbenstårn), men til et ornamentert, nitidig konstruert miljø. Her, i dukkenes miniatyrverdener, er typiske «rebelske», performative gester, slik som graffiti-spraybokser,  stilt sammen med pyntelige symboler for småborgerlighetens «gode» smak. Det vidløftige ønsket om ensomhet har slått over i en utstudert, filistisk situasjon – en speiling av et gjenvendende tema i Sæthers kunstnerskap: det bevisst feilslåtte forsøket på å bryte ut av den institusjonaliserte kunstverden, bare for å havne i en skitten underskog av begjær, søppel-tv, motebloggere og en gutteaktig ansvarsløshet.  

 

Kobberhuset er forlatt, dukkene har flyttet hjemmefra for å innta sine positurer på hver sin scene. Igjen sitter en skumgummi-mannekeng, kledd i en rosa morgenkåpe med den serielle påskriften BX – ’tagen’ til Sæthers klesmerke. Den samme morgenkåpen kan sees i videoverket I’m too excited to tell you, der en fotoseanse med en ung, formodentlig berømt gutt kryssklippes med bilder av kunstneren selv, iført en gråtende babymaske. Som en parafrase av den nederlandske kunstneren Bas Jan Aders videoverk I’m too sad to tell you (1970-71) – som viser en gråtende Ader – pirker Sæthers korte filmloop ved det nervøse (eller ’excited’) skillet mellom den ektefølte, emosjonelle investeringen og det harde presset mot å skape performative suksesser. Her kobles ulike grader av oppriktighet sammen med effekter fra underholdningsverdenen – forførelsen og melodramaet – med spenningen som et viktig anker. Som i skrekkfilmer og reality-fjernsyn, er affekten noe som kan brukes; nedslakting, skrekk, til og med sorg, er noe gøy. Slik kan det hule lekehuset, som bærer samme tittel som utstillingen, Family Friendly, ende opp med å romme både det rørende og det frastøtende, det genuine så vel som det lekende, humoristiske. 

 

 

Eirik Sæther (f. 1983) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, og har tidligere bl.a. vist soloutstillingen World’s Youngest på Édouard Montassut i Paris (2017), deltatt i Berlin-biennalen (2016), vist soloutstillingen INNESTEMME, organisert av Jenny’s ved 47 Canal i New York (2015) og kuratert utstillingen Unshelling and Shelling Again ved Kunsthall Stavanger og Diorama (2014). Sommeren 2017 åpner Sæther soloutstilling på Jenny’s i Los Angeles og deltar på Skulpturbiennalen i Oslo.

ARTISTS’ INSTITUTIONS #1: ANGIE KEEFER, LISE SOSKOLNE & STEFFEN HÅNDLYKKEN

 

Tuesday April 4, 2017, 19:00-21:00 *

UKS, St. Olavs gate 3, Oslo

 

Founded by artists for artists as one of Norway’s first experimental art institutions, UKS (The Young Artists’ Society) has since 1921 been convening, exhibiting, and developing critical voices of contemporary artists, with the objective of having both an artistic and political impact within and beyond its region.

 

Opening a series of talks about the artists’ institutions, this evening three artists, all working as both individual creative producers as well as on larger institutional fabrics—Angie Keefer, co-founder of The Serving Library (Liverpool); Lise Soskolne, core organizer of W.A.G.E. (New York); and Steffen Håndlykken, co-founder of 1857 (Oslo)—will each expose and reflect on their dual functions followed by a conversation addressing questions of value and impact situated in the intersection between artistic and institutional practices. The discussion will be moderated by UKS’ director Rhea Dall, who will also be contributing by talking about PRAXES Center for Contemporary Art, an institution she co-founded in Berlin in 2013.


As part of the event, a prototype of UKS’ upcoming Minibar will be test-run.

 

* In advance of the talk, a workshop exploring different institutional models will take place from 14.00-17.00. The workshop will include all panelists and is open to participation. To attend, please RSVP to info@uks.no

 

__

 

Helt siden UKS ble stiftet av kunstnere i 1921, har organisasjonen vært et møtested og en utstillingsplass for samtidskunstnere og eksperimentelle kunstpraksiser.

 

Som den første i en samtalerekke om kunstnerinstitusjoner, inviterer UKS til et møte med tre kunstnere som alle arbeider institusjonelt, ved siden av sin egen kunstneriske praksis: Lise Soskolne, grunnlegger av W.A.G.E. (New York); Angie Keefer, med-grunnlegger av The Serving Library (Liverpool); og Steffen Håndlykken, medgrunnlegger av 1857 (Oslo). Hver av dem er invitert til å reflektere rundt sitt eget tosidige virke, før de møtes i en felles samtale. Samtalen vil ta opp spørsmål rundt verdi og innflytelse i skjæringspunktet mellom kunstneriske og institusjonelle praksiser. Samtalen ledes av Rhea Dall, kurator og ny daglig leder for UKS. Dall vil også bidra til samtalen gjennom å fortelle om PRAXES Center for Contemporary Art, en institusjon hun med-grunnla i Berlin i 2013.

 

Som en del av arrangementet vil en prototype av UKS’ kommende MINIBAR holdes åpen for besøkende.


* I forkant av den åpne samtalen vil det arrangeres en workshop rettet mot ulike institusjonelle modeller. Workshopen arrangeres mellom 14.00 og 17.00. Alle paneldeltakere vil delta, begrenset antall plasser. For å melde deg på, send en mail til info@uks.no.


__

 

The Serving Library is an artist-run, non-profit organization founded in 2011 to develop a shared toolkit for artist-centered education and discourse through related activities of publishing and collecting. It comprises a biannual journal (Bulletins of The Serving Library) published both online and in print, an archive of framed objects on permanent display, and a public program of workshops and events. Angie Keefer, co-founder of The Serving Library, is an artist, writer, teacher, and publisher. She makes public exhibitions at arts institutions in addition to producing talks, event programs and publications, often in collaboration with other artists.

Working Artists and the Greater Economy (W.A.G.E.) is a New York-based activist organization focused on regulating the payment of artist fees by non-profit art institutions, and establishing sustainable labor relationships between artists and the institutions that contract their work. Lise Soskolne is an artist living in New York City. She enjoys writing and has worked in non-profit arts presenting and development since 1998 at venues including Anthology Film Archives, Artists Space, Diapason Gallery for Sound, Meredith Monk/The House Foundation for the Arts, Participant Inc, and Roulette Intermedium. She has been an organizer within W.A.G.E. since its founding in 2008 and its core organizer since 2012.

1857 was co-founded in 2010 by Steffen Håndlykken and Stian Eide Kluge as an artist-run project space that produces new projects by international artists. Steffen Håndlykken is an artist and curator based in Oslo. His work has been shown across Norway and Europe, both as a solo artist and as part of the artist group Institutt for Farge. He is the curator of the 9th Norwegian Biennial of Sculpture in 2017.
All photos: UKS Årsmøte, March 25, 2017. Photos by UKS.

Lørdag 25. mars er det klart for UKS Årsmøte 2017! Årsmøtet er foreningens høyeste organ, og dette er følgelig medlemmenes sjanse til å påvirke organisasjonens utvikling. Møtet er også åpent for ikke-medlemmer. 

 

Årsmøtet vil i år bli avholdt i den nye kinosalen til Kunstnernes Hus, i anledning UKS’ kommende gjestespill på i Wergelandsveien. Mange store og viktige saker står på årets agenda, inkludert UKS’ relokalisering, tilknytning til NBK og handlingsprogram for 2017. 

 

Vi håper at så mange medlemmer som mulig vil møte opp!

 

Tid og sted: Lørdag 25. mars, kl. 12.30,i Kunstnernes Hus Kino.

 

Medlemmer kan fremme saker til dagsorden, senest innen tre uker før møtedato. Innkomne saker sendes til info@uks.no. 

 

Endelig dagsorden og sakspapirer gjøres tilgjengelig senest to uker før møtet. 

 

Etterfest på Kunstnernes Hus! 

 

__

 

UKS welcomes members and people from the public to the organization’s Annual Assembly 2017.

 

Time and place: Saturday March 25, 12.30 pm, in the cinema of Kunstnernes Hus in Wergelandsveien 17, Oslo. 

 

Members of UKS has the right to vote on and promote items on the agenda. If you have an item you wish to see on the agenda, please forward to info@uks.no by March 11. 

 

Afterparty at Kunstnernes Hus!

Image courtesy of Eirik Sæther
All photos: Eirik Sæther, artistic intervention at UKS Kick-Off 2017, March 25, 2017. Photos by UKS.

Tjuvstart på 2017-programmet? Etterfest for UKS Årsmøte? Spring break? UKS inviterer i alle fall til fest på Kunstnernes Hus, med en mobil, kunstnerisk intervensjon av Eirik Sæther. Hopp på partybussen utenfor Kunstnernes Hus kl. 21, før du kommer tilbake til Wergelandsveien til DJ-sett med Vilde Tuv. 

 

Gratis inngang, åpent for alle! 

 

UKS inntar våren 2017 første etasje Kunstnernes Hus med sitt kunstneriske program, i form av en serie soloutstillinger med fire unge kunstnere: Eirik Sæther (åpner 27. april), Georgia Gardner Gray, Constance Tenvik og Nora Joung. Gjestespillet er en følge av UKS’ pågående flyttearbeid, og festen 25. mars er første forsmak på det planlagte programmet. 

 

--

 

Kick-off of UKS' 2017 program? Afterparty for the UKS General Assembly (on 25 March)? Celebrating Spring Break? UKS invites you to a grand party, featuring a mobile, artistic intervention by artist Eirik Sæther. Hop on a party bus outside Kunstnernes Hus at 9pm and hop off for Vilde Tuv’s dj set inside Kunstnernes Hus. 

 

Free admission! 

 

Starting this Spring, while on the lookout for a more permanent 'own' venue, UKS takes over the exhibition space on the first floor of Kunstnernes Hus, presenting a series of solo exhibitions by the four young artists: Eirik Sæther (opening April 27), Georgia Gardner Gray, Constance Tenvik, and Nora Joung.

 

X

 

Munchmuseet i bevegelse og Unge Kunstneres Samfund presenterer:

 

CELLEDELING

Hanne Ramsdal&Rebekka Nystabakk og Amelia Beavis-Harrison

Åpning 17.11 kl. 19.00. Performance med Amelia Beavis Harrison m. fl. kl. 20.00

 

Utstillingen står åpen 18.11-18.12

Åpningstider: Torsdag-søndag (12:00 – 17:00)

 

Landbrukets hus, 

 

«Hei du der over på andre siden av muren, se opp mot meg.»*

 

Med utgangspunkt i et ukeslangt skriveverksted med innsatte, har Hanne Ramsdal og Rebekka Nystabakk laget et prosjekt, Sola kommer opp eller verden snurrer rundt, kall det hva du vil, som forsøker å skape et møtepunkt mellom innsiden og utsiden av en sentral, men nesten usynlig institusjon i bydel Gamle Oslo. 

 

Historiene fra verkstedene danner utgangspunktet for kunstprosjektet Celledeling. Gjennom tekster, lydinnspillinger og opplesinger får publikum innblikk i tankene og historiene til de innsatte: Daglige rutiner, kjedsomhet, savnet etter det normale, drømmer, tv, kaffe. Samtidig inviteres de besøkende til å selv sende noe tilbake til fengselet, i form av sine egne skrivearbeider og refleksjoner. 

 

 

«Inni fengsel med kaffe[…]Alle fiender av helse ble puttet i fengsel i Helseland.»**

 

Amelia Beavis-Harrison bygger videre på tekstene fra de innsatte i sitt bidrag til Celledeling. Hun festet seg ved betydningen av kaffe i det daglige livet i fengselet, som et rutineskapende og forenende element med omverden. Samtidig har hun tatt utgangspunkt i Landbrukets hus’ historiske rolle som Melkeforsyningens administrasjonsbygning med utsalg i Schweigaardsgate fra 1913. Ut fra kampanjen Melkeveien til Helseland fra 1930-tallet, utforsker kunstneren melkepropagandaen hvor kaffe ble karakterisert som et onde, som hørte hjemme i fengsel. Gjennom samtaler med Hanne og Rebekka, fikk Amelia vite at en utilsiktet konsekvens av ett av skriveverkstedene var at de innsattes fotballkamp måtte avlyses. Melkeveien er et stedspesifikt performance-verk der kaffe og melk spiller mot hverandre i en høyst uvanlig fotballkamp, ledsaget av en syngende kommentator. 

 

Deltakere i Melkeveien: Benjamin Lønne Røsler, Don Lawrence, Eirik Slyngstad, Per Magnus Barlaug, Silje Johannessen, Espen Solsbak, Eline Reve og Ksenia Aksenova.

 

Utstillingen er kuratert av Maria Horvei (UKS) og Natalie Hope O’Donnell (Munchmuseet).

 



* Tekst av 414, fra Sola kommer opp eller verden snurrer rundt, kall det hva du vil (2016). Forfatterne er anonymisert, og navnene erstattet med cellenummer.

** Fra Melkeveien til Helseland, opprinnelig produsert for Melkeprodusentenes Landsforbund, som deretter ble til Reisen til Helseland for Norsk Tannvern. Bildene er gjengitt med tillatelse fra Norsk Tannvern.

 

  

OM KUNSTNERNE:

 

Hanne Ramsdal & Rebekka Nystabakk

Hanne Ramsdal (f. 1974) er utdannet litteraturviter fra Universitetet i Oslo og tar for tiden en master i teater ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun debuterte med romanen «Jeg lukket døren bak ham da han gikk» på Gyldendal Forlag i 2006. Siden har hun jobbet med tekst for litteratur, scene, film og kunst. Hun driver også teaterkompaniet Treverket sammen med to skuespillere, og har erfaring innen produksjon og regi, samt ledelse av skriveverksteder.

 

Rebekka Nystabakk (f. 1984) er utdannet skuespiller ved Akademi for scenekunst i Fredrikstad og Kunsthøgskolen i Oslo. Etter ferdigstilt utdanning var hun med på å starte teaterkompaniet REBEKKA/HUY sammen med Huy Le Vo, som blant annet har stått bak forestillingene «Happy Birthday Putin» og «Apokalypse da». De siste årene har hun vært tilknyttet Hålogaland Teater i Tromsø. Rebekka har i tillegg til å jobbe som skuespiller også jobbet med prosjektutvikling, tekst og regi.www.rebekkahuy.no

 

Samarbeidet mellom Rebekka og Hanne startet med prosjektet «22/7» ved Kunsthøgskolen i Oslo, et scenekunstprosjekt med utgangspunkt i hendelsene 22. juli 2011. I 2014 gjennomførte de en skrive-workshop i Tromsø Fengsel. Resultatet ble en tekstutstilling i fengselet, hvor både de innsatte og de ansatte fikk møte tekstene.

 

Amelia Beavis-Harrison

Amelia Beavis-Harrison (f. 1986) er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Kunstakademiet. Som kunstner utforsker hun performance i grensesnittet mellom teater og skulptur; et sted hvor objekter kan bli båret som kostymer, bevege seg som skuespillere eller bli del av en teaterscenografi.

 

De siste årene har Amelia jobbet med ulike historiske hendelser som hun gjør politisk aktuelle. Hennes to år lange forskningsprosjekt på hekseprosessene i Nord-Norge, for eksempel, resulterte i en serie med arbeider som trekker paralleller mellom de historiske hekseprosessene og samtidens «heksejakt» på mennesker fra minoritetsgrupper, asylsøkere og ytringsfrihetsforkjempere.

 

Amelia har opptrådt både nasjonalt og internasjonalt. I 2016 deltok hun på utstillinger i Mumbai og New Delhi, og skal delta på turné-utstillingen «Arctic Hysteria» som vises i St. Petersburg og New York. I tillegg til sin egen kunstneriske praksis driver Amelia den nomadiske kunstplattformen Kunst Vardø, som hun initierte i 2015. www.ameliabeavisharrison.com / www.kunstvardo.com

 

 

Munchmuseet i bevegelse er et storstilt program for kunst som strekker seg over fire år med oppstart våren 2016. De kommende årene vil publikum få oppleve en rekke midlertidige samtidskunstprosjekter i aksen mellom det nåværende museet på Tøyen og det nye museet i Bjørvika. Munchmuseet i bevegelse består av to deler: Midlertidige kunstprosjekt av yngre kunstnere i ulike rom (også uterom) i Bydel Gamle Oslo, og visningen av Stenersensamlingen på Kunsthall Oslo i Bjørvika.

 

Formålet med det mobile utstillingsprosjektet er å videreføre Stenersenmuseets arbeid med samtidskunst og vise Stenersensamlingen i en serie poengterte utstillinger i samarbeid med Kunsthall Oslo. Munchmuseet vil med dette allerede nå prege kultur- og kunstscenen i nabolaget. Samtidskunstprosjektene i 2016 er lokalt forankret og preget av dialog med ulike institusjoner og aktører i området Munchmuseet beveger seg gjennom – fra Tøyen til Bjørvika.munchmuseet.no/munchmuseet-i-bevegelse

 

——————

 

Munchmuseet on the Move and the Young Artists’ Society present: Cell Sharing

Through an open call, the Munch Museum and the Young Artists’ Society (UKS) invited artists to submit proposals for art projects in the borough of Old Oslo. The jury selected two projects: Hanne Ramsdal & Rebekka Nystabakk’s writing workshops in Oslo Prison, and a new performance by Amelia Beavis-Harrison based on the resulting texts.

Hey, you there on the other side of the wall, look up at me!*

Over the summer, Hanne Ramsdal and Rebekka Nystabakk carried out a number of writing workshops with inmates in Oslo Prison. The texts produced in these workshops provide the basis for The sun comes up or the world spins round, call it what you want, a project that seeks to create a meeting place between the inside and the outside of an almost invisible institution, located centrally in Oslo. Through a collection of texts, sound recordings and a series of live readings, audiences will encounter the thoughts of a group of people they normally, by definition, would not meet. The inmates’ texts are about daily routines, boredom, longing for a normal life, coffee, TV, dreams and aspirations. Visitors are invited to create a conversation by giving something back to the prison in the form of their own writings and reflections.

 

The exhibition at Landbrukets Hus creates a temporary meeting between two places, a stone’s throw apart, uniting the inside and the outside – freedom and its opposite – if only for a few weeks.

Into the prison coffee goes […] All enemies of health are put in prison in Health Land.**

In the texts from the writing workshops, Amelia Beavis-Harrison noticed a number references to coffee as a normalizing element in the daily life in the prison. Research into the connection between prisons and propaganda in Norway led her to the 1930s campaign Melkeveien til Helseland, devised to encourage children to drink milk. This cartoon presented utopian life in Health Land, in which coffee was characterized as an evil that belonged in prison. This campaign connected to the former role of Landbrukets Hus as the headquarters for milk distribution in Oslo. Through conversations with Hanne and Rebekka, Amelia was told that the writing workshop had inadvertently led to the cancellation of the inmates’ football match. The Milky Way is a site-specific performance in which Coffee and Milk play each against each other in an unusual game of football, accompanied by a vocal score.  

Participants in The Milky Way: Benjamin Lønne Røsler, Don Lawrence, Eirik Slyngstad, Per Magnus Barlaug, Silje Johannessen, Espen Solsbak, Eline Reve and Ksenia Aksenova.

The exhibition has been curated by Maria Horvei (UKS) and Natalie Hope O’Donnell (the Munch Museum).

Landbrukets Hus, Schweigaards gate 34C (entrance from Hollendergata)

Exhibition dates: 18 November–18 December

Opening hours: Thursday to Sunday (12.00–17.00) 

 


* Text by 414 from Sola kommer opp eller jorda snurrer rundt, kall det hva du vil (2016) [the sun comes up or the world spins round, call it what you want]. The authors have been anonymized, and the names replaced by cell numbers. 

** From Melkeveien til Helseland [the milky way to health land] originally produced for Melkeprodusentenes Landsforbund [the national association of dairy producers], which later became Reisen til Helseland [the journey to health land] for Norsk Tannvern [the Norwegian association for dental protection]. The images have been reproduced with the kind permission of Norsk Tannvern.

Foto: Carl Christian Lein Størmer

I forbindelse med prosjektet Celledeling, ønsker vi velkommen til følgende arrangement i utstillingsperioden: 

 

Torsdag 17.11, kl. 20: Melkeveien, performance av Amelia Beavis-Harrison.     

              

Søndag 20.11, kl. 14: Fremførelse av God morgen: Monolog basert på tekster av innsatte ved Oslo fengsel av Ana Golub (leder av Tøyenrådet).

 

Søndag 27.11, kl. 14: Fremførelse av God morgen: Monolog basert på tekster av innsatte ved Oslo fengsel av Biniam A. Gezai (Nordic Black Theatre).

 

Søndag 4.12, kl. 14: Fremførelse av God morgen: Monolog basert på tekster av innsatte ved Oslo fengsel av Tøyenkoret.

 

Søndag 11.12, kl. 14: Fremførelse av God morgen: Monolog basert på tekster av innsatte ved Oslo fengsel av Rebekka Nystabakk.

 

Søndag 18.12, kl. 15.00: Finissage, med Melkeveien, performance av Amelia Beavis-Harrison.

 

——————

 

Events in the exhibition period:

 

Thursday 17 November, 20.00: The Milky Way, performance by Amelia Beavis-Harrison.

 

Sunday 20 November, 14.00: Good Morning: monologue based on texts by inmates in Oslo Prison, live reading by Ana Golub (leader of Tøyenrådet).

 

Sunday 27 November, 14.00: Good Morning: monologue based on texts by inmates in Oslo Prison, live reading by BiniamA. Gezai (Nordic Black Theatre)

 

Sunday 4 December 14.00: Good Morning: monologue based on texts by inmates in Oslo Prison, live reading by the Tøyen Choir.

 

Sunday 11 December, 14.00: Good Morning: monologue based on texts by inmates in Oslo Prison, live reading by Rebekka Nystabakk.

 

Sunday 18 December, 15.00: The Milky Way, performance by Amelia Beavis-Harrison.

 

 

28. oktober 1921 ble UKS stiftet som en forening med to formål: den skulle fungere som fagforening, og som selskapsklubb. 

 

På dagen 95 år senere inviterer vi til et uformelt selskap i UKS’ lokaler i St. Olavs gt. 3. Det blir lansering av vår nye bokbod, med nyere og eldre UKS-publikasjoner til salgs, i tillegg til varm suppe, bursdagskake og annen bevertning. 

 

Åpent hus fra 17.00 – 20.00. 

 

Kom innom etter jobb, på vei til en åpning eller når det måtte passe! Vi håper å se så mange medlemmer, venner, og andre kjente og ukjente fjes som mulig, og skåle for UKS’ for- og fremtid. 

 

__

 

UKS welcomes you to the launch of our new book booth, in our temporary head quarters in St. Olavs gate 3. New and old UKS publications for sale, snacks and beverages, nice vibes. 

 

The launch coincides with the institution’s 95 anniversary. Double cause for celebration! Doors wide open from 5 to 8 pm. 

 

Som en del av gruppeutstillingen Roaming, vil Ragna Bley gjøre en opplesing i UKS sine lokaler i St. Olavs gate 3. 

 

Tid: 16. oktober kl. 14.00

 

Arrangementet er en del av Oslo Art Weekend. Se fullt program her!

 

--

 

As a part of the group exhibition Roaming, Ragna Bley will do a reading in UKS in St. Olavs gate 3.

 

Time: October 16, 2 pm

 

The event is a part of the Oslo Art Weekend. Full program here!

Som en del av sin deltakelse i gruppeutstillingen Roaming, inviterer Apichaya Wanthiang til en åpen workshop i UKS sine lokaler i St. Olavs gate 3.


Tid: lørdag 24. september, kl. 14.00

Ingen påmelding nødvendig, men begrenset antall plasser. 

 

I løpet av utstillingens første uke, har Wanthiang gjennomført workshoper med inviterte deltakere i et lokale i Oslo sentrum. Målet er å eksperimentere seg frem til det Wanthiang kaller «praksismodeller»: alternative strukturer for utveksling av kunnskap.

 

I den åpne workshopen på UKS inviteres publikum til å prøve ut disse modellene, sammen med kunstneren og hennes fem gjester: forsker og kurator Elke Krasny (AU), kunsthistoriker Judha Su (TH), kurator Anna Frost (DK), arkitekt Cristian Stefanescu (CA/RO) og kunstner Kristian Skylstad (NO). 

 

Målet er å finne fram til praksismodeller som kombinerer tradisjonelle læringsverktøy, som å skrive og å debattere, med mer uvanlige metoder, som sang og rollespill. Kunstneren spør: Hvilke redskaper kan brukes for å aktivere latent potensiale for politisk og sosial endring? 

 
Serien med workshoper utgjør verket «B̂ān # 1 Practice Models». B̂ān er ordet for hjem eller landsby nordøst i Thailand, og brukes som et prefiks for det som gjør et samfunn til et samfunn. 
Ragna Bley, «the night hide toughens over it (no)then bandages», 2016 acrylic on Dacron, epoxy, pigment 370×165 cm
Bjarne Bare, «1991» (2016). Edition 1 of 3 +1. Archival pigment print on Hahnemühle paper, 150×100 cm, 151.5×101 cm (framed). Courtesy OSL contemporary
Mercedes Mühleisen, «Jumping through Hildur into the sooted corner» (2016).
Ragna Bley, «bowl gone black nor bud nor boys», 2016 acrylic on Dacron, epoxy, pigment 375×165 cm
Emma Brack, «Fluyendo» (2016). Cast aluminum, Atlantic ocean water, laurel forest floor debris, dimensions variable
Installation view with Bjarne Bare «Goals»(2016). Postcards, golf pegs, dimensions variable
Mercedes Mühleisen, «Jumping through Hildur into the sooted corner» (2016).
Emma Brack, «Sunbathing 1, Sunbathing 2, Sunbathing 3» (2016). Cotton, lichen, urine, dragon’s blood pigment, iron citrate, potassium ferricyanide, walnut frames, 70×90 cm
«NAnnO» (2016 -), work in progress. Applications and stitching on canvas, bahama blue, blackcurrant tea, crushed aquarelle, freeze-dried raspberries, goldfish orange, green pigment, instant coffee, intense violet, lemon tea, lime tea, ocean blue, olive green, paprika, red wine tea, sumac, turmeric, dimensions variable (30×30 cm - 100×124 cm)
Bjarne Bare, «Frank Augustus’ Desires» (2016), Edition 1 of 3 +1. Archival pigment print on Hahnemühle paper, 150×100 cm, 151.5×101 cm (framed). Courtesy OSL contemporary
Mercedes Mühleisen, «Jumping through Hildur into the sooted corner» (2016).
Bjarne Bare «Syzygy» (2015-16). Edition 1 of 3 + 1. Archival pigment print on Hahnemühle paper, 150×100 cm, 151.5×101 cm (framed). Courtesy osl contemporary
Mercedes Mühleisen, «Jumping through Hildur into the sooted corner» (2016).
Sigbjørn Bratlie Aporfik (2016, HD Video 17 min.
Joar Nango, installation view
Joar Nango, installation view
Joar Nango, «Sketch for Blok-P Hammock» (with Hamac weavers from San Jacinto, Colombia) (2016). Hand woven cotton and hemp,490×160 cm

ROAMING

Bjarne Bare, Ragna Bley, Emma Brack, Sigbjørn Bratlie, Mercedes Mühleisen,Joar Nango, Apichaya Wanthiang

16.9. – 16.10.2016

 

UKS (St. Olavs gate 3)/ Louise Dany (Neuberggata 5a) / Vorta (Bispegata), Sotahjørnet (Etterstadgata 2)

 

Åpningstider:

Ons. – søn: 12.00 – 17.00

 

Det er en godt etablert tradisjon å vise frem bilder når man kommer hjem fra en reise. Da Unge Kunstneres Samfund vinteren 2015 sendte sju kunstnere ut i verden med hvert sitt reisestipend, lå det i kortene at de til slutt skulle samles i Oslo i en gruppeutstilling. Resultatet er Roaming, en utstilling som må betraktes som syv enkeltstående presentasjoner, hvor bare de tilbakelagte reisene er fellesnevner. Tittelen viser til det engelske ordet for å streife, et ord som fort kan kobles til romantiske forestillinger om den rastløse, søkende, kanskje svermeriske kunstneren. Men i dag konnoterer å roame snarere ny teknologi, og ikke minst nettverk – enten det er mobiloperatører det er snakk om, eller de faglige og sosiale nettverkene som bygges opp når en besøker nye steder. 

 

Samtidig springer utstillingens form ut fra Unge Kunstneres Samfunds eget streiftog gjennom byrommet. Reisestipendet de syv kunstnerne ble tildelt var ment som et stimuli til at kunstnerisk produksjon skulle finne sted også i perioden da UKS midlertidig sto uten egen utstillingssal og hadde annonsert utstillingspause. For et visningsrom som jobber med å finne et nytt fast tilholdssted, er det naturlig å rette oppmerksomheten mot byrommet – både gjennom ulike undersøkelser av byutvikling, og gjennom å ta i bruk alternative lokaler for kortere perioder. Kunstnerne i Roaming er således fordelt på tre visningsrom, pluss en utendørs satellitt, som ligger langs en øst-vest-akse gjennom byen: det kunstnerdrevne visningsrommet Louise Dany på Majorstua, UKS’ midlertidige hovedkvarter i St. Olavs gate 3, atelierfelleskapet Vorta i den gamle lokomotivstallen i Middelalderparken, samt den ubrukte tomta Sotahjørnet i Etterstadgata 2. Publikum må altså også bevege seg, ta i bruk byen og kanskje lete litt for å oppleve kunsten. 

 

Kunstnerne i Roaming er juryert inn av UKS Jury. Utstillingen er kuratert av Johanne Nordby Wernø og gjennomført med Agatha Wara som gjesteprodusent. 

 

OM KUNSTNERNE

 

Bjarne Bare

f. 1985

 

I 1926 inngikk den amerikanske dekkprodusenten Firestone en avtale med regjeringen i Liberia. Landet som i sin tid ble grunnlagt av frigjorte amerikanske slaver skrev under på en 99-årskontrakt for verdens største gummiplantasje. Samtidig tok landet opp kostbare lån fra industrigiganten, som nå hadde et godt grep om landets økonomi. På 1990-tallet brøt borgerkrigen ut, og selskapets bånd til krigsforbryteren Charles Taylor har senere blitt kraftig kritisert.

       

Under tittelen Syzygy viser Bjarne Bare fragmenter fra denne historien gjennom fire fotografier, en serie postkort og Firestone-memorabilia. Kunstneren har besøkt «dekkbyen» Akron i den amerikanske delstaten Ohio, tidligere en del av den industrielle høyborgen, i dag en rusten ruin på randen av konkurs i Midtvesten. I 1898 grunnla F.A. Seiberling dekkprodusenten Goodyear, firmaet som først brakte velstand til Akron. Fotografiet Frank Augustus' Desires (2016) er fra Seiberlings rosehage in hans Stan Hywet Hall i Akron, i dag det sjette største historiske bolighuset til offentlig beskuelse i USA. 

 

Prosjektet handler altså ikke bare om historien om Firestone i Liberia, men også andre tråder i dekkindustriens kronglete historie: begjær, politikk og arbeidskraft – forholdene på gummiplantasjer verden over, kollapsen i industrien i det såkalte rustbeltet i USA, og vår uvitenhet som konsumenter. Arbeidene peker videre mot dokumentarfotografiet som sjanger, som sannhetsvitne og som filteret vi leser andre kulturer gjennom.  

 

 

Sted: Louise Dany / Neuberggata 5a

 

Ragna Bley

f. 1986

 

I to nye serier med arbeider, fordelt på UKS’ over- og underetasje, trekker Ragna Bley på minner og erfaringer samlet på nylige reiser, inkludert stipendreisen til Kenya. 

 

Bleys forhold til maleriet er i stadig endring, noe verkene i de utendørs «lyssjaktene» i kjelleren, som publikum må gå gjennom UKS’ lunsjrom og kontorer for å se, vitner om. Kunstneren har gjort været til sin samarbeidspartner, og dermed gitt fra seg noe innflytelse over uttrykket. Lommer med fargepigment og naturlige fargestoffer som kaffe, te og gurkemeie er sydd inn i lerretsduken. Om det regner, vil disse løse seg opp og flyte ut over lerretet. Om det ikke regner, blir pulveret værende i sin innkapslede form. Grepet kaller på publikums respekt – eller mangel på respekt – for rommene verkene er installert i: steder som er vanskelige å se fra gata og som ofte blir brukt som søppelbøtte eller askebeger. 

 

Disse verkene kompletteres av en annen serie arbeider i overetasjen. Store duker henger fra taket, det tradisjonelle lerretet er byttet ut med seilduker i polyesterblanding. Hvert verk holdes oppe av marmorerte hender, som trenger gjennom overflaten i de øverste hjørnene. Det minner om en skisse Bley malte under reisen til Kenya: legemsløse hender holder oppe et blankt lerret i skumringen. Tablået har noe lekent så vel som personlig over seg – som å prøve å holde oppe noe for verden, å be noen om hjelp. 

 

Sted: UKS / St. Olavs gate 3

 

Emma Brack

f. 1985

 

På øya La Gomera, en del av Kanariøyene, praktiseres fortsatt en eldgammel tradisjon: silbo gomero, plystring som verbal kommunikasjon. Lyden bærer over store avstander i det kuperte landskapet. Emma Brack har tatt for seg fenomenet over lengre tid, og interesserer seg for hva det kan fortelle om både økologisk og kulturell utryddelse og overlevelse. På UKS vises utdrag av disse undersøkelsene.

«Plystring som kommunikasjonssystem er flyktig og poetisk, og både pragmatisk og idealistisk; beskjeder tas med vinden over bølgende skogsterreng der landskapet er for tøft for å forseres til fots», forteller Brack.

 

Med en filosofisk eller økologisk inngang, undersøker Brack hvilke effekter performative praksiser kan ha. Hun er interessert i utvekslinger mellom menneske og natur, assimilasjon og tilpasning. Som kulturell praksis har silbo vist seg slitesterk; denne kulturelle praksisen har fungert både som poesi i offentlig rom og som markør for urbefolkningens selvoppholdelse i møte med kolonimakten. 

 

Cyoanotypier – en type fotografiske trykk – viser overlappende landskaper, reelle og manipulerte. Landskapene kombineres med avtrykk av organisk materiale – løv, skjell, mose, sand – og av kunstnerens egne skulpturer. Sammen danner de en imaginær topografi, der skillene mellom det naturgitte og det konstruerte viskes ut. I lydarbeidene, som aktiveres av bevegelse i rommet, høres skapelsesmyter fra urbefolkningen på Kanariøyene, fortalt på silbo. Opptakene kombineres med fuglelyder kunstneren har tatt opp i Marokko, og spilles av blant planter som finnes i Kanariøyenes flora.

 

Sted: UKS / St. Olavs gate 3

 
Sigbjørn Bratlie
f. 1973
 
Helt siden Sigbjørn Bratlie var tenåring, har han vært interessert i fremmedspråk, etymologi og grammatikk. Interessen har ført til at han i dag kan gjøre seg forstått på rundt et dusin språk, inkludert italiensk, finsk, gælisk og polsk.
 
De siste par årene har Bratlie viet seg fullstendig til grønlandsk. Da han sommeren 2015 reiste til Grønlands hovedstad Nuuk, var det med den grønlandske oversettelsen av Knut Hamsuns «Pan» i bagasjen. Boken er kjent for sine levende skildringer av det nordiske landskapet, men disse får en helt ny dimensjon når de overføres til et språk som kan skildre naturfenomener og landskap med en utrolig presisjon – samtidig som det mangler ord for  «skog», for eksempel. I filmen Aporfik (2016) kombinerer Bratlie naturopptak fra Grønland og Hamsuns oppvekststed Hamarøy med sitt eget forsøk på å gjøre rede for hva som tilføres og hva som trekkes fra i oversettelsen. Arbeidet blir en håndfast studie av de ofte vaklende forbindelsene mellom det vi opplever som evig og allerede gitt – naturen – og verktøyet vi har for å beskrive det.  
 
Filmen Colloquium (2016) utforsker språk på en litt annen måte. På gebrokkent italiensk konverserer kunstneren med en innfødt romer om Romas historie og arkitektur, italiensk mat med mer. I etterkant er samtalen blitt dubbet til klassisk latin. Dubbingen, som er et vanlig grep i mange land for å gjøre film og tv mer forståelig, løper her et dødt språks ærend.
 
Sted: Louise Dany / Neuberggata 5a
 
Mercedes Mühleisen
f. 1983
 
Mühleisens arbeid tar utgangspunkt i to reiser: den ene til Sotahjørnet på Vålerenga, den andre til et bibliotek i Shoshone i Death Valley i California. Tettstedet Shoshone består av et veikryss i det karrige ørkenlandskapet, omringet av en bensinstasjon, en provisorisk gravlund og en campingplass. I en vogn på campingplassen befinner det seg et ubetjent og tilsynelatende glemt bibliotek. Boksamlingen består av etterlatte bøker, hovedsakelig innenfor pulp- og kiosklitteratur-sjangeren.
 
Mühleisen reiste til biblioteket for å bruke innholdet som ledsager og samtalepartner opp mot det kommende arbeidet. Som en parasitts romstering i et kadaver, tok hun skamløst for seg blant bøkene. Ord og setninger ble stjålet, omformet og utvannet, og brukt som utgangspunkt for å skrive en skulpturell historie av brutte narrativer. Resultatet av denne prosessen – en utendørs  installasjon – vises på Sotahjørnet, en forlatt tomt på Vålerenga. Publikum kan komme og gå som de vil gjennom hele utstillingsperioden – eller så lenge verket holder stand mot elementene. 
 
Kunstneren ser på omdannelsen fra ord til fysisk form som en uoversiktlig transformasjon og gjenfødelse, noe som gjenspeiles i skulpturenes utforming og egenskaper. Hovedmaterialet og bindevevet i installasjonen er ubrent leire, et materiale som raskt vil forandres og oppløses. Under åpningen vil enkelte av skulpturene fyres i fra innsiden. Varmen vil skape sprekkdannelser i leiren, regnet vil siden ta seg av resten. Åpningen markerer dermed både slutten på en prosess og starten på skulpturenes etterliv; starten på deres kadavres fremtid. 
 
Sted: Sotahjørnet / Etterstadgata 2
Verkene står under åpen himmel og har uforutsigbar levetid
 
Joar Nango
f. 1979 
 
Historien om hvordan vestlige myndigheter har forsøkt å integrere innfødte befolkningsgrupper i det moderne samfunnet, har mange kapitler. Joar Nango har i lang tid interessert seg for rollen arkitektur og design har spilt i storstilte tvangsflyttinger av urbefolkningsgrupper – fra samfunnene og bosetningene de selv hadde skapt, til statlig tegnede boligblokker og landsbyer. Arbeidene som vises i Roaming er utdrag fra dette kunstneriske forskningsarbeidet, som fremdeles er under utvikling og som trekker på et nettverk av samarbeidspartnere fra ulike fagdisipliner. Sentralt står arkitekturens rolle i kolonialistisk aktivitet og global politikk.
 
Undersøkelser av planer og arkitekttegninger knyttet til spesifikke tvangsflyttingsprosjekter – i Russland og på Grønland – gis et kunstnerisk uttrykk i krysningspunktet mellom arkitektur, design og kunst. Blant verkene finner vi en hengekøye, vevd av en gruppe colombianske vevere på bakgrunn av fasadetegningene for en blokk danske myndigheter bygde for å huse grønlandske urinnvånere på 1950- og 1960-tallet. En serie mansjetter er sydd med utgangspunkt i Voronje-blokken i Lovozero i Russland. Her ble en hel landsby flyttet etter at hjemstedet deres ble oversvømt som følge av byggingen av den store Voronje-demningen. 
 
Arbeidene, og installasjonen de inngår i, er ment å gi et lekent perspektiv på konsekvensene av modernisering. Heller enn å vise til nostalgi og traumer, peker Nango mot en alternativ måte å leve med fortiden på – gjennom minner du kan kle deg i og leve med.
 
Sted: Vorta / Bispegata 16
 
Apichaya Wanthiang
f. 1987
 
Wanthiangs bidrag til Roaming er like mye starten på en reise som resultatet av en. I stedet for fysiske verk, har kunstneren planlagt en rekke workshoper gjennom utstillingsperioden, hvor inviterte deltakere vil eksperimentere seg frem til det Wanthiang kaller «praksismodeller»: alternative strukturer for utveksling av kunnskap. I en åpen workshop vil publikum så inviteres til å prøve ut disse modellene. Sammen utgjør dette verket B̂ān # 1 Practice Models. B̂ān er ordet for «hjem» eller «landsby» nordøst i Thailand, og brukes som et prefiks for det som gjør et samfunn til et samfunn. 
 
I et langsiktig perspektiv vil workshopene legge grunnlaget for en kunstskole Wanthiang ønsker å åpne i Bangkok. Målet er å finne fram til praksismodeller som kombinerer tradisjonelle læringsverktøy, som å skrive og å debattere, med mer uvanlige metoder, som sang og rollespill. Kunstneren spør: Hvilke redskaper kan brukes for å aktivere latent potensiale for politisk og sosial endring? 
«Noe av det jeg dras mot, er kompleksiteten i turisme og i det å reise – faktorer som har gjort at Thailand i dag fremstår som et land organisert rundt det å «tjene» eller «være vertskap» for andre,» sier Wanthiang, som selv er født i Thailand. Gjennom de møtene mellom mennesker hun legger til rette for i Roaming, vil hun skape et rom som bryter med slike implisitte hierarkier og undertrykkende strukturer. 
 
Inviterte deltakere: forsker og kurator Elke Krasny (AU), kunsthistoriker Judha Su (TH), kurator Anna Frost (DK), arkitekt Cristian Stefanescu (CA/RO), kunstner Kristian Skylstad (NO).
 
Sted: UKS / St. Olavs gate 3
 
OM VISNINGSSTEDENE
 
Det kunstnerdrevne initiativet Louise Dany holder til i Neuberggata 5a på Majorstua. Ina Hagen og Kosugi Daisuke, som driver stedet, er medarrangører for den delen av utstillingen som vises her. 
 
St. Olavs gate 3 er UKS’ midlertidige hovedkvarter frem til organisasjonen på sikt flytter inn i nye, permanente lokaler. 
 
Vorta i den gamle Lokomotivstallen i Bispegata 16, i Middelalderparken i Gamlebyen, er et atelierfelleskap som drives kunstnerne Geir Backe Altern, Sigrid Bendz og Henrik Langgård. 
 
Ved krysset mellom Etterstadgata og Strømsveien på Vålerenga ligger Sotahjørnet.  Det uoffisielle stedsnavnet skriver seg tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. 
 

--

 

In 2015, artists Bjarne Bare, Ragna Bley, Mercedes Mühleisen, Sigbjørn Bratlie, Joar Nango, Emma Brack og Apichaya Wanthiang were awarded a UKS travel grant. With the award came an invitation to participate in a group show: Roaming.

 

The project opens to the public on September 16 and will end with Oslo Art Weekend on October 14—16. The show is curated by Johanne Nordby Wernø and Agatha Wara will be guest producing. 

Unge Kunstneres Samfund har gleden av å ønske velkommen til åpningen av høstens store gruppeutstilling Roaming, fredag 16. september fra kl. 18.00Deltakende kunstnere: Bjarne Bare, Ragna Bley, Emma Brack, Sigbjørn Bratlie, Mercedes Mühleisen, Joar Nango og Apichaya Wanthiang

 

Utstillingen er fordelt over fire ulike adresser, som på åpningskvelden holder åpent til følgende tider: 

 

UKS / St. Olavs gate 3: 18.00 - 20.00

Louise Dany / Neuberggata 5a: 19.00 - 21.00

Vorta / Bispegata 16: 19.00 - 23.00

Sotahjørnet / Etterstadgata 2: 19.00 - 24.00 (NB: utendørs).

 

På UKS vises verkene til Ragna Bley og Emma Brack. På Louise Dany vises verkene til Bjarne Bare og Sigbjørn Bratlie. På Vorta vises verkene til Joar Nango. På Sotahjørnet, under åpen himmel, vises verkene til Mercedes Mühleisen. Sistnevnte verk har uforutsigbar levetid – vi oppfordrer til å oppleve dem åpningskvelden! 

 

(Apichaya Wanthiangs verk består av en serie workshoper fordelt over utstillingsperioden, der publikum inviteres til å delta. Sted: UKS i St. Olavs gate lørdag 24. september, kl. 14.00.)

 

Det kunstnerdrevne initiativet Louise Dany, drevet av Ina Hagen og Daisuke Kosugi, er medarrangører av utstillingen. Takk til Kulturrådet, Norske Billedkunstnere og Billedkunstnernes Vederlagsfond for støtte. 

Velkommen til todelt seminar om byutviklingstendenser sett fra kunstneres ståsted:

 

BOMS ELLER PROTAGONIST?

KUNSTNERENS PLASS I FREMTIDENS BY.

 

DEL 2: ÅPENT SEMINAR

Fredag 26/8 2016 kl 09.00-18.00

Forstanderskapssalen, Sentralen, Øvre Slottsgate 3, Oslo

Åpent for alle.

 

Merk din påmelding til boms@uks.no med «åpen dag». Begrenset antall plasser.

 

BAKGRUNN

Kunstneren og kunsten har til alle tider satt sitt preg på byer og spilt en rolle i gentrifiseringsprosesser, men med dagens byutvikling er det blitt vanskeligere å oppdrive lokaler som er egnede til produksjon og visning av kunst.

 

Seminaret vil tematisere hvordan den kunstneriske infrastrukturen i byen er satt under press. Fokuset vil være på kunstnernes levekår, arbeidsbetingelser og visningsmuligheter, med vekt på: 

 

-- atelierer og delte produksjonsfasiliteter

-- små og mellomstore institusjoner

 

Et sentralt poeng vil være å synligjøre og debattere kunstproduksjonens viktige funksjon i norske byer – historisk, sosialt og økonomisk – for å kunne ivareta og tilrettelegge for dette også i fremtiden.

 

PROGRAM

 

PROGRAM

 

09.00

Registrering og kaffe

 

09.30

Innledning ved Johanne Nordby Wernø

Ingrid Lønningdal: «Borgens betydning for kulturbyen Oslo» 

Ida Madsen: «En kollektiv kraftanstrengelse for tapte saker»

Ruben Steinum: «Infrastruktur for kunstnere»

 

11.30

Rebecca Gordon-Nesbitt: "Studios, Galleries and City Development in London"

 

12.30 

Lunsj

 

13.00

Jonny Aspen: "Om å tenke med byen - noen vitalistiske perspektiver

Hege Nyborg: "Fra verksted til poststudio: en diskusjon om atelierets betydning og funksjon"

 

15.00

Steffen Håndlykken: "Ikke så jævlig mange sko igjen… men faen så billig!"

Nicholas Jones: "Can artists survive in rapidly expanding cities?" 

 

16.00

Paneldebatt med Rina Mariann Hansen (byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo), Knut Halvor Hansen (Bygg Konsulent AS), Helene Ødegaard (Léva Urban Design) og Ruben Steinum (styreleder for UKS). Moderator: Halvor Weider Ellefsen (Arkitektur- og designhøgskolen). 

 

**

 

OM DELTAKERNE

 

Jonny Aspen jobber som førsteamanuensis ved Institutt for urbanisme og landskap (AHO), er utdannet idéhistoriker og har en doktorgrad i urbanisme. Han forsker og underviser i byteori, byplanhistorie, byens kulturhistorie og aktuell byutvikling. Hans siste bok er Den vitale byen (Scandinavian Academic Press 2015), skrevet sammen med John Pløger.

 

Rebecca Gordon-Nesbitt, King’s College London, arbeider med politikkutforming for det britiske parlamentet. Hennes virke som kurator og forsker strekker seg over to tiår. MA i kunsthistorie, MRes i samfunnsforskning, PhD. Et utvalg tekster er tilgjengelig fra shiftyparadigms.org. 

 

Knut Halvor Hansen er tidligere direktør i Anthon B. Nilsen og nåværende daglig leder i ByKon (Bygg Konsulent). Eiendomsutvikler og eiendomsrådgiver. Styreleder i KUMAOslo.no (Brenneriveien) og tidligere styreleder for VULKAN. Aktiv i prosessen med kjøp av Hausmaniatomtene og Blå. 

 

Steffen Håndlykken er billedkunstner og basert i Oslo. I 2010 startet han sammen med Stian Eide Kluge visningsstedet 1857 på Grønland i Oslo. Han er kurator for Skulpturbiennalen 2017.

 

Nicholas John Jones er leder og grunnlegger av PRAKSIS, en Oslo-basert kunstinkubator. PRAKSIS drives som et proaktivt, tematisk styrt residency-program. Jones er selv utøvende kunstner, med en MFA i maleri fra Slade School of Fine Art, London. Birdragsyter til en rekke kunstpublikasjoner, blant annet Artforum. 

 

Ingrid Lønningdal er billedkunstner og universitetslektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og aktuell med boken Borgen: Et sted for kulturproduksjon. Lønningdals kunstneriske praksis tematiserer blant annet byutvikling og hvordan fysiske omgivelser fungerer som premissleverandører for våre liv. 

 

Hege Nyborg er billedkunstner. Utover en rekke utstillinger nasjonalt og internasjonalt ved institusjoner som Henie Onstad Kunstsenter, Helsinki Konsthall og National Museum of Women in the Arts, Washington D.C, har hun omfattende erfaring fra undervisning, kunstrelaterte oppdrag og verv, bl.a. som medlem i fagutvalget for billedkunst OCA 2010-2013, Borgen ateliergruppe og styreleder i Kunstnerforbundet 2012-2016.

 

Ida Madsen er kunstner, bosatt i Oslo, og utdannet ved Statens Kunstakademi. Hun har stilt ut ved bl.a Kunstmuseet Kube i Ålesund, Autocenter i Berlin og  One Night Only i Oslo. Utover egen praksis, gjør hun kollektivprosjekter, der et sentralt tema er kunsten som et kollektivt urbant prosjekt.

 

Ruben Steinum er kunstner og styreleder for Unge Kunstneres Samfund (UKS) Han er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, og har stilt ut ved bla Arts Incubator at Washington Park i Chicago, Kunsthall Oslo og Rogaland Kunstsenter. Som styreleder i UKS har Steinum engasjert seg for kunstneres arbeidsvilkår og for kunstner-assistentordningen.

 

Helene Ødegaard arbeider som kreativ forretningsutvikler for Léva Urban Design AS. Selvstendig næringsdrivende innen kunst- og kulturbransjen i perioden 2012-2016, medgrunnlegger av blant annet Prosjektrom Normanns og kontorkollektivet Erfjordgt. 8 AS i Stavanger. M.Sc Samfunn- og teknologistudier, med fokus på klynge- og næringsutvikling.

 

**

 

Seminaret presenteres av Unge Kunstneres Samfund i samarbeid med kunstnerne Ida Madsen og Ingrid Lønningdal, begge aktuelle med bokprosjekter om byutvikling, kunstnerøkonomi og kunstnerisk infrastruktur. Initiativet til seminaret har sitt utspring i publikasjonene deres, Borgen - Et sted for kulturproduksjon (Lønningdal, Teknisk Industri, 2015) og En kollektiv kraftanstrengelse for tapte saker (Madsen, 2016).

 

Det åpne seminaret 26/8 bygger på erfaringer fra en fagdag tidligere i august, der kulturaktører utveksler kunnskap om urban, kunstnerisk infrastruktur, kunstens plass i byutvikling generelt og erfaringer fra flytteprosesser spesielt.

 

Seminaret er delfinansiert av Kulturrådet, Bildende Kunstneres Hjelpefond, Norske Billedkunstnere og Royal Norwegian Embassy in London.

Velkommen til todelt seminar om byutviklingstendenser sett fra kunstneres ståsted:

 

BOMS ELLER PROTAGONIST?

KUNSTNERENS PLASS I FREMTIDENS BY.

 

DEL 1: FAGDAG

Mandag 15/8 2016 kl 09.00-16.00

Foredragssalen, Deichmanske Hovedbibliotek, Arne Garborgs plass 4

 

Åpen for alle kunstnere og kulturaktører med erfaringer – eller spørsmål – om byutvikling og flytteprosesser. Seminaret er gratis, inkludert lunsj. 

 

Merk din påmelding til boms@uks.no med «fagdag».

Begrenset antall plasser.

 

Samling på UKS i St. Olavs gate 3 etter seminaret, med lett bevertning og mulighet for å fortsette samtalen!

 

BAKGRUNN

Kunstneren og kunsten har til alle tider satt sitt preg på byer og spilt en rolle i gentrifiseringsprosesser, men med dagens byutvikling er det blitt vanskeligere å oppdrive lokaler som er egnede til produksjon og visning av kunst.

 

Seminaret vil tematisere hvordan den kunstneriske infrastrukturen i byen er satt under press. Fokuset vil være på kunstnernes levekår, arbeidsbetingelser og visningsmuligheter, med vekt på

 

-- atelierer og delte produksjonsfasiliteter

-- små og mellomstore institusjoner

 

Et sentralt poeng vil være å synligjøre og debattere kunstproduksjonens viktige funksjon i norske byer – historisk, sosialt og økonomisk – for å kunne ivareta og tilrettelegge for dette også i fremtiden.

 

Seminaret er fordelt over to dager, hvorav første dag (15. august, Deichman Hovedbibliotek) retter seg mot kunstnere og kunstprofesjonelle. Ideen er å utveksle kunnskap om urban, kunstnerisk infrastruktur, kunstens plass i byutvikling generelt og erfaringer fra flytteprosesser spesielt. Fagdagen vil på denne måten informere den påfølgende seminardagen (26. august, Sentralen).

 

PROGRAM

 

09.00-09.30


Registrering og kaffe



 

09.30-09.50

Innledning ved Ingrid Lønningdal og Ida Madsen

 

09.50-10.50

Introduksjon ved Even Smith Wergeland: Hva skal man egentlig med kunstnere i den kulturløse fremtidsbyen?

Det settes av tid til spørsmål fra salen. 

 

10.50-11.00

Pause

 

11.00-12.20

Innlegg ved Inge Pedersen (Maridalsveien 3), Frode Markhus (Grünerløkka kunsthall/ atelierfellesskap i Ole Deviks vei), Anja Skjulstad (Grünerløkka Lufthavn) og Mona Orstad Hansen (Tou atelierhus). Det settes av tid til spørsmål fra salen. 

 

12.20-13.00

Lunsj

 

13.00-14.20

Innlegg ved Nicholas Jones (Praksis), Randi Urdal (Dansens Hus), Will Bradley (Kunsthall Oslo)
 og Unnur Sande (Vega Scene). Det settes av tid til spørsmål fra salen. 

 

14.20-14.30

Pause

 

14.30-15.45
Innlegg ved  Graham Hayward (Fellesverkstedet), Eva Stenlund Thorsen (Tronsmo Bokhandel), Marianne Hultman og Runa Carlsen (Handlingsplan for kunst) og Espen Røyseland (Kreativt naboskap). 
Det settes av tid til spørsmål fra salen. 

 

15.45-16.00

Avrunding

 

Diskusjonen og samtalen fortsetter på UKS i St. Olavs gate 3 etter seminaret! Vi serverer pølser og pils. 

 

**

 

Seminaret presenteres av Unge Kunstneres Samfund i samarbeid med kunstnerne Ida Madsen og Ingrid Lønningdal, begge aktuelle med bokprosjekter om byutvikling, kunstnerøkonomi og kunstnerisk infrastruktur. Initiativet til seminaret har sitt utspring i publikasjonene deres, Borgen - Et sted for kulturproduksjon (Lønningdal, Teknisk Industri, 2015) og En kollektiv kraftanstrengelse for tapte saker (Madsen, 2016).

 

Seminaret er delfinansiert av Kulturrådet, Bildende Kunstneres Hjelpefond, Norske Billedkunstnere, Oslo kommune og Den norske ambassaden i London. Vi takker alle våre støttespillere!

 

** 

 

OM DELTAKERNE

 

Will Bradley er skribent og kritiker, og jobber som kunstnerisk leder for Kunsthall Oslo.


Runa Carlsen 
er kunstner og skal snakke om foreningen som arbeidet med å etablere atelierfelleskapet på Olaf Ryes Plass 2.

 

Mona Orstad Hansen er billedkunstner bosatt i Stavanger. Hun er nyvalgt styremedlem i Atelierhuset Tou Scene og i Tou Scene AS.

 

Graham Hayward var med på å stifte foreningen Fellesverkstedet (2011). Som daglig leder er han ansvarlig for drift og institusjonsutvikling. 


Marianne Hultman 
er kunstnerisk- og daglig leder for Oslo Kunstforening. På oppdrag av Curator Jour Fixe arbeider Oslo Kunstforening og Kunsthall Oslo med å utvikle et utkast til en Handlingsplan for kunst for Oslo.

 

Nicholas John Jones er leder og grunnleggar av PRAKSIS, en Oslo-basert kunstinkubator som drives som et proaktivt, tematisk styrt residency-program

 

Frode Markhus er initiativtager for atelierkollektivet Fossveien 19 / Grünerløkka Kunsthall (2007-2014) og fra 2014 Ole Deviks vei 30.

 

Inge Pedersen jobber som kunsthåndverker, i de senere år med hovedfokus på kunst i det offentlige rom. Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Produktdesign. Konsulent for Koro. Sitter i styret M3, kulturkvartalet Maridalsveien 3.

 

Espen Røyseland, arkitekt/byplanlegger i Transborder Studio. Prosjektleder for Kreativt Naboskap. Medgrunnlegger av kunst og arkitekturgalleriet 0047.

 

Unnur Sande er administrativ leder i Arthaus – stiftelsen for filmkunst¬ – og daglig leder for Vega Scene utvikling og drift.

 

Anja Skjulstad er daglig leder for Stiftelsen Grünerløkka Lufthavn, og fra 1997 del av det ulønnsomme firmaet Mañana Design og leietaker samme sted.

 

Eva Stenlund Thorsen er daglig leder for Tronsmo bokhandel, som i 2014 flyttet fra sine gamle lokaler i Kristian Augusts gate, til nye lokaler i Universitetsgata 12. 

 

Randi Urdal er daglig leder i Danseinformasjonen, hvor hun har arbeidet fra etableringen i 1994. Hun ledet arbeidet for realisering av Dansens Hus, som åpnet på Vulkan i 2008

 

Even Smith Wergeland er førstelektor i by- og regionalplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han har mastergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen og doktorgrad i arkitektur- og byplanhistorie fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Kulturens vilkår i byplanprosesser er en av Wergelands sentrale forskningsinteresser. 

James Cridland (CC BY 2.0)

Velkommen til et seminar om hvordan man som kulturinstitusjon kan gjøre seg relevant for nye publikumsgrupper.

 

Dato: Torsdag 14. april

Tid: Kl. 13:00-17:00

Sted: Litteraturhuset (Amalie Skram)

 

Seminaret er produsert av TrAP (Transnational Arts Production), i samarbeid med UKS og Norsk Publikumsutvikling. 

 

Arrangementet er gratis, og finner sted på Amalie Skram, Litteraturhuset i Oslo. Meld deg på eller se møtet live på Morgenbladet Portalen.


I Oslo har 1 av 3 innvandrerbakgrunn, men i kulturbransjen er de nærmest usynlige. Hvordan kan norske kunst- og kulturaktører kommunisere bedre til ulike minoritetsgrupper?

 

Program

 

13:05 — Hilde Maisey, daglig leder i TrAP, ønsker velkommen

13:15 — Eithne Nightingale: How to expand your regular crowd. The success and challenges of embedding a strategy for diversity across the V&A.

14:00 — Pause

14:15 — Jonas Jarl og Mikael Olsson Al Safandi: Södra Communityteatern – Hva skjer når publikum skaper fortellingene? Teateret som møteplass og omfordelingssone.

14:45 — Conversation with Nightingale, Jarl, Al Safandi and the moderator: How to create an environment of inclusion in your institution?

15:15 — Pause

15:30 — Umar Ashraf, Iffit Qureshi og Nina Bahar: Kommunikasjon, kommunikatører og kunstnere.

16:15 — Samtale mellom Ashraf, Qureshi, Bahar og moderator. Unge med minoritetsbakgrunn ser sjeldnere kunst- og kulturbransjen som karrierevei. Hva kan gjøres?

16:45 — Oppsummering v/ Carl Morten Amundsen (Det Norske Teateret)

17:00 — Slutt

 

 

Deltakere

 

Eithne Nightingale (V&A)

Jonas Jarl og Mikael Olsson Al Safandi (Södra Communityteatern)

Umar Ashraf (kommunikasjonsrådgiver, samfunnsdebattant og forfatter)

Iffit Qureshi (forfatter, fotojournalist og foredragsholder)

Nina Bahar (foredragsholder og rådgiver i Skeiv verden)

Carl Morten Amundsen (sjefsdramaturg på Det Norske Teateret)

Penny Wayne Claire Kembba (programleder og produsent NRK P3 og P13)

 

Mer informasjon om deltakerne finnes her

 

 

English: 

How to reach a more diverse audience? 

— A seminar on how to make your institution relevant to minority groups.

 

In Oslo, 1 out of 3 have an ethnic minority background, but this is far from being reflected within arts and culture. How can Norwegian museums, galleries and theatres communicate better with minority groups? 


The meeting will take place at the Oslo House of Literature. The lecture and conversation with Nightingale will be in English, and the rest of the programme in Norwegian. Register here or watch live streaming at Morgenbladet Portalen.

 

Programme: 

13:00 — Welcome, by Hilde Maisey (TrAP)
13:10 — Eithne Nightingale: How to expand your regular crowd. The success and challenges of embedding a strategy for diversity across the V&A.
14:00 — Break
14:15 — Jonas Jarl and Mikael Olsson Al Safandi: 
Södra Community Theater — What happens when the audience get to create the content?
14:45 — Conversation with Nightingale, Jarl, Al Safandi and the moderator: How to create an environment of inclusion in your institution?
15:15 — Break
15:30 — Umar Ashraf, Iffit Qureshi and Nina Bahar: 
Communcation, communicators and artists.
16:15 — Conversation with Ashraf, Qureshi, Bahar and the moderator: How to encourage young people with minority backgrounds to seek a career within the arts? 
16:45 — Summary by Carl Morten Amundsen (Det Norske Teateret)
Moderator: Penny Wayne Claire Kembba (NRK)

 

More information about the speakers here.

Lørdag 12. mars avholdes UKS Årsmøte. Årsmøtet er foreningens høyeste organ, og dette er følgelig medlemmenes sjanse til å komme, stemme og påvirke organisasjonens utvikling. Møtet er også åpent for ikke-medlemmer. 

 

Ettersom vi ikke har plass til alle våre 700 medlemmer (samt øvrige interesserte) ber vi om at påmelding sendes til t.urdal(at)uks.no, så får vi en cirkaoversikt over hvor mange besøkende som kommer. 

 

Dette blir et ekstra spennende årsmøte ettersom Marianne Hurum går av som styreleder etter fire års fabelaktig innsats og en ny styreleder kommer på plass. 

 

Tid: 12. mars 2016 kl. 13:00 — 17:00 

Sted: OBS, møtet avholdes i Saxegården i Gamlebyen i Oslo, i Saxegaardsgate 17 (kartlink). 

 

Sosial samling med enkel servering i UKS' hovedkvarter i St. Olavs gate 3 etter ferdigstilt møte. 

 

Saksdokumentene er nå tilgjengeliggjort og kan lastes ned her

 

Reisestøtte:

 

Medlemmer som bor utenfor Oslo kan søke om reisestøtte til årsmøtet. Benytt anledningen til å ta noen ekstra dager i Oslo, se utstillinger og opplev hovedstaden. Send din forespørsel om reisestøtte til t.urdal(at)uks.no. Førstemann til mølla!

 

REISESTØTTE-LISTEN ER NÅ FULLTEGNET

 

Vi varmer opp til UKS Årsmøte med en felles åpningskveld i nabolaget med Fotogalleriet, Kunstplass 10, Podium, ROM, Tenthaus og UKS.

 

UKS har invitert den tsjekkiske kunstneren Ivana Králíková med prosjektet Broken Ice Inn (www.ivanakralikova.com). 

 

 

Alle visningsteder den 10. mars er åpne kl. 19:00—22:00.

 

X

I mai 2015 tok UKS en pause i programvirksomheten, etter en svært aktiv periode i midlertidige lokaler på Tullinløkka i Oslo. Det kunstneriske programmet ble satt på hold for å frigjøre ressurser til arbeidet med å finne nye, permanente lokaler for organisasjonen. Mens arbeidet fortsetter holder vi til i St. Olavs gate 3 sentralt i Oslo.

  

Samtidig fortsetter UKS’ arbeid som medlemsorganisasjon og politisk aktør som før. For tiden arbeider vi blant annet med en håndbok om kunst- og kunstnerpolitikk i samarbeid med Manifest forlag, styrking av nettverket av residency-avtaler for UKS-medlemmer og politisk arbeid – samt forberedelser til 2016-sesongen av utstillinger og arrangementer.

 

Høsten 2016 gjenopptar vi programvirksomheten – fra St. Olavs gate 3, i midlertidige lokaler, og i samarbeid med andre aktører som Munchmuseet og Ultimafestivalen.

 

Har du spørsmål? Send gjerne en mail til info@uks.no

 

--

 

In May 2015, after eight busy month in a temporary exhibition space at Tullinløkka, Oslo, UKS temporarily suspended its exhibition program, to prepare for the future relocation of the institution. While the search continues, we are based in St. Olavs gate 3 in central Oslo.

  

Our political work as well as our efforts as a members organization will go on as before. Among the projects we’re currently working on, you’ll find the writing of a handbook about art politics in collaboration with Manifest Publishing, expansion of our network of residencies for UKS-members, political work, and preparations for our upcoming shows in 2016.

 

In August, 2016, UKS will resume its public programming – from St. Olavs gate 3, off-site, and in collaboration with other institutions such as the Munch Museum and Ultima Contemporary Music Festival.

 

Questions? Email us at info@uks.no

Foto: Tove Sivertsen

15. og 16. april 2015 

Dørene åpner 18.00.

Åpen bar i Telegrafbygningens marmorfoajé frem til forestilingsstart.

Siste innslipp kl 18.45.

 

UKS er stolte av å presentere kunstner og musiker Mirejam Shala live over to kvelder i den historiske Telegrafbygningen i Oslo sentrum. Konsertforestillingen presenterer egenkomponert materiale og personlige fortellinger, i en visuell ramme av Michael Nybråten.

 

 

Forestillingene markerer Mirejam Shalas tilbakekomst til Norge, etter et tiår med base i Stockholm. Mange vil huske Shala som den ene halvdelen av discopunkduoen Martine & Mirejam, som med singelen «Go To The Beat» ble klubbfavoritter og medieyndlinger på starten av 2000-tallet. Det som startet som et undergrunnsfenomen endte i konserter på Øya og Quart-festivalen, englandsturné og formuleringen av et performativt, absurd og kompromissløst kunstnerskap. Siden den gang har hun spilt konserter verden rundt med duoen Fox n Wolf (sammen med Magnus Engstedt), gitt ut musikk på franske Kitsuné, samarbeidet med artister som Nils Bech og Todd Terje og komponert musikk for en rekke filmer og kunstprosjekter.

 

  

I Telegrafbygningen går Shala tilbake til sine egne komposisjoner for den prisbelønte dokumentarfilmen Pojktanten (Ester Martin Bergsmark, 2012), og omformer dem til en musikalsk manifestasjon av det indre livet, det uforanderlige og det tidløse. Instrumentale innspillinger danner plattformen, og åpner ifølge artisten et vindu inn til en hemmelig verden.

 

 

**

 

 

Michael Nybråten er klesdesigner og stylist og har tidligere jobbet for bl.a Acne Studios, Ann-Sofie Back og Meadham Kirchhoff.

 

 

Telegrafbygningen i Kongens gate 21 er tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsen, mest kjent for Oslo Rådhus. I sin tid huset monumentalbygget, dit hovedstadbefolkningen kom for å ringe og sende telegrammer, Norges største arbeidsplass. Bygget ble oppført i 1924 og er vanligvis stengt for publikum. Les mer her.

 

 

 

Lydteknikk: Christian Obermayer

Lysteknikk: Anine Nonshaugen

Foto, artistportrett: Tove Sivertsen

 

Billetter til arrangementet kan kjøpes på Billettservice.no, fra torsdag 2. april. Medlemmer av UKS kan kjøpe billetter til redusert pris ved oppmøte på UKS i Kristian Augusts gate 15. Begrenset antall!

 

 

CC kr 120,- + billetttavgift kr 20,-

 

Medlemspris kr 100,-, ingen avgift.

 

 

Arrangementene inngår i UKS Vinterprogram 2015 og er kuratert av Johanne Nordby Wernø. En varm takk til Telenor for lån av lokale og til Ny Musikk for lydutstyr. UKS er støttet av Norsk Kulturråd.

 

Vi gjør oppmerksom på at det under forestillingen vil bli tatt i bruk strobelys, som kan utgjøre en risiko for utløsing av epileptiske anfall.

Alicia Frankovich, The Blush, 2015 I The Female Has Undergone Several Manifestations, 2015
Alicia Frankovich, Becoming Performer: Ladder with Numerous Artist’s Fees, 2015
Roderick Hietbrink, I’m working on it, 2015,
Sara Eliassen, Out of Frame, 2014/15
Roderick Hietbrink, Bad Habit Dag Nabbit, 2015
Lucy Stein, Widdershins, 2015. Alle foto: Vegard Kleven.

IN SEARCH OF AN AUTHOR


Kate Berlant (US), Neil Doshi (US), Sara Eliassen (NO), Alicia Frankovich (NZ), Roderick Hietbrink (NL), Lucy Stein
 (GB)

 

Kuratert av Chiara Giovando and Andrew Berardini

 

26. mars – 26. april 2015

 

Åpning torsdag 26. mars kl. 19.00, Kate Berlant live kl. 20.00

 

Unge Kunstneres Samfund er stolte av å presentere den internasjonale gruppeutstillingen In Search of an Author, kuratert av Chiara Giovando og Andrew Berardini. I utstillingen blir kunstnerne karakterer i et drama de selv skaper underveis, idet en komiker, en designer, en filmskaper, en maler samt to mer vanskelig klassifiserbare kunstnere møtes i et kunstgalleri i Oslo. Forviklinger følger (håper vi), i det avsluttende kapittelet av UKS’ vinterprogram 2015 og siste akt av institusjonens gjestespill i lokalene på Tullinløkka.

 

Med Luigi Pirandellos skuespill Six Characters In Search of an Author fra 1921 som en løs ramme, har kuratorene tenkt ut en fortelling og invitert ulike aktører til å innta roller i den. Galleriet forvandles til teaterkulisser, som vi håper vil synliggjøre både de fysiske strukturene og de fiktive aspektene ved en white cube. I denne spesielle konteksten arbeider de nylig frigjorte karakterene sammen med, og mot, hverandre, for å skape den spenningen og gleden som en god forestilling krever.

 

I Pirandellos opprinnelige skuespill blir karakterene og deres uhyggelige familedrama forlatt av forfatteren. Karakterene gjør opprør mot sin egen forfatter, og begir seg ut for å finne en regissør og skuespillere som kan fremføre deres fortelling. Men skuespillerne innfrir ikke karakterenes forventninger, og regissøren er dypt frustrert over hele gjengen. Det ender i tragedie – eller komedie, alt etter din sans for det melodramatiske. Gjennom det hele er publikum, som denne dansen utspiller seg for, selv fanget spennet mellom det fiktive og det virkelige.

 

Vi, kuratorene, vil kanskje kalle utstillingen metafiktiv – en selvbevisst fritak fra tradisjonen, et forsøk på å synliggjøre de lagene vi skaper noe utfra, med utgangspunkt i det imaginære, men tydelig manifestert i virkeligheten, med alle tøylesløse tilfeldigheter og tilfeller av medforfatterskap som former tilværelsen. Vi foretrekker i alle fall at du ser det på denne måten, og at du kanskje til og med finner en dæsj med mening i utstillingens halvtrygge halvfortelling.  

 

Her ser vi alle på oss selv som medspillere. Kuratorene legger til rette som best de kan, for så å åpne opp for tilfeldigheter, forandring og medforfatterskap.

 

Som mange gode skuespill, spiller vårt seg ut over tre akter. Den første er allerede over: vi har tenkt ut utstillingen, funnet en plass hvor den kan formes og invitert et ensemble av karakterer. Andre akt starter så snart karakterene ankommer Oslo. Hva de vil gjøre deretter er opp til dem, men vi har litt å gå etter:

 

Lucy Stein vil kanskje male ville, okkulte orgier. Roderick Hietbrink, som også er produksjonsansvarlig for UKS, ser ut til å være en utmerket tekniker, men en vanskelig kunstner. Alicia Frankovich vil gjøre private kropper offentlige. Sara Eliassen vil antakelig vise en film hvor protagonisten fortaper seg i en historie av cinematiske fortellinger. Neil Doshi vil designe det hele, og ta pulsen på publikums reaksjoner i en fokusgruppe. Kate Berlant vil prøve å få oss til å le.

Åpningskvelden er en pause. Karakterene skriver tredje akt, og avslutter historien slik de selv ønsker. Det ender i tragedie – eller komedie, alt etter din sans for det melodramatiske.

 

– Chiara Giovando og Andrew Berardini.

 

ROLLEBESETNING

 

Kate Berlant (US) er en eksperimentell komiker, som opptrer over hele USA og ved festivaler som New York Comedy Festival og SXSW. Hun ble nylig portrettert i The New York Times som en «magnetic improvisational comic». Time Out New York kåret henne i 2012 til en av sine «Top Three Comics to Watch», samme år som Comedy Central kåret henne til en av sine «Comics to Watch». Reggie Watts trakk Berlant frem som en av sine «Top Ten Stand-up Comedians» i Time Out London. 

 

 

Neil Doshi (US) er en designer som bor og arbeider i Joshua Tree, California. Han står bak det prisvinnende stedsprosjektet «Connections», har undervist ved OTIS College of Art ved Pasadena Design Center og har hatt residencyopphold ved Mont Alvo Center for Art.

 

Sara Eliassen (NO) er en Oslo-basert kunstner og filmskaper. Eliassen har en MFA i «experimental filmmaking» fra San Fransisco Art Institute, og var studio fellow ved The Whitney Museum’s Independent Study Program i 2011. Filmene hennes har blitt vist ved en rekke internasjonale filmfestivaler, inkludert Venice Film Festival, International Film Festival Rotterdam og Sundance Film Festival.

 

Alicia Frankovich (NZ) er en kunstner som bor og arbeider i Berlin. Blant hennes nylige soloutstillinger finner vi Today This Technique Is the Other Way Around, Kunstverein Hildesheim (2013), Bodies and Situations, Starkwhite, Auckland (2012) og Gestures, Splits and Annulations, Künstlerhaus Bethanien, Berlin (2011). Frankovich har vist performancer ved bl. a. 12th Swiss Sculpture Exhibition: Le Mouvement: Performing the City, Biel/Bienne, Tophane-I Amire Gallery, Istanbul (2013) og Frankfurter Kunsterverein (2012).

 

Roderick Hietbrink (NL) er en kunstner som bor og arbeider i Oslo og Amsterdam. Han arbeider hovedsakelig med video, performance og installasjon. Hietbrinks arbeider er vist i solo- og gruppeutstillinger ved bl. a. Museum Bojimans van Beuningen, Rotterdam, Centre Pompidou, Paris,  De Appel, Amsterdam, Stedelijk Museum Amsterdam og den 5. Moskva-biennalen. 

 

Lucy Stein (GB) er en London-basert maler, med interesse for bl.a. britisk modernistisk maleri, feministisk teori- og litteratur. Blant hennes nylige soloutstillinger finner vi Gregor Staiger, Zürich (2013), Orgasms in Hell, Galerie Martin Van Zomeren, Amsterdam (2012) og Manderley, Gimpel Fils, London (2012). Stein er siden januar 2015 artist in residency ved Tate St. Ives.

 

Alle utstillinger på UKS er juryert av UKS Jury. In Search of an Author er en del av UKS vinterprogram 2015. Utstillingen er støttet av Fritt Ord og Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK). Takk til Kulturstyrelsen (Danish Agency for Culture) og Comfort Hotel Grand Central.

 

UKS holder påskestengt 2. april – 6. april.

 

_

 

IN SEARCH OF AN AUTHOR

 

Kate Berlant (US), Neil Doshi (US), Sara Eliassen (NO), Alicia Frankovich (NZ), Roderick Hietbrink (NL), Lucy Stein (GB)

 

curated by Chiara Giovando and Andrew Berardini

 

March 26 – April 26 2015 | Opening Thursday March 26 19:00

 

On opening night:

Performance by Kate Berlant 20:00

 

Unge Kunstneres Samfund is proud to announce the international group exhibition In Search of an Author by curators Chiara Giovando and Andrew Berardini. Here the artists become characters in a drama they make up as they go along. A comedian, a designer, a filmmaker, a painter, and two less easily classifiable artists meet in an art gallery in Oslo, hilarity ensues, or so we hope, in this the final chapter of the UKS winter program 2015 and the curtain closing of the institution’s sojourn at its current space at Tullinløkka.

 

Loosely inspired by the 1921 play Six Characters In Search of an Author by Luigi Pirandello, the curators conceived the story and invited these artists, performers, and practitioners to become characters in it. The gallery turned into a set, we’re hoping to reveal its bones physically as well as the fictions that make up a white cube. These newly freed characters work together and against each other in this particular context to create the necessary tension and delight of any good show.

 

In Pirandello's play, the author abandons the characters and their lurid, familial drama. The characters overthrow the author, setting out to find a director and actors to tell their tale. The actors dissatisfy the characters. The director is compelled but frustrated with the lot of them. It ends in tragedy, or comedy depending on your sense of the melodramatic. This dance is done to delight an audience, sometimes under the myth that they aren't really there.

 

We, the curators, might say this exhibition was metafictive, a self-aware dispensation of tradition, an attempt at making visible the layers from which we create, born out of the imaginary but clearly manifested in reality with all the unruly chance and distributed authorship that shapes existence. Or we would prefer you to see it that way, and perhaps even find a dollop of meaning in the half-safety of its half-fiction.

 

Here we see ourselves all as players, the curators set the board as best they can and then open themselves to chance, change and co-authorship.

 

Like many good plays, ours occurs in three acts. The first has happened: we’ve conceived the show, found a space to nurture it, and invited a cast of characters. The second act happens as the characters arrive to the scene. What they’ll do once assembled in Oslo is up to them, but we have a few clues.

 

Lucy Stein might paint wild occult orgies. Roderick Hietbrink, also working as the UKS’ production manager, promises to be an excellent technician but a difficult artist. Alicia Frankovich will make private bodies public, blushing in their reveal. Sara Eliassen will likely project a film whose protagonist loses herself into a history of cinematic fictions. Neil Doshi will design it all and gauge the audience’s reactions with a focus group. Kate Berlant will try to make us laugh. 

 

The opening is an intermission. The characters will write Act Three and finish the story however they desire. It will end in tragedy, or comedy depending on your sense of the melodramatic.

 

- Chiara Giovando and Andrew Berardini

 

CAST OF CHARACTERS:

 

Kate Berlant (US) is a comedian performing across the US and in festivals such as the New York Comedy Festival and SXSW.  She was recently profiled by The New York Times as a “magnetic improvisational comic” at the forefront of experimental comedy.  In 2012 she was named by Time Out New York as one of New York City’s “Top Three Comics to Watch” and as one of Comedy Central’s “Comics to Watch.”  Reggie Watts named her as one of his “Top Ten Stand-Up Comedians” in Time Out London.

 

Neil Doshi (US) is a designer based in Joshua Tree, CA. His ongoing site-work project "Connections" received a creative Capital Award, he has taught design at OTIS College of Art, Passadena Design Center and been in residence at Mont Alvo Center for Art.

 

Sara Eliassen (NO) is a filmmaker and artist living in Oslo. Eliassen holds an MFA in experimental filmmaking from San Francisco Art Institute and was a studio fellow at The Whitney Museum’s Independent Study Program in 2011. Her films have played extensively at international film festivals, amongst them Venice Film Festival, International Film Festival Rotterdam and Sundance.

 

Alicia Frankovich (NZ) lives and works in Berlin. Her recent solo exhibitions include: Today This Technique Is the Other Way Around, Kunstverein Hildesheim, Germany, 2013 and Bodies and Situations, Starkwhite, Auckland, 2012. Frankovich has recently presented performances at the 12th Swiss Sculpture Exhibition: Le Mouvement: Performing the City, Biel/Bienne, 2012, The Leonard & Bina Ellen Art Gallery, Montréal, Canada, 2013 and Frankfurter Kunstverein, Frankfurt/ Main, 2012.

 

Roderick Hietbrink (NL) is an artist living in and working in Oslo and Amsterdam primarily with video, performance and installation. Hietbrink´s work has been featured in solo and group exhibitions at Museum Boijmans van Beuningen, Rotterdam; Centre Pompidou, Paris; De Appel, Amsterdam; Stedelijk Museum Amsterdam and the 5th Moscow Biennale. 

 

Lucy Stein (GB) is a London based painter, engaged in the matters of British modernist painting, feminist theory and women’s literature. Her recent solo exhibitions include: Gregor Staiger, Zurich, 2013; Orgasms in Hell, Galerie Martin Van Zomeren, Amsterdam, 2012 and Manderley, Gimpel Fils, London, 2012. Stein is a 2015 artist in residence at Tate St. Ives.

 

All exhibitions at the UKS are selected by the UKS Jury. The exhibition In Search of an Author is supported by Fritt Ord and Production network for electronic art, Norway (PNEK). Thanks to Comfort Hotel Grand Central and the Danish Agency for Culture.

 

UKS will be closed for Easter April 2 – April 6.

 

 

 

Still from A Blank Slate (regi: Sara Eliassen, 2014)

UKS is pleased to open up our space for the seminar "The Pleasure and Politics of Looking: Film, Gender and Aesthetics"  an international four-day event taking place on 12-15 March, 2015, in Oslo. This interdisciplinary event is a collaboration between UKS, Cinemateket, the University of Oslo og wuxia with an ambition to connect the fields of film, art, and academia. 

 

The conference and extended film program are organized and curated by Sara Eliassen (artist/filmmaker, Oslo), Maria Moseng (PhD research fellow, University of Oslo, and Wuxia editor), Sara Orning (lecturer and researcher, University of Oslo), and Sara R. Yazdani (PhD research fellow, University of Oslo, and art critic).

 

Events taking place at the UKS include a one-day conference Friday March 13th, as well as film screenings and artist talks Saturday 14th and Sunday 15th. Cinemateket will host a screening program. 


The conference and film screenings at UKS are free but registration is required for the conference (includes lunch and coffee/tea). To register please send an email to pleasure.politics@gmail.com by 10 March.

 

"The Politics and Pleasure of Looking" is a conference with an extended film program that aims to re-think how desire, intimacy, gender and politics are manifested in contemporary film arts. How does the medium of film create subjects who look, desire and identify in certain ways? How and when is our gaze on film gendered? And what roles do aesthetics, media and technology play in such a process? 

 

The event is supported by NFI Filmkulturelle tiltak, Fritt Ord, Imag(in)ing Technologies at the Department of Media and Communications, University of Oslo, and the Centre for Gender Research, University of Oslo. Venues: UKS and Cinemateket. 

 

PROGRAM AT THE UKS:

(Cinemateket screening program to be found here)

 

Friday 

 

UKS Conference

09.00-09.30 Coffee

 

09.30-09.45 Welcome

 

09.45-11.00 Patricia White (Professor, Swarthmore College): The Horizon of Women’s Cinema

 

11.00-11.15 BREAK

 

11.15-12.15 Screening: A Blank Slate + conversation with Sara Eliassen and Patricia White

 

12.15-13.15 LUNCH

 

13.15-14.00 Susanne Winterling, (Professor, The Academy of Fine Arts, Oslo) in conversation: Biodiversity as a Guide: on Political and Aesthetic Questions of Abandoning the Nature/Culture Divide                                                                                                    

14.00-15.00 Gary Needham (Senior lecturer, Nottingham Trent University): Cruising: Another Way of Looking

 

15.00-15.20 BREAK

 

15.20-16.20 Knut Åsdam: title tba

 

16.30-17.15 Roundtable conversation

 

17.15-18.00 RECEPTION

 

 

Saturday 

 

UKS Artist talks and Screenings

12.00 Dirty Young Loose, Lene Berg (2013), 

 

          Artist talk with Lene Berg and Gary Needham

 

13.00 Olympic Variations, Michel Auder (1984)

 

          Artist talk with Michel Auder and Gary Needham

 

14.00 Abyss, Knut Åsdam (2010)

 

14.45 Lovely Andrea, Hito Steyerl (2007)

 

15.15 Scorpio Rising, Kenneth Anger (1963)

 

15.45 Secret screening (melodrama/ plastic figures/ disaster)

  

Sunday

 

UKS Screenings 

Dirty Young Loose, Lene Berg (2013) 32 min

 

Abyss, Knut Åsdam (2010) 43 min

 

Olympic Variations, Michel Auder (1984) 25 min

 

Lovely Andrea, Hito Steyerl (2007) 30 min

 

Scorpio Rising, Kenneth Anger (1963) 28 min

 

Secret screening (melodrama/ plastic figures/ disaster) 43 min

 

The films will be screened 12 - 5 pm, following the order above. 

 

 

Marte Eknæs, preview av boken "Formal Economy". Foto: Vegard Kleven.
Aurora Sander, Panic Room. Foto: Vegard Kleven.
Marte Eknæs, preview av boken "Formal Economy". Foto: Vegard Kleven.
Aurora Sander, Panic Room. Foto: Vegard Kleven.
UKS Håndbok for kunstnerdrevne visningssteder. Foto: Vegard Kleven.
Endre Aalrust, Portrait of Man – Invasion of the Herbivores.
Pia Eikaas, Constructions and Destructions: A potential play. Foto: Vegard Kleven.

Med UKS Minifestival inviterer vi til en helg fylt med kunst, bøker og debatt. Blant programpostene finner vi presentasjon av Marte Eknæs’ kommende bok Formal Economy, utstilling og performancer med kunstnerne Pia Eikaas og Aurora Sander, filmvisninger ved Endre Aalrust, debatt om privat versus offentlig kunstfinansiering og lansering av den UKS-produserte Håndbok for kunstnerdrevne visningssteder.

 

Fuglen serverer kaffe og bakverk fra sin popup-kaffebar! 

 

Fredag 20/2

 

19:00

Aurora Sander: Panic room

Installasjon og avdukning.

 

20:00

Marte Eknæs: Formal Economy

Event for Eknæs’ kommende bok (Mousse/UKS). 

 

Lørdag 21/2


12:30

Pia Eikaas: Constructions and Destructions: A potential play

Installasjon + performance, med Jakob Oftebro, Nils Ole Oftebro og Mariann Hole.

 

13:30

Lanseringsskål forwebboken UKS Håndbok for Kunstnerdrevne visningssteder.

 

14:00

Paneldebatt om kunst, frihet og finansiering.

 

Hvordan har politiske skifter påvirket argumentasjonen for kunst? Hvilket ideologiske grunnlag bygger dagens kunstner- og kulturpolitikk på, og hvilken finansieringsform ser vi for oss i fremtiden?

 

Amerikansk panel: Heather Hubbs (leder for New York-institusjonen NADAJason Farago (New York-basert kunstkritiker og -skribent)

 

Norsk panel: Cathrine Sandnes (leder, Manifest analyse), Sara Christensen (kunstner), Marianne Hurum (styreleder, UKS), Jon Øien (kunstsosiolog), Nils August Andresen (redaktør, Minerva tidsskrift). 

 

Panelleder: Ruben Steinum, styrenestleder i UKS.

 

Løpende program, fredag – søndag

 

Endre Aalrust: Portrait of Man – Invasion of the Herbivores

Filmvisning, hver hele time

 

Pia Eikaas: Constructions and Destructions: A potential play

Installasjon

 

Aurora Sander: Panic Room

Installasjon

 

Marte Eknæs: Formal Economy

Preview av Eknæs’ kommende bok (Mousse/UKS). 

 

Åpningstider:

 

Fredag: 18:00 – 21:00

Lørdag og søndag: 11:00 – 18:00

 

Gjestekoordinator og co-kurator for UKS Minifestival er Agatha Wara. Kurator: Johanne Nordby Wernø. Kunstnerisk program: UKS Jury 

 

UKS Minifestival er støttet av Norsk Kulturråd, Fritt Ord og Generalkonsulatet i New York. Takk til Comfort Hotel Grand Central.

 

__

 

UKS Minifestival is a three-day festival on contemporary art and politics. Featuring a play by Pia Eikaas; a film screening by Endre Alrust; an exhibition by Aurora Sander; a book preview by Marte Eknæs; the launch of UKS’ own “Handbook for Artist-run Spaces”; and a lively discussion on global + Norwegian cultural policy.

 

All events are free and open to the public.

 

 

LIVE EVENTS:

 

Friday 20/2

Aurora Sander: Panic room

Installation and unveiling

 

Marte Eknæs: Formal Economy

Event for Eknæs’ upcoming book (Mousse/UKS)

 

Saturday 21/2

Pia Eikaas: Constructions and Destructions: A potential play

Installation + performance ft. Jakob Oftebro, Nils Ole Oftebro and Mariann Hole

 

Launch of the web book UKS Handbook for Artist-run Spaces

 

Public debate on freedom, funding and art, seen from an American and a Norwegian perspective

 

Ongoing, Friday – Sunday:

 

Endre Aalrust: Portrait of Man ¬¬– Invasion of the Herbivores

Screenings, every hour

 

Pia Eikaas: Constructions and Destructions: A potential play

Installation

 

Aurora Sander: The Pelican Brief

Installation

 

Marte Eknæs: Formal Economy

Preview of Eknæs’ upcoming book (Mousse/UKS) and installation 

 

Opening hours: 

 

Friday: 18:00 – 21:00 

Saturday & Sunday: 11:00 – 18:00

 

Guest coordinator og co-curator for UKS Minifestival is Agatha Wara. Curator: Johanne Nordby Wernø. Artistic program selected by UKS Jury 

 

UKS Minifestival is supported by Norsk Kulturråd, the Norwegian Consulate General in New York and Fritt Ord. Thanks to Comfort Hotel Grand Central.

I forkant av Mørkedans publiseres fire forfilmer på UKS' nettsider (link!) .

VICTORIA DURNAK

Mørkedans

Performance, 13.feb. kl. 18.00

 

fjor høst forsvant en av Victoria Durnaks venner, Filip, etter å ha sendt henne en kryptisk e-post. Han la ved et bilde av John Baldessaris manifest What Thinks Me Now, med strek under setningen «I want to express myself in archetypical imagery.» Han la også ved en coverlåt. Ledetråder!

 

På UKS forteller Durnak om sine tiltak for å finne Filip. Blant annet møtte hun en dansegruppe med et særegent forhold til det å kopiere.

 

Mørkedans er nummer to i en serie performancer om venner som forsvinner. Den første, Arkitektur i Helsinki, ble holdt på utstillingen Odd Bird på Kuva/Tila i Helsinki, august 2014. Begge arbeidene bruker et personlig narrativ for å kunne snakke om kunst. Durnak spør: Hvorfor blir noen kopier bedre enn originalen?

 

Performancen finner sted i UKS’ lokaler på Tullinløkka i Oslo, men prosjektet vil også innta institusjonens nettsider, hvor en serie forfilmer vil publiseres i forkant av 13. februar. Se dem her: http://uks.no/#picks

 

Victoria Durnak (f. 1989, bor og arbeider Oslo), gikk ut av Kunstakademiet i Oslo i 2014. Hun har også publisert to diktsamlinger og en roman. Hennes andre roman «Torget» gis ut på Flamme Forlag våren 2015. 

 

Performancen Mørkedans er en del av UKS’ vinterprogram 2015. Programmet byr på boklanseringer, performance, utstillinger av kortere varighet, filmvisning, én fullformats gruppeutstilling (april) og andre events. Programmet er juryert av UKS’ jury og kuratert av Johanne Nordby Wernø. Mørkedans er støttet av Oslo kommune. 

 
Ivan Galuzin, Uten tittel, 2013. Foto: UKS.
Synnøve G. Wetten, installasjonsbilde, 2014. Foto: Vegard Kleven
Lars Brekke, All verdens visdom og en beskjed til neste sivilisasjon, 2014 Videoinstallasjon. Foto: Vegard Kleven
Marthe Ramm Fortun, Bibliotek 1-5 (my bag is a library), 2014 detalj. Foto: UKS.
Kjersti Vetterstad, The Agronaut, 2014. Stillbilde.

UKS inntar det kunstnerdrevne visningsstedet Studio 17 i Stavanger, med høydepunkter fra 2014-programmet. Gruppeutstillingen vil presentere verk av Ivan Galuzin, Synnøve G. Wetten, Lars Brekke, Marthe Ramm Fortun og Kjersti Vetterstad, som alle viste soloutstillinger på UKS i løpet av fjoråret. 

 

Fra Ivan Galuzin ser vi utdrag fra utstilling Idiosyncrasy Means Allergy, hvor arbeid på lerret sto sentralt. Galuzins stadige utforskning av maleriets historie sto sentralt i hans utstilling i UKS – en utforskning som også kommer frem i Uten tittel, som vises i Stavanger. Bruken av organiske materialer viser også til kunstnerens interesse for den materielle menneskekroppen og dens prosesser, bestanddeler og avfallsstoffer.

 

Kropp var også et tema for Synnøve G. Wetten, om enn på et annet nivå enn for Galuzin. Usynlige maktkonstellasjoner og kjønnsproblematikk la grunnlaget for hennes utstilling HOW, hvor samtlige verker var tenkt som bruddstykker fra et stort arkiv over alternative identitetsorienteringer, fra førkolonial tid og frem til nå. Dette arkivet, som verkene som presenteres på Studio 17 følgelig også er en del av, tilhører en bevegelse Wetten har gitt navnet Trans Panthers, som er drevet fram av kunstneren selv. 

 

Lars Brekke viser filmen En beskjed til neste sivilisasjon, fra utstillingen Streben i anger: Problemer og menneskehetens bestrebelser. Her møter vi tre unge menn, i en ellers fullstendig forlatt verden, som mer eller mindre frivillig tar på seg å bøte på det de ser på som menneskehetens største feilsteg: at problemers relative omfang aldri ble prioritert systematisert. Oppgaven byr på språklige, intellektuelle og mellommenneskelige utfordringer, der mistanken om at feil mennesker er satt på feil oppgave aldri er langt unna. Etter hvert åpnes det for en total kollaps av skillene mellom det viktige og det banale, det logiske og irrasjonelle, det seriøse og det latterlige.

 

Der Brekke konsentrerte seg om en postapokalyptisk fremtid, sto byrommet og menneskene som befolker det i sentrum for Marthe Ramm Fortuns utstilling Skrive om byen, skrive den om. Verket Bibliotek (my bag is a library) peker mot Fortuns demokratiske tilnærming til kunst, kunnskap og offentlighet: hvem som helst kan være eiere av byen og kunsten. Hennes utstilling slo en bue mellom Manhattan og Oslo – og nå også Stavanger. 

 

Med Kjersti Vetterstad beveger vi oss bort fra byen, og inn mot naturen. 

Landskapet og menneskets plass i det naturlige kretsløpet lå til grunn for Quest in Paradise, den siste soloutstillingen på UKS’ 2014-program. På Studio 17 vises utstillingens hovedverk, den dokumentariske filmen The Agronaut. Her har Vetterstad over en lengre periode har fulgt Montserrat Canudas Jorba på hennes gårdsbruk og eiendom utenfor landsbyen El Bruc i Catalonia, hvor hun lever en eremittilværelse. Jorbas fortelling om det omkringliggende landskapet og dets historie, sidestilles med bilder og fortellinger fra hennes liv på gården – et liv preget av aksept for mekanismene som former omgivelsene våre. 

 

Gruppeutstillingen presenteres av Studio 17 ved Line Anda Dalmar, i samarbeid med UKS. Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd. 

 

OM KUNSTNERNE

 

Ivan Galuzin (Murmansk, 1978; bor og arbeider i Oslo). Siden han gikk ut fra Statens Kunstakademi i 2006, har Galuzin markert seg som en viktig figur på Oslos kunstscene, både som selvstendig kunstner og drivkraft bak noen av hovedstadens mest omtalte og diskusjonsskapende visningsrom, som Galleri Galuzin, TAKFAG, Brown, Dude Project Loft. Blant hans tidligere utstillinger finner vi solo- presentasjonen What Took You So Long på Galleri Christian Torp (2012) samt en rekke gruppeutstillinger – blant dem Nordic Art Today på Etagi Contemporary Art Centre i St. Petersburg (2011), Aspects of painting på Akershus Kunstsenter (2011) og Border District på Haugar Vestfold Kunstmuseum.

 

Synnøve G. Wetten (Akershus, 1978; bor og arbeider i Oslo) er utdannet ved Konsthögskolan i Malmö, 2009. Hun er medlem av den aktivistiske queer-bevegelsen Trans Panthers, og opptrer gjerne som en del av duoen Fine Art Union med Annette Stav Johansen, som nylig deltok på Sydney-biennalen. Wetten var med å grunnlegge FRANK, en plattform for kunstneriske og kuratoriske prosjekter som i dag drives av Sille Storihle og Liv Bugge. Hun har publisert tekst bl.a i antologien Gruppe 12 (Kolon, 2012). Tidligere separatutstillinger inkluderer Nipple scale for a parade på Sørlandets Kunstmuseum (2012) og Splinter Trips- Deviant Militancies of Occupation på USF i Bergen (2009)

 

Lars Brekke (Tromsø, 1983; bor og arbeider i Oslo og Skånevik) er utdannet ved Statens Kunst- akademi i Oslo og ved Piet Zwart Institute i Rotterdam, 2012. Gjennom ulike samarbeid og individuell praksis har han vist arbeider ved bl.a. Museet for Samtidskunst, Kunstnerforbundet, Kölnische Kunstverein (Köln), Galleri D.O.R. (Brussel) og Reena Spaulings (New York), samt soloutstillinger på prosjektrommet Konkret og kunstnerdrevne NoPlace. I 2009 ble han tildelt Einar Granums Kunstpris. 

 

Marthe Ramm Fortun (Oslo, 1978; bor og arbeider i Oslo og Gent) har det siste året deltatt i utstillingen Vi lever på en stjerne ved Henie-Onstad Kunstsenter og vist performance ved S.M.A.K i Ghent og MKA i Antwerpen (BE). Tidligere har hun gitt ut boken «100 situasjoner» som en del av pamflett-serien Stemmer (Aschehoug). Hun har hatt separatutstilling ved Galerie Jan Dhaese (BE) og vist performance ved bl.a Tidens Krav, Kunstnernes Hus, Torpedo/Kunsthall Oslo, Kunsthall Bergen, Høstutstillingen, Museet for Samtidskunst, Tegnebiennalen, Vestlands-utstillingen, og SculptureCenter og Poetry Project ved St. Marks Church i New York.

 

Kjersti Vetterstad (Drammen, 1977; bor og arbeider i Oslo og Drammen) er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen og Konstfack i Stockholm. Sammen med Monica Winther utgjør hun performance-duoen Mor & Jerry. Et annet, nyere samarbeidsprosjekt er Fine Day med Peter Mitterer / Sex Tags. Også bruken av eksperimentell pedagogikk og undervisning på Prosjektskolen i Oslo inngår i hennes kunstneriske praksis. 

 

Velkommen til årets første utstilling på Unge Kunstneres Samfunds Vinterprogram: Lene Baadsvig Ørmens Dear Darkling. I det intime prosjektrommet i UKS’ lokaler på Tullinløkka presenterer Ørmen en serie abstrakte betongskulpturer. 

 

Skulpturene blir til gjennom en spontan, taktil praksis. Kunstneren graver ut hulrom i en kasse med jord og fyller disse med betong og pigment. Hver enkelt form får så herdes, fullstendig innkapslet i jord. Fremgangsmåten legger føringer på hvilke former det er mulig å skape, samtidig som det er noe rituelt over måten skulpturene oppstår – og står opp – fra sine grotter i jorden.

 

Den arkeologiske prosessen med å hente skulpturene opp fra jord finner gjenklang i formene selv, som ved første øyenkast kan antyde et slektskap til eldgamle artefakter fra en ukjent kultur, eller minne om sakrale gjenstander Men først og fremst er de preget av en tvetydighet, som ikke setter én mulig tolkning over en annen. De peker mot et ubestemmelig territorium, hvor kunstneren både er skaper og oppdager, og fortid og nåtid dermed smelter sammen. 

 

Utstillingen ledsages av en trykksak med bidrag av Jan Verwoert og Eirik Senje. 

 

Lene Baadsvig Ørmen (f.1984, Fredrikstad, bor og arbeider i Oslo) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen (avd. fotografi), Kunstakademiet i Tallin og Kunsthøgskolen i Oslo (avd. Kunstakademiet). Hun har bl. annet vist soloutstilling ved Another Space (København) og deltatt på gruppeutstillinger ved Auto Center (Berlin), Fat Relic (London) og Podium (Oslo).

 

Utstillingen Dear Darkling er en del av UKS’ vinterprogram 2014/15. I tillegg til sesongens to store soloutstillinger med Marthe Ramm Fortun og Kjersti Vetterstad, byr programmet på boklanseringer, performance, utstillinger av kortere varighet, filmvisning, én fullformats gruppeutstilling (april) og andre events. Programmet er juryert av UKS’ jury og kuratert av Johanne Nordby Wernø. 

 

Dear Darkling er finansiert av UKS og Norsk Kulturråd. 

I anledning siste helg med Kjersti Vetterstads utstilling Quest in Paradise på UKS, inviterer vi til en samtale mellom kunstneren og Johanne Nordby Wernø, kurator og daglig leder for UKS. 

 

Tid og sted: Lørdag 17. januar kl. 14.00, i UKS’ lokaler på Tullinløkka i Oslo.

 

Samtalen vil være en anledning til å bli bedre kjent med utstillingen og de temaene den tar opp, slik som menneskets forhold til naturen, det forgjengelige aspektet ved tilværelsen og alternative tilnærminger til ikke-menneskelige eksistenser. 

 

Arrangementet er gratis, og åpent for alle. Velkommen!

X

TROLLKREM /M. GJESTER

THE TROLLKREM GOSPEL

 

12. desember, 20.00 (dørene åpner 19.00)

 

CC. 100kr. 

Billetter kan kjøpes i døren (kun kontant). Forhåndsbestilte billetter må hentes før 19.30!

 

Scroll down for information in English!

 

Et Hellig barn vil bli født på UKS! Maria (Monica Winther / Bloody Mary) har reist tilbake i tid til sitt indre, gravide selv, og forbereder seg på å ta imot den Hellige ånd (Ida Frømyr Borge) og dens hellige væsker, under de flammende ordene til Engelen Gabriel (Marianne Heier). Josef (Håkon Mathias Vassvik) forsøker fremdeles å finne ut hvem han er, men vil gjøre sitt beste for å være en god farsfigur for barnet som er på vei. Invitasjonene til en babyshower / nachspiel er sendt ut, og den hemmelige gjestelisten er full av overraskelser!

 

The Trollkrem Gospel er kunstnergruppen Trollkrems (Jennie Bringaker og Tor Erik Bøe) første teateroppsetning. Deres versjon av den Hellige fødsel er skrevet og utviklet i samarbeid med de deltakende kunstnerne, og vil også inneholde en opptreden av oslobandet Beglomeg. Skuespillernes kostymer er designet kunstnernes egne favorittdesingere i Haik. 

 

Jennie Bringaker og Tor Erik Bøe startet Trollkrem som et prosjektbasert samarbeid i 2013. Gjennom happenings, utstillinger og andre former for livekunst, ønsker de å rette søkelyset mot performancekunst og å legge til rette for samarbeid mellom kunstnere på tvers av disipliner. Siden den første happeningen i et rekonstruert naust ved Operaen, har duoen blant annet produsert en énkvelds, Skype-basert performancefestival på Kunstnernes Hus i Oslo, laget 17. mai-utstilling på visningsstedet Kurant i Tromsø og arrangert visninger med designgruppen Haik. Deres posterserie, med 11 portretter av norske kunstnere, ble presentert under New York Art Book Fair 2014, og ble nylig lansert på Kunstnernes Hus. Flere kommende prosjekter vil presenteres i 2015. 

 

The Trollkrem Gospel er støttet av Norsk kulturråd. 

__

 

TROLLKREM W. GUESTS

THE TROLLKREM GOSPEL

 

Desember 12th, 20:00 (doors open at 19:00)

 

CC. 100kr.

Tickets sold at the door (cash only!). Pre-ordered tickets must be picked up before 19:30!

 

BEHOLD!  A Holy Child is about to be born at UKS,  due date december 12th!  Maria (Monica Winther/ Bloody Mary) has travelled back in time to her inner 17 year old pregnant citizen of Sandnes, preparing to receive the Whole Spirit ( Ida Frømyr Borgen) and its holy fluids guided by the flaming words of The Angel Gabriel ( Marianne Heier). Josef ( Håkon Mathias Vassvik) is still figuring out who he is, and will try his best to be a good father figure for the baby when the time comes.  

 

The invites to the Baby shower/Nachspiel has been sent out and the secret special-guest-list is full of surprises!  

 

Trollkrem is making their debut as Theater producers, staging their very own version of the holy-baby-birth-story, written and developed in collaboration with the performing artists. All rounded up by Oslo’s most steamy live-band, Beglomeg! The wooly wonders worn by the cast made by the wow-we love: Haik!  

 

Tor Erik Bøe and Jennie Hagevik Bringaker started Trollkrem in 2013 as a project based collaborative that organize and produce happenings, exhibitions and performances in connection to live art. The Trollkrem agenda is put a focus to performance art and how to make artists interact in new constellations cross disciplines and personal beliefs. Since their first happening at a reconstructed boathouse by the Oslo Operahouse, the Duo has amongst others produced a one-night Skype-based Performance Festival at Kunstnernes Hus, 17th of May Exhibition at Kurant, 2 runnway Shows for the Design Group Haik, a Performance-Artist-Fan-Poster-Series with 11 portraits of Norwegian Artists- presented at NY Art Book Fair 2014, Kunstnernes Hus, and at the coming LA Art Book Fair. More upcoming projects to be released in 2015!  

 

The Trollkrem Gospel is supported by the Arts Council Norway. 

Kjersti Vetterstad: The Agronaut (2014). Still fra video.

KJERSTI VETTERSTAD

QUEST IN PARADISE

 

Åpning 5. desember kl. 19.00.

 

UKS har gleden av å ønske velkommen til åpning av årets siste store soloutstilling på Tullinløkka: Kjersti Vetterstads "Quest in Paradise".

 

Det forgjengelige står i sentrum for "Quest in Paradise." Utstillingen sprenger seg ut av hovedsalen, og tar i bruk samtlige rom i kjellerlokalene. Gjennom en serie video- og lydinstallasjoner – og en giftig plante – gjør Vetterstad UKS om til et mikrokosmos. Det evige stilles opp mot det uhyre kortvarige, i kretsløpet vi alle er en del av. Samtidig tar kunstneren opp spørsmål ved menneskets forhold til naturen: Er naturen et sted? Er vi noe annet enn natur? Hvordan ville verden sett ut om vi hadde tatt ikke-menneskelige eksistenser på alvor?

 

Mer informasjon om utstillingen her

 

Hjertelig velkommen til åpning!

Kjersti Vetterstad, Prophecies of the Oak, 2014.
Kjersti Vetterstad, Spirit workers, 2014
Kjersti Vetterstad, Prophecies of the Oak, 2014.
Kjersti Vetterstad, Prophecies of the Oak, 2014.
Kjersti Vetterstad, Prophecies of the Oak, 2014.
Kjersti Vetterstad, Spirit workers, 2014
Kjersti Vetterstad, Prophecies of the Oak, 2014.
Kjersti Vetterstad, Prophecies of the Oak, 2014.
Kjersti Vetterstad, The Agronaut, 2014
Kjersti Vetterstad, The Agronaut, 2014

KJERSTI VETTERSTAD 

QUEST IN PARADISE

 

5. desember 2014 – 18. januar 2015.

 

Åpning: 5. desember kl. 19.00 I Artist talk 17. januar kl. 14.00

 

Scroll down for information in English!

 

Det forgjengelige står i sentrum for Kjersti Vetterstads Quest in Paradise, årets siste store utstilling i Unge Kunstneres Samfunds midlertidige lokaler på Tullinløkka i Oslo. Utstillingen sprenger seg ut av hovedsalen, og tar i bruk samtlige rom i kjellerlokalene. Gjennom en serie video- og lydinstallasjoner – og en giftig plante – gjør Vetterstad UKS om til et mikrokosmos. Det evige stilles opp mot det uhyre kortvarige, i kretsløpet vi alle er en del av. Samtidig tar kunstneren opp spørsmål ved menneskets forhold til naturen: Er naturen et sted? Er vi noe annet enn natur? Hvordan ville verden sett ut om vi hadde tatt ikke-menneskelige eksistenser på alvor?

 

AGRONAUTEN

En sterk interesse for landskapet og menneskets plass i det naturlige kretsløpet ligger til grunn for Quest in Paradise. Utstillingens hovedverk, den dokumentariske filmen The Agronaut, tar oss med til den spanske regionen Catalonia, hvor Vetterstad over en lengre periode har fulgt Montserrat Canudas Jorba på hennes gårdsbruk og eiendom utenfor landsbyen El Bruc, hvor hun lever en eremittilværelse. Filmens tittel er hentet fra Jorbas eget spøkefulle navn på seg selv, et ordspill på Jasons mytiske argonauter og et nikk til hennes egen rolle som navigatør i landskapet hun lever i og av. Jorbas fortelling om det omkringliggende landskapets historie, om området og menneskene som har befolket det, sidestilles med bilder og fortellinger fra hennes liv på gården – et liv preget av aksept

for mekanismene som former omgivelsene våre. «Vi skal alle tilbake til jorden,» sier hun i filmen. «Også vi er nedbrytbare.»

 

The Agronaut er en tidsreise fra fossilenes tid og inn i fremtiden, slik Jorba ser den for seg. Og nettopp tid er et viktig tema for Quest in Paradise. Gjennom undersøkelsen av det ustadige ved verden vi befinner oss i, beveger verkene seg bort fra en lineær tidsforståelse og mot et mer syklisk perspektiv på tilværelsen. 

 

HVILEFREKVENS

I UKS’ prosjektrom spilles et lydverk bestående av opptak fra en enkelt morgen på Jorbas eiendom. Verket fungerer både som en tidskapsel for en bestemt tid og sted, og som en dokumentasjon av de hverdagslige, stadige gjentakende øyeblikkene som ellers ikke registreres. Det samme kan sies om videoinstallasjonen Prophesies of the Oak som vises i hovedsalen, hvor drivende skyer, en billes dødskamp og det levende, pustende landskapet som tegner seg på en hundekropp dokumenteres. 

 

I dette verket inngår også et lydverk komponert av musikeren Mirejam Shala. I komposisjonen har Shala tatt i bruk binaurale beats som korresponderer med og stimulerer hjernebølgefrekvensene forbundet med blant annet avslapping, minne og dyp søvn. I tillegg er en fjerde frekvens lagt til: den såkalte Shumann-frekvensen, som er navnet på elektromagnetiske pulser av energi som eksisterer på overflaten av jorden og i nedre del av ionosfæren. 

 

Vetterstads verker springer ut av et bestemt område i Catalonia, som i Quest in Paradise er gjenskapt i en ny ramme. Til tross for den tydelige nærværet av en menneskelig protagonist, peker denne kunstneriske rekonstruksjonen på det som ligger utenfor menneskelig kontroll, og som eksisterer uavhengig av oss. 

 

OM KUNSTNEREN

Kjersti Vetterstad (Drammen, 1977; bor og arbeider i Oslo og Drammen) er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen og Konstfack i Stockholm. Sammen med Monica Winther utgjør hun performance-duoen Mor & Jerry. Et annet, nyere samarbeidsprosjekt er Fine Day med Peter Mitterer / Sex Tags. Også bruken av eksperimentell pedagogikk og undervisning på Prosjektskolen i Oslo inngår i hennes kunstneriske praksis.

 

Alle utstillinger på UKS er juryert av UKS Jury og kuratert av Johanne Nordby Wernø. Utstillingen Quest in Paradise er støttet av Norsk kulturråd og Fond for lyd og bilde. 

 

__

 

KJERSTI VETTERSTAD

Quest in Paradise

 

5 December 2014 – 18 January 2015.

 

Opening 5 December at 19:00 I Artist talk 17 January 2015 at 14:00

 

The ephemeral is central to Kjersti Vetterstad’s “Quest in Paradise”, the last major exhibition of the year at Unge Kunstneres Samfund’s temporary home at Tullinløkka, Oslo. The exhibition spills out from the main hall to fill every room of the basement venue. With a series of video and sound installations – and a poisonous plant – Vetterstad transforms UKS into a microcosm. The eternal is juxtaposed with the most fleeting, revealing the cycles to which we all belong. At the same time, the artist asks questions about how we as humans relate to nature: Is nature a locality? Are we distinct from nature? What would the world look like if we seriously respected non-human entities?

 

THE AGRONAUT

An intense interest in landscape and the place of humanity in natural cycles form the background for “Quest in Paradise”. At the heart of the exhibition is The Agronaut, a documentary film that transports us to the Spanish region of Catalonia, where Vetterstad spent a long period following Montserrat Canudas Jorba, who lives like a hermit on her farm outside the village of El Bruc. The title of the film, taken from the pun Jorba uses to describe herself, plays on the Argonauts of the Greek myth of Jason and is an acknowledgement of Jorba’s own role as a navigator in the landscape she lives in and off. Jorba’s retelling of the history of the surrounding area, its landscape and the people who have inhabited it, is interspersed with images and stories from her life on the farm – a life lived in acceptance of the mechanisms that shape our surroundings. “We’ll all return to the earth,” she says in the film. “We too are biodegradable.” 

 

The Agronaut takes us on a journey through time, from the era of fossils and into the future as Jorba envisages it. And time is an important theme for “Quest in Paradise” as a whole. By exploring the inconstancy of the world in which we live, these works distance themselves from a linear conception of time and come closer to a more cyclical perspective on life.

 

RESTING PULSE

UKS’s project room hosts a sound work based on recordings from a single morning at Jorba’s farm. The work functions as both a time capsule that captures a specific time and place, and a documentation of the mundane, incessantly repetitive moments that would otherwise not be noticed. The same can be said about the video installation Prophesies of the Oak on show in the main hall, which documents drifting clouds, the death throes of a beetle, and the living, breathing landscape one can find on the body of a dog.

 

This work also includes a sound piece composed by the musician Mirejam Shala. In her composition, Shala uses binaural beats, which correspond to and stimulate the brain-wave frequencies associated with, among other things, relaxation, memory and deep sleep. To these she has added a fourth frequency: that of the so-called Shumann resonance, an electromagnetic phenomena that pervades the surface of the earth and the lower reaches of the ionosphere. 

 

Vetterstad’s works are a response to a specific area in Catalonia, which in “Quest in Paradise” is recreated within a new frame. Despite the obvious presence of a human protagonist, this artistic reconstruction alludes to things that lie beyond human control and exist independently of us.

 

ABOUT THE ARTIST

Kjersti Vetterstad (Drammen, 1977; lives and works in Oslo and Drammen) trained at the National Academy of the Arts in Bergen and at Konstfack in Stockholm. Together with Monica Winther, she has formed the performance duo Mor & Jerry. More recently, she has established the collaborative project Fine Day with Peter Mitterer / Sex Tags. Another aspect of her artistic practice is the use of experimental teaching techniques at Prosjektskolen in 

Oslo.

 

All exhibitions at UKS are selected by the UKS jury and curated by Johanne Nordby Wernø. The exhibition “Quest in Paradise” is supported by Arts Council Norway and the Audio Visual Fund.

 

UKS will be closed for the Christmas holiday from 22 December – 5 January 2015.

 
Andrea Bakketun, Self-regulating string instrument, 2014.
Andrea Bakketun og Christian Tony Norum, Zürich, 2014.
Installasjonsbilde.
Installasjonsbilde.
Christian Tony Norum, In conversation with Teodor Adorno and Walter Benjamin’s death, 2014
Christian Tony Norum og Petter Ballo, Cut the roof, 2014.
Installasjonsbilde. Alle foto: UKS.

ANDREA BAKKETUN, CHRISTIAN TONY NORUM, PETTER BALLO

DESCEND ALONG MY EYELASHES

 

11. nov. – 16. nov. 2014

 

Åpning / performance: 11. november kl. 18.00.

 

Med den performative samarbeidsutstillingen Descend along my eyelashes inntar Andrea Bakketun, Petter Ballo og Christian Tony Norum UKS over fem dager, hvor de innlosjeres i en fordums dansesal dypt inne i institusjonens labyrintiske midlertidige bygg på Tullinløkka i Oslo. Med speil, dansestenger og garderobeinnretninger som scenografi, presenterer kunstnerne en undersøkelse av performancens logikk og potensial til å fremstå som en egen virkelighet – eller snarere en eventyrverden. 

 

En rekke ulike tidsepoker og karakterer trekkes inn i fortellingen: Utstillingstittelen er hentet fra en gammel amerikansk myte, mens griffen, fabeldyret som skuer utover Tullinløkka fra taket til nabobygget Nasjonalgalleriet, har stått modell for en av utstillingens skulpturer. Griffen er en del av en serie skulpturer laget av kobbeplater fra taket til Museet for Samtidskunst, som med tiden har fått en irr-grønn patina. Skikkelser fra boken Gamle Kristianiaoriginaler fra 1922 har vært med på å forme performancen kunstnerne gjør på åpningskvelden, hvor karakterer som «Grønlands-Ibsen» og «Wergelandsgutten» tolkes med både humor og alvor. Edvard Munch er skyggeaktig tilstede i Christian Tony Norums verk, som tar i bruk tekstiler fra jubileumsutstillingen Munch 150. Tekstilene trekkes over en fjernstyrt garasjeport som lar seg åpne og lukke, og fremkaller den avgrensede flatens muligheter, som fysisk overflate og mental inngangsport. 

 

Andrea Bakketun har konstruert et overdimensjonert strengeinstrument som spennes opp gjennom store deler av rommet. Under åpningskveldens performance får instrumentet rollen som hendelsens dirigent; tilfeldighetene i instrumentets komposisjon danner utgangspunkt for intuitive hendelsesforløp. Petter Ballo bearbeider på sin side den litografiske teknikkens metode i sine lysende tegninger – fremfor å tegne i stein har han risset i de tidligere dansespeilene som befinner seg i rommet og lyssatt dem bakfra. I et siderom til dansesalen presenteres 8mm-filmer av Ballo, med elementer fra performancer kunstnerne har gjort sammen tidligere. 

 

Descend along my eyelashes gransker et vidt spekter av historier, myter og drømmer, som utvikler seg til en sammensatt gjenfortelling.

 __

 

Gjestekurator for Descend along my eyelashes er Jenny Kinge. Produksjonen er støttet av Norsk Kulturråd. 

 

Utstillingen Descend along my eyelashes er en del av UKS’ vinterprogram 2014/15. I tillegg til hovedprogrammets to store soloutstillinger med Marthe Ramm Fortun og Kjersti Vetterstad, bys det her på boklanseringer, performance, utstillinger av kortere varighet, filmvisning og andre events. Programmet er juryert av UKS’ Jury. 

 
Marthe Ramm Fortun, Utflagging, 2014. Foto: Vegard Kleven.

I anledning siste helg med Marthe Ramm Fortuns soloutstilling Skrive om byen, skrive den om, inviterer Unge Kunstneres Samfund til artist talk mellom kunstneren og Johanne Nordby Wernø, kurator og daglig leder for UKS.

 

I samtalen vil også musikeren Thomas Öberg delta, for mange kjent som vokalist for popbandet bob hund. Öberg vil snakke om lydverket Mitt Paradoxskåp, som han spesialkomponerte for Skrive om byen, skrive den om. 

 

Tid og sted: Lørdag 8. november kl. 14.00, i UKS’ lokaler på Tullinløkka i Oslo.

 

Sentrale tråder i Marthe Ramm Fortuns utstilling er møtet med publikum, den moderne byen og eierskap til offentlige rom, kunst og kropp, noe som også vil reflekteres i lørdagens samtale. Lik utstillingen kommer den til å spenne fra Manhattan og Jackie Kennedy, til Tullinløkka og Oslos innbyggere.

 

Arrangementet er støttet av Sveriges Ambassad i Oslo, og utstillingen av Norsk Kulturråd.

 

Hjertelig velkommen!

Velkommen til performance med Hanne Lippard, i foajeen til Unge Kunstneres Samfund, tirsdag 21. oktober kl. 18.00.

 

Hanne Lippard jobber i skjæringspunktet mellom poesi, performance og visuell kunst. Deja-You er en aktiv poesiopplesning som tar utgangspunkt i en serie yoga-øvelser, der samspillet mellom tekst, tale og fysisk bevegelse skaper en særegen estetikk. 

 

UKS holder for anledningen langåpent, med Marthe Ramm Fortuns soloutstilling Skrive om byen, skrive den om i hovedsalen. 

 

Unge Kunstneres Samfund har gleden av å invitere til åpning av "Skrive om byen, skrive den om" fredag 10. oktober. Vi begynner med norgeslansering av boka Inverted Sky; Letters to Jackie på Tronsmo bokhandel kl.17, før vi flytter oss over til UKS fra kl. 18.

 

Med sin første separatutstilling i Norge fortsetter Fortun med sine flerstemte fortellinger fra byrommet, der publikum er hennes medsammensvorne. Gjennom skulptur, installasjon og lyd vever kunstneren sammen en historie om makt, ornamenter og empati som spenner seg fra Jaqueline Kennedy Onassis og Grand Central Terminal i New York, til Tullinløkka og Oslos innbyggere. Med gulltusj på marmorbenk inviteres forbipasserende til å skrive om byen, skrive den om.

 

Hjertelig velkommen!

 
Utflagging, 2014, installasjon.
Installasjonsfoto.
Brev, 2014, installasjon.
Installasjonfoto.
Bibilotek (my bag is a library), 2014, assemblage.
Hulda Garborg-drakt, 2014, assemblage. Alle foto: Vegard Kleven.
caption

MARTHE RAMM FORTUN

SKRIVE OM BYEN, SKRIVE DEN OM

 

10. okt. – 9. nov. 2014

 

Åpning/boklansering: Fredag 10. oktober kl. 17.00.

 

På annonserte tidspunkter er det mulig å bli med kunstneren på en vandring inn i UKS’ bakganger til det skjulte maskinrommet der lydverket «Mitt paradoxskåp» av Thomas Öberg spilles. Varighet ca. 15 minutter, oppmøte utenfor UKS.

 

Tider for å bli med på vandringen:

Søndag 12. oktober kl. 14.00

Søndag 19. oktober kl. 14.00

Søndag 26. oktober kl. 14.00

 

Med sin første store separatutstilling i Norge fortsetter Marthe Ramm Fortun sine flerstemte fortellinger fra byrommet, med publikum som medsammensvorne. Gjennom skulptur, installasjon og lyd vever hun sammen en historie om makt, ornamenter og empati som spenner fra Manhattan til Tullinløkka, og inviterer Oslos innbyggere å skrive om byen, skrive den om.

 

Fortuns kunstnerskap har de siste årene konsentrert seg om direkte samarbeid med publikum. I vanskelig dokumenterbare én-til-én-transaksjoner har hun arbeidet med hukommelse og delt underbevissthet, utveksling av tekster og objekter, empati og tillit. Med Skrive om byen, skrive den om gis denne særegne metoden for første gang form av en stor presentasjon av fysiske, installerte verk. Samtidig åpner den for nye performancer spredd utover utstillingsperioden.

 

En gruppe marmorbenker – som publikum inviteres til å skrive på med gulltusj – vil flyttes mellom galleriet og gaten utenfor, som et bindeledd mellom visningsrom og offentlighet. Kunsten sendes også ut i det offentlige rommet som lyd: I et gammelt maskinrom spilles et lydverk av den svenske musikeren Thomas Öberg, kjent for mange som vokalist i bob hund. Popsangen, et bestillingsverk komponert spesielt til Fortuns utstilling, lekker ut på gaten ved Tullinløkka trikkestopp. 

 

Den moderne byen – som åsted både for individuelle valg og for gjennomregulering av individet – er bakteppe for Skrive om byen, skrive den om. I en by der slett ikke alle står fritt til å bruke offentligheten slik de ønsker, ønsker Marthe Ramm Fortun å skape et smutthull i rommet mellom bruk og misbruk.

 

Innenfor utstillingens logikk eies kunsten og byen av hvem som helst; hvem som helst eier maleriene og skulpturene på Nasjonalgalleriet og gullkonglene på Grand Central. Slik Marthe Ramm Fortun fant en marmorbenk på gata, tok den inn i galleriet og fikk den reprodusert i fem kopier, slik Jackie Kennedy Onassis tok et eksemplar av Hustler Magazine med sin egen nakne, paparazzifotograferte kropp på framsiden, signerte det og sendte det til Andy Warhol, kan hvem som helst nå skrible på byen med gulltusj – skrive om den, skrive den om. 

 

Marthe Ramm Fortun (Oslo, 1978; bor og arbeider i Oslo og Gent) har gjort seg kraftig bemerket med et stort antall nyskapende performancer etter å ha flyttet hjem til Norge i 2012. Hun jobber stedsspesifikt med poetiske nylesninger av det offentlige rom, der situasjonene drives frem med bidrag fra publikum og gjerne oppleves som brudd med den vante, gjennomregulerte kunstopplevelsen. Arbeidene er forankret i performance, strukturert improvisasjon, tekst og assemblage. UKS-prosjektet i 2014 blir hennes første soloutstilling i Norge, og tyvstarter allerede i november 2013 da vi reiser til New York for å co-produsere hennes performancebidrag til biennalen Performa.

 

Marthe Ramm Fortun er utdannet ved New York University (2008). Hun er forfatter av «100 situasjoner» (Aschehoug, 2013) i Stemmer-serien, en markering av hundreårsjubileet for norske kvinners stemmerett. Hun har vist performance bl.a ved SculptureCenter i New York, Bergen Kunsthall, Museet for Samtidskunst og Kunstnernes Hus, og hatt soloutstilling ved Galerie Jan Dhaese i Gent.

 

__

 

MARTHE RAMM FORTUN

SKRIVE OM BYEN, SKRIVE DEN OM

 

 

Oct. 10 – Nov. 9 2014

 

In her first major solo exhibition in Norway, Marthe Ramm Fortun continues her polyphonic narrative about urban space, with the audience as her accomplices. Using sculpture, installation and sound, she weaves a story of power, ornamentation and empathy that takes her from Manhattan to Tullinløkka, where she invites the residents of Oslo to write about the town, rewrite it. 

 

INTERACTION

In recent years, Fortun’s art has focused on direct collaboration with the public. In one-on-one interactions that are hard to document, she has worked with memory and the shared subconscious, the exchange of texts and objects, empathy and trust. In Skrive om byen, skrive den om she adapts this unusual method for the first time into the form of a large, physical installation. It is a presentation that also lends itself to the various performances that will occur throughout the exhibition period.

 

A group of marble benches – which visitors are invited to write on with gold marker pens – will be moved between the gallery and the street outside, as a link between the exhibition hall and the public. Art is also transmitted into public space in the form of sound: a sound composition by the Swedish musician Thomas Öberg, known to many as the lead singer of bob hund, is played back in an old machine room. Specially commissioned for Fortun’s exhibition, the music seeps out onto the street beside the Tullinløkka tram stop.

 

SCRIBBLE ON THE CITY

The modern city – as a location for both individual choices and the thorough regulation of the individual – is the backdrop for Skrive om byen, skrive den om. In a city where many are by no means free to use public space as they wish, Marthe Ramm Fortun seeks to clear a free space between use and abuse.

 

According to the logic of the exhibition, art and the city belong to everyone; we all own the paintings and sculptures at the National Gallery and the gold fir cones at Grand Central. Just as Marthe Ramm Fortun found a marble bench front on the street and took it into her studio and had five copies made of it, and just as Jackie Kennedy Onassis took a copy of Hustler magazine with a paparazzi photograph of herself, naked, on the front cover, signed it, and sent it to Andy Warhol, anyone can now scribble on the town with a gold marker pen – write about it, rewrite it.

 

ABOUT THE ARTIST

This past year, Marthe Ramm Fortun (b. Oslo, 1978; lives and works in Oslo and Ghent) has participated in the exhibition Vi lever på en stjerne (We are living on a star) at Henie-Onstad Art Centre and given performances at S.M.A.K. in Ghent and at MKA in Antwerp (BE). Upcoming exhibitions include Jeg er en telefon og jeg elsker deg (I am Your Telephone, and I Love You) at the Museum of Contemporary Art and a joint exhibition with Kasper Bosmans at Komplot in Brussels (BE). She has published the book 100 situasjoner as part of the pamphlet series Stemmer (Aschehoug). She has had solo exhibitions at Galerie Jan Dhaese (BE) and given performances at Tidens Krav, Kunstnernes Hus, Torpedo / Kunsthall Oslo, Kunsthall Bergen, the National Annual Autumn Exhibition, the Museum of Contemporary Art, the Drawing Biennial, the West Norway Exhibition, the SculptureCenter and the Poetry Project at St. Marks Church in New York.

 

 

The book Inverted Sky; Letters to Jackie is based on the performance Inverted Sky, produced by UKS and presented during the performance biennial Performa in New York in 2013. This performance was supported by the Norwegian Consulate General in New York and Office for Contemporary Art Norway.

 

All exhibitions in UKS’s programme are selected by the UKS Jury and curated by Johanne Nordby Wernø.

 

The exhibition Skrive om byen, skrive den om is supported by Arts Council Norway. The publication Inverted Sky; Letters to Jackie is supported by Arts Council Norway and produced in collaboration with Black Dog Publishing.

 

 



 Treat me like a thumbtack from clouded lungs. We are stars on the city’s ceiling.

Inverted Sky; Letters to Jackie er en ny publikasjon, skrevet av Marthe Ramm Fortun i samarbeid med publikum som deltok på hennes performance Inverted Sky ved Grand Central Terminal for Performa 13 i New York i 2013. Boken lanseres ved New York Art Book Fairs seksjon NORWAY FOCUS: KUNSTNERBØKER.

I den anledning vil Fortun og hennes medskribenter gjøre en vandrende opplesning fra boken. Med tekst i bevegelse skriver de byen, skriver den om. Vandringen starter der Jaqueline Kennedy Onassis’ minneplakett har pleid å henge, i Vanderbilt Hall på Grand Central Terminal. Den går videre via East River Ferry til PS1 MoMA i Long Island City, der bokmessen arrangeres. Turen avsluttes med en opplesning på PS1s trapper klokken 16:00.

Bli med på vandringen: 

oppmøte er i Vanderbilt Hall på Grand Central Terminal (89, E42nd Street), kl. 1445 fredag for å bli med på performance/byvandring, eventuelt direkte på MoMA PS1 kl. 16:00 for kun opplesning. 

 

Gratis, ingen registrering påkrevd. Kontakt kurator Johanne Nordby Wernø på +47 92 43 08 92 for spørsmål.

Torpedo Press vil presentere boken under messen.

 

Marthe Ramm Fortuns første store soloutstillling åpner på UKS i Oslo 10. oktober.

 

UKS takker Norsk Kulturråd for støtte til produksjon av Inverted Sky; Letters to Jackie.

 

 

**

 

Inverted Sky; Letters to Jackie  is a new publication, written by Marthe Ramm Fortun in collaboration with audience members who participated in her performance Inverted Sky in Grand Central Terminal, made for Performa 13 i New York in 2013. The book is launched in New York Art Book Fair’s section NORWAY FOCUS: KUNSTNERBØKER.

On occasion of the launch, Fortun and her co-writers will carry out a reading from the book – while also doing a city walk. Putting text in motion, they will write the city, re-write it. The walk starts in Vanderbilt Hall, Grand Central Terminal, where Jaqueline Kennedy Onassis’ memorial plaque has traditionally hung. One continues via the East River Ferry to PS1 MoMA, Long Island City, where the Book Fair takes place. The walk is completed with a reading on the PS1 staircase at 4pm.

Join the city walk:

Please join the artist and co-writers in Vanderbilt Hall, Grand Central Terminal (89, E42nd Street), at 2.45 Friday to join the performance/city walk, or attend in MoMA PS1 at 4pm to hear the reading only. 

Free of charge, no registration required. Please contact curator Johanne Nordby Wernø on +47 92 43 08 92 for any questions.

Torpedo Press will be distributing the book during NYABF.

 

Marthe Ramm Fortun’s first major solo exhibition opens October 10th in UKS, Oslo. 

 

The production of Inverted Sky; Letters to Jackie is supported by Arts Council Norway.

Fra Marthe Ramm Fortuns performance "Inverted Sky" i 2013. Foto: Linus Sundahl Djerf

Deltagelse med Marthe Ramm Fortuns publikasjon Inverted Sky; Letters To Jackie, utgitt av UKS i samarbeid med Black Dog Publishing. Boken er en videreføring av Fortuns performance Inverted Sky fra fjorårets Performa-biennale i New York, og leder opp til soloutstillingen i oktober

 

Boken lanseres med eget performance-arrangement ved Fortun fredag 26/9. Torpedo Press vil deretter presentere boken under messen.

 
Fra åpningen av «Streben i anger». Foto: UKS.
Fra åpningen av «Streben i anger». Foto: UKS.
Fra åpningen av «Streben i anger». Foto: UKS.
Fra åpningen av «Streben i anger». Foto: UKS.
Fra åpningen av «Streben i anger». Foto: UKS.

I anledning siste helg med Lars Brekkes utstilling «Streben i anger: Problemer og menneskehetens bestrebelser» inviterer vi til finissage på UKS.

Lørdag 20. september kl. 14.00 blir det artist talk med Lars Brekke og kurator Johanne Nordby Wernø. Møt kunstneren i samtale om postapokalypse, beskjeder til ettertiden og problemet med problemer.

Velkommen!

Lars Brekke, En beskjed til neste sivilisasjon, 2014. Videostill.

Unge Kunstneres Samfund har gleden av å invitere til åpning av utstillingen Streben i anger: Problemer og menneskehetens bestrebelser, fredag 15. august kl. 19.00.

 

Utstillingen blir den første som vises i UKS’ nye lokaler på Tullinløkka. Den nyoppussede overlyssalen, som inntil var i bruk som dansesal for Bårdar Danseinstitutt, domineres for anledningen av en serie videoverk, som vises i spesialdesignede båser og i egen kino. Satt til en postapokalyptisk fremtid, tar verkene for seg anger på vegne av menneskeheten og det håpløse forsøket på å rette opp skaden – når det allerede er for sent.

 

Les mer om utstillingen her!

 

Hjertelig velkommen!

Fra Streben i anger: Problemer og menneskehetens bestrebelser. Foto: Vegard Kleven.
Fra Streben i anger: Problemer og menneskehetens bestrebelser. Foto: Vegard Kleven.
Lars Brekke, En beskjed til neste sivilisasjon, 2014. Videostill.
Fra Streben i anger: Problemer og menneskehetens bestrebelser. Foto: Vegard Kleven.
Lars Brekke, Beskjeden til neste sivilisasjon, 2014. Videostill.
Fra Streben i anger: Problemer og menneskehetens bestrebelser. Foto: Vegard Kleven.
Fra Streben i anger: Problemer og menneskehetens bestrebelser. Foto: Vegard Kleven.
Lars Brekke, En beskjed til neste sivilisasjon, 2014. Videostill.

LARS BREKKE

STREBEN I ANGER

Problemer og menneskehetens bestrebelser

 

15. aug. – 21. sept. 2014.

Noen problemer er større enn andre. Det kan virke innlysende nok, men hva om vi ikke har tatt de moralske og filosofiske implikasjonene av en slik innsikt på tilstrekkelig alvor? Hva om du ser det som din viktigste oppgave å hindre samme feilsteg i neste hypotetisk fremtidige sivilisasjon?

Temaet problemer danner utgangspunktet for Lars Brekkes separatutstilling på Unge Kunstneres Samfund – en utstilling som samtidig innvier UKS’ nye lokaler på Tullinløkka i Oslo sentrum. Den nyoppussede overlyssalen, som inntil nylig fungerte som dansesal for Bårdar Danseinstitutt, domineres for anledningen av en serie videoverk, som vises i spesialdesignede båser og i egen kino. Satt til en sliten brunstue i en postapokalyptisk fremtid, tar de for seg anger på vegne av menneskeheten og det håpløse forsøket på å rette opp skaden – når det allerede er for sent.

Lars Brekke (Tromsø, 1983; bor og arbeider i Oslo og Skånevik) er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo og ved Piet Zwart Institute i Rotterdam, 2012. Gjennom ulike samarbeid og individuell praksis har han vist arbeider ved bl.a. Museet for Samtidskunst, Kunstnerforbundet, Kölnische Kunstverein (Köln), Galleri D.O.R. (Brussel) og Reena Spaulings (New York), samt soloutstillinger på prosjektrommet Konkret og kunstnerdrevne NoPlace. I 2009 ble han tildelt Einar Granums Kunstpris. Utstillingen på UKS blir hans første større separatutstilling.

__

LARS BREKKE

REMORSEFUL TOILS

Problems and the Strives of Humanity

 

August 15 – September 21 2014

 

Some problems are larger than others. This may seem obvious, but what if we have neglected to address the moral and philosophical implications of such an insight? What if you were to make it your main priority to prevent the same mistakes in the next, hypothetical future civilization? 

The issue of problems is the basis for Lars Brekke's solo exhibition at Unge Kunstneres Samfund (UKS) — an exhibit which also marks the inauguration of UKS' new location at Tullinløkka in downtown Oslo. The newly renovated, skylit hall, which until recently housed the Bårdar Dance Institute, has now been transformed to display a series of films screening in uniquely-designed booths and private cinema surroundings. Set in the deteriorated living room of a post-apocalyptic future, the films address humanity's regrets and the hopeless attempt to repair the damage — when it's already too late. 

Lars Brekke (b. Tromsø, 1983; lives and works in Oslo and Skånevik) studied at the Oslo National Academy of the Arts and at the Piet Zwart Institute in Rotterdam, 2012. Through varying collaborations and individual practice, his work has been shown at, among others the Museum for Contemporary Art (Oslo), the Kunstnerforbundet (Oslo), Kölnische Kunstverein (Cologne), Galleri D.O.R. (Brussels), and Reena Spaulings (New York), as well as in solo exhibitions at the project space Konkret and the artist-run NoPlace. In 2009 he was awarded the Einar Granum Art Prize (Kunstpris). The exhibition at UKS is his first large solo exhibition.

For more information about the exhibition in English, please click here

I samarbeid med Unge Kunstneres Samfund presenterer Morgenbladet i sommer en serie kunstverk laget spesielt for avissiden. UKS har kuratert inn seks kunstnere/kollektiver som i juli og august får vise et nytt, helsides verk til avisens 110 000 lesere. Vi kaller det selvsagt Unge Kunstneres Sommer

 

Deltakende kunstnere: Jorunn H. Øgstad, Anders Holen, Johanne Hestvold, Tiril Hasselknippe, FRANK og Solveig Lønseth

SYNNØVE G. WETTEN I SAMTALE OM ARKIVET, VOGUEING OG QUEERNESS.

Artist talk: Søndag 11. mai kl. 14. 

Møt Synnøve G. Wetten i samtale med kurator og daglig leder ved UKS Johanne Nordby Wernø.

Identitet, kjønnsideologi og språklig makt utgjør en tematisk kjerne i Synnøve G. Wettens kunstnerskap. Med utstillingen HOW retter hun et skrått, for ikke å si skeivt, blikk mot forenklende kategorier og innarbeidede tankemønstre vi alle kjenner – men som godt kunne vært annerledes.

Denne tematikken er med på å danne grunnlaget for søndagens artist talk, hvor besøkende gis muligheten for et dypere innblikk i utstillingen. 

Velkommen til samtalen!

Unge Kunstneres Samfund har gleden av å invitere til åpning av utstillingen "HOW" med Synnøve G. Wetten, fredag 9. mai kl. 19.00. 

 

Performance / konsert med Synnøve G. Wetten og Tobias Sondén kl. 21.00.

 

Hvordan bestemmes et menneskes sosiale kjønnsidentitet? Hvordan får noen makt over andre? Og: hvordan samler og bearbeider vi mennesker informasjon? Hvordan samles og spres innholdet i et arkiv? HOW, spør Synnøve G. Wetten, under en tittel som samtidig problematiserer vestlig kolonimakt. I populærkulturen har nordamerikansk urbefolkning gjerne blitt framstilt med hånden løftet til en karikert hilsen: «HOW.»

 

Wettens spørsmål har sjelden entydige svar. Identitet, kjønnsideologi og språklig makt utgjør en tematisk kjerne i dette aktivistisk ladede kunstnerskapet, og utstillingen på UKS retter et skrått, for ikke å si skeivt, blikk mot forenklende kategorier og innarbeidede tankemønstre vi alle kjenner – men som godt kunne vært annerledes.

 

Co-kurator: Jenny Kinge.

 

Dette blir siste utstilling UKS viser i lokalene i Lakkegata, før vi i sommer tar fatt på flytteprosessen. 

 

Hjertelig velkommen!

Synnøve G. Wetten | Silent Speech, 2014 | Videostill.
Synnøve G. Wetten | Installasjonsbilde.
Synnøve G. Wetten | The Uprising – Soft Rebels, 2014 | Video.
Synnøve G. Wetten | Trans Panthers, She Is My Brother, Jonas and Nicole, Two Spirit, 2014
Synnøve G. Wetten | Share the Script, 2014 | Collage i eikevitrine.
Synnøve G. Wetten | New Member of Trans Panthers, 2014 | Fotografi.
Synnøve G. Wetten | Installasjonsbilde.
Synnøve G. Wetten | Silent Speech, 2014 | Video.
Synnøve G. Wetten | Fantasies cannot be censored, Love Letters, 2014
Synnøve G. Wetten | Fra serien We, 2013 – 2014 | Blyant på papir.
Synnøve G. Wetten | Installasjonsbilde. Alle foto: Vegard Kleven |

SYNNØVE G. WETTEN

HOW

 

9. mai – 15. juni 2014

 

Hvordan bestemmes et menneskes sosiale kjønnsidentitet? Hvordan får noen makt over andre? Og: hvordan samler og bearbeider vi mennesker informasjon? Hvordan samles og spres innholdet i et arkiv? HOW, spør Synnøve G. Wettens soloutstilling på UKS, under en tittel som samtidig problematiserer vestlig kolonimakt. I populærkulturen har nordamerikansk urbefolk- ning gjerne blitt framstilt med hånden løftet til en karikert hilsen: «HOW.»

 

Wettens spørsmål har sjelden entydige svar. Identitet, kjønnsideologi og språklig makt utgjøren tematisk kjerne i dette aktivistisk ladede kunstnerskapet, og utstillingen på UKS retter et skrått, for ikke å si skeivt, blikk mot forenklende kategorier og innarbeidede tankemønstre vi alle kjenner – men som godt kunne vært annerledes.

 

Mer informasjon om utstillingen finnes her.

 

For information about the exhibition in English, click here.

 

Synnøve G. Wetten (Akershus, 1978; bor og arbeider i Oslo). Spørsmål om identitet, språklig makt og kjønnsideologi er ofte tema for dette aktivistisk fargede kunstnerskapet – et som tidligere ofte har inngått i samarbeidskonstellasjoner, men som på UKS vil få stå alene. Ideene gestaltes som både performance, tekst, video, foto og tegning. Til UKS-utstillingen vil Wetten jobbe fram en form for arkiv der samtlige teknikker tas i bruk. I «arkivet» får en rekke fiktive og reelle figurer med ambivalent kjønnsidentitet (urbefolkning som opererer med flere enn to definerte kjønnskategorier; drag-artister; individer i overgangen fra mann til kvinne) fylle det Wetten kaller et kontemplativt, minimalistisk format.

 

Synnøve G. Wetten er utdannet ved Konsthögskolan i Malmö, 2009. Hun er medlem av den aktivistiske queer-bevegelsen Trans Panthers, opptrer gjerne som en del av duoen Fine Art Union med Annette Stav Johansen, og var med å grunnlegge FRANK, en plattform for kunstneriske og kuratoriske prosjekter som i dag drives av Sille Storihle og Liv Bugge. Hun har publisert tekst bl.a i antologien Gruppe 12 (Kolon, 2012). 

UKS har gleden av å være vertsskap for Hordaland kunstsenters lansering av boken «Dublett – Toril Johannessen» søndag 30. mars kl. 18:00. 

 

«Dublett – Toril Johannessen» er andre bok i serien Dublett, en bokserie som tar for seg kunstneres praksis, kunstneriske samarbeid eller prosjekter fra Hordaland. 

 

Boklanseringens tone blir satt av en samtale mellom Toril Johannessen og kunsthistoriker og kulturteoretiker Julia Moritz. De vil med utgangspunkt i Johannessens bok «Unseeing» ta for seg tema som øyne og kunst som illustrasjon.

 

«DUBLETT – Toril Johannessen» består av en antologi med tekster av Espen Sommer Eide,kunstner, musiker og filosof; Peter Galison, professor i fysikk- og vitenskapshistorie ved Harvard University; Mette Karlsvik, forfatter; Marit Paasche, kunsthistoriker og Theodor Ringborg, kurator og skribent,  samt en artist book av Toril Johannessen med tittelen «Unseeing».  «Dublett – Toril Johannessen» er redigert av Eva Rem Hansen og Maria Lyngstad Willassen. 

 

OM TORIL JOHANNESSEN

 


Toril Johannessen (f. 1978) har holdt separatutstillinger på UKS (2013/14), Bergen Kunsthall NO.5 (2010), Oslo KUnstforening (2009) og LAUTOM Contemporary (2011).  Hun har deltatt I gruppeutstillinger så som Mom, Am I Barbarian? 13th Istanbul Biennial, Tyrkia; Nouvelle Vagues, Palais de Tokyo, Frankriker; (2013); dOCUMENTA (13), Kassel, Tyskland; Machine Worries, Machine Hearts at Blank Projects, Cape Town, Sør-Afrika; Biennale Bénin 2012, Cotonou, Bénin; (2012); The End of Money, Witte de With, Rotterdam, Nederland (2011). Hennes praksis tar for seg vitenskapelige tema og kaster lys på de iboende metaforer og kreative elementer man finner i  ulike former for kunnskapsproduksjon. Johannessen tok MA i kunst på Kunsthøgskolen i Bergen I 2008 og var student ved The Mountain School of Arts, L.A., USA i 2011.

 

OM JULIA MORITZ


 

Julia Moritz er Curator of Theory and Programmes på Kunsthalle Zurich. Før dette var hun Head of Maybe Education and Public Programs for dOCUMENTA (13), hun har undervist samtidskunsthistorie ved Lüneburg Universitet, der hun også var kurator for universitetsgalleriet. Moritz leverte sin avhandling «Institutional Critique in Spaces of Conflict» til Leipzig Universitet, et resultat av hennes Critical Studies Fellowship ved Whitney Museum Independent Studies Program i New York og et research residency i Bilbao, Spania. Hun har jobbet i ulike stillinger for Galerie für Zeitgenössische Kunst Leipzig, European Kunsthalle Cologne, den tyske paviljongen ved den 52. Veneziabiennalen og Manifesta 7 i Fortezza, Italia, i 2008. 

 

OM DUBLETT


 

Hver Dublett består av et nytt kunstverk i bokform og en tekstsamling med nyskrevet tekst. Disse tvillingutgivelsene fokuserer på en kunstners praksis, et kunstnerisk samarbeid eller et kunstnerisk prosjekt. Dublett er igangsatt av Hordaland kunstsenter og formgitt av Anti & Grandpeople/Gaute Tenold Aase. Bokserien er støttet av Hordaland fylkeskommune gjennom deres Kulturelt utviklingsprogram (KUP). Anne Szefer Karlsen er serieredaktør for Dublett. «Dublett – Annette Kierulf & Caroline Kierulf» ble utgitt oktober 2013, og senere i 2014 kommer «Dublett – Pedro Gómez-Egaña» og «Dublett – Elsebeth Jørgensen». 

 

OM HORDALAND KUNSTSENTER


 

Hordaland kunstsenter holder til i Bergen, og ble etablert i 1976 av Bildende Kunstneres Forening Hordaland (BKFH) og Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge (NKVN) som det første kunstnerdrevne kunstsenteret i Norge. Aktiviteten på Hordaland kunstsenter er synlig gjennom utstillingsprogrammet, med lik vekt på seminarer og dialog, publikasjoner, et regionalt og internasjonalt Utenforprosjekt (i samarbeid med andre institusjoner) og et gjesteprogram for internasjonale kunstnere, kuratorer, skribenter og andre innen kunstfeltet. HORDALAND KUNSTSENTER BOKHANDEL er Bergens første fagbokhandel med et bredt utvalg tidsskrifter og fagbøker knyttet til samtidskunstfeltet.

BLACK AS A SQUARE: BETWEEN THE SHEETS OF EXISTENCE

 

Onsdag 19. mars kl. 18.00 

 

Har Ivan Galuzin sjel? Hvem er utstillingens posterboy? 

Ellef Prestsæter innleder til samtale med Ivan Galuzin om den aktuelle utstillingen Idiosyncrasy Means Allergy på UKS. Sentrale temaer: Autoimmun kunst, kroppen som medium og organer uten kropp.

Før samtalen blir det en kort innledning av Ellef Prestsæter, kurator for utstillingsprosjektet Gutenberg-galaksen ligger på Blaker (2013 – 2014), kritiker i Klassekampen og Kunstkritikk.no og redaktør for Rett Kopi. 

 

Hjertelig velkommen!

SKURT surfing with a pirated PURPLE FASHION font

SHINE ON – ILJA KARILAMPI PÅ UKS

 

12. mars – 14. mars 2014

 

Det er med stor glede UKS presenterer Ilja Karilampi (f. 1983) som del av vårt småskalaprogram for 2014. Den svenske kunstneren tar over UKS’ lokaler for tre kvelder på rad, og serverer både egenproduserte videoverker, et spesielt kuratert filmprogram og en selvlysende intervensjon i selve rommet. 

 

Tittelet på programmet er Shine On – et navn som hinter om kunstnerens interesse for popkultur og massemytologi. I en særegen, tverrmedial praksis smelter kunstneren sammen romantikk og virkelighet, personlige erfaringer og kollektive minner.

 

Ilja Karilampi bor og arbeider i Gøteborg, Berlin og New York. I 2013 deltok han blant annet på Frieze London, med det Berlin-baserte galleriet Sandy Brown. 

 

Se fullt program under!

 

Noen høydepunkter: Ilja Karilampis dokumentar om Dr. Dre, et helaftens dypdykk i New Yorks klebrige mytologi og visning av det nyere verket Hendrix Incident, hvor kunstneren utforsker omstendighetene rundt Jimi Henrix’ to uker lange, ufrivillige opphold i Gøteborg i 1968. 

 

PROGRAM

 

Onsdag 12. mars

 

19.00: Forelesning ved Ilja Karilampi

 

Med forelesningen Esprit de Corps lover kunstneren å ta opp temaer som sikkerhetskontroller og den påtrengende bedømmelsen, «stygge» mennesker i samfunnet, MP3-spiller-genererert utestengelse, matlaging som en enestående fri aktivitet og menneskekroppens bevegelse og lyder. 

 

20.00: Screening av videoverk

 

To av Ilja Kampilaris vil bli vist: The Chief Architect of Gangsta Rap (2009), en personlig og fortellende dokumentar om Dr. Dre, og Dj Säkerhetskontroll (2010). 

 

20.45: Aperitif i baren med passende lydspor på anlegget. 

 

Torsdag 13. mars

 

20.00: New Amsterdam – filmmaraton 

Visning av filmer spesielt utvalgt av Ilja Karilampi i UKS’ kino. Bli med på et dypdykk ned i New Yorks mytologi og undergrunn!

 

20.10: New York, Murder, Mafia, & Drugs (2013)

Dokumentar av Al Profit. Dekker New York Citys forvandling fra 1970-tallets «brennende» South Bronx og 1980-tallets farlige subways til 1990-tallets opprensking, ved hjelpav ekslusivt videomateriale og et dypdykk ned i New York-mytologiens undergrunn. 

 

21.30: Downtown 81 (1980/81)

«Dokumentar» av Edo Bertiglio og Glenn O’Brien. Filmen er et sjeldent øyeblikksbilde av den ultrahippe undergrunnen i Manhattans post-punk-dager. Jean-Michel Basquiat figurerer som den ensome, kreative vandringsmann i en tid uten smarttelefoner, bare møtesteder, i en doptraffikert Lower East Side hvor alle møttes. 

 

22.35: Forfriskninger.

 

22.40: The Seven-Ups (1973)

Spillefilm av Phillip D’Antonio. Filmen følger en hardhudet detektiv, medlem av The Seven-Ups – en elitedivisjon av New York-politiet. Kledd i sivil tar de i bruk uortodokse metoder for å lure kriminelle til å begå forbrytelser med en strafferamme som overstiger syv år – derav navnet. Som kulisse finner vi Tracy Tower og flere andre arkitektoniske landemerker i Bronx, mens Pelham Parway og hele Manhatten utgjør scenen for en spektakulær biljakt. Finnes det likheter mellom kunstnere og sivile politimenn?

 

Fredag 14. mars

 

18.00: Baren åpner.

 

19.00: Hendrix Incident (2013)

I den 14 minutter lange dokumentarfilmen Hendrix Incident, tar Ilja Karilampi for seg den sanne historien om Jimi Hendrix’ konsert i Gøteborg i 1968. Etter konserten ble Hendrix anholdt for å ha vandalisert hotellrommet sitt, og ble midlertidig nektet tilatelse til å reise fra byen. 

 

20.15: Musikkvideoer og forfriskninger.

 

21.00: Dørene stenges.

IVAN GALUZIN I SAMTALE OM HUD, ABSTRAKSJON OG KROPPSLIGE REALITETER

 

Artist talk: Lørdag 22. februar kl. 14. 

 

Møt Ivan Galuzin i samtale med kurator og daglig leder ved UKS Johanne Nordby Wernø.

 

En intens utforsking av menneskekroppen, dens bestanddeler, prosesser og avfallsstoffer har gått som en rød tråd gjennom store deler av Ivan Galuzins kunstnerskap. I utstillingen Idiosyncrasy Means Allergy blåses dette opp i en større skala en noen gang - på en måte som også viderfører Galuzins utforsking av maleriets historie. 

 

Denne tematikken er med på å danne grunnlaget for lørdagens artist talk, hvor besøkende gis muligheten for et dypere innblikk i utstillingen. 

 

Velkommen til samtalen!

Ivan Galuzin | If This Painting Turns Black, Call the Police, 2014 | 186×245 cm | Svovel, bly, aske og blyant på lerret
Ivan Galuzin | Uten tittel, 2013 | Olje og akryldispresjon på lerret
Ivan Galuzin | Uten tittel, Tent Painting I, Tent Painting II, Body Vessel I, 2014
Ivan Galuzin | My Generation I – VIII, 2014
Ivan Galuzin | Kitchen Series I – V, 2014
Ivan Galuzin | Blood Vessels II, Blood Vessels III, Tent Painting III, Suicide Vessel, 2014
Ivan Galuzin | High And Low, Cookie, Stock, 2013. Alle foto: Vegard Kleven

Ivan Galuzin

Idiosyncrasy Means Allergy

 

21. februar  30. mars 2014

 

Åpning: fredag 21. februar kl. 19.00

 

Artist talk: lørdag 22. februar kl. 14. Møt Ivan Galuzin i samtale med Johanne Nordby Wernø, daglig leder og kurator på UKS.

_

 

ALLERGISKE REAKSJONER

Med Idiosyncrasy Means Allergy presenterer Unge Kunstneres Samfund den største solo­presentasjonen av Ivan Galuzins arbeider til nå. Galuzin er er et kjent navn på den yngre Oslo­-scenen, og var midt på 00-­tallet med å starte notoriske visningsrom som Galleri Galuzin og TAFKAG. Siden har han imidlertid satset mål­ rettet på eget kunstnerskap og blant annet stilt ut på Kunstnerforbundet og Galleri Christian Torp.

Med Idiosyncrasy... er både entréen, foajéen, utstillingssalen og mezzaninen på UKS maksimal­ istisk vis fylt opp med malerier, film, skulpturer og installasjon. Verkene er utført i et bredt spekter av materialer, fra tau funnet på stranden og trestammer fra skogen utenfor atelieret på Romsås, til giftige kjemikalier. Arbeidene på lerret er mange, og vitner om Galuzins interesse for stadig utforskning av maleriets historie – eller, med utstillingstittelens terminologi, hans forsøk på å diagnostisere det.

 

MENNESKEKROPPENS AVFALLSSTOFFER

Blant utstillingens viktigste tematiske tråder finner vi interessen for den materielle menneske­ kroppen og dens prosesser, bestanddeler og avfallsstoffer. Temaet er en gjenganger i kunster­skapet, men i Idiosyncrasy... blåses det bokstav­elig talt opp i større skala enn noen gang. En nøkkelserie er en ny gruppe store lerreter der olje og akryl er byttet ut med kjemikalier som fosfor og svovel – stoffer som finnes i menneske­ kroppen. De finnes også i sjøvannet som opptrer i filmen Singular Impossibility. Her er et tau innfiltret i garn skylt i land på en billedskjønn strand, og får av kunstneren selv sin tålmodige befrielse med mytologiske undertoner.

 

De monokrome eller nesten­monokrome ler­retene er i målene 186 x 245 cm; kortsiden tilsvarer Galuzins egen høyde, mens langsiden er diktert av at bildet skal passe «the Academy Ratio», standardmålet som ble innført for kino­ bildet i 30-­tallets Hollywood og erstattet tidlig­ere, mer idiosynkratiske proporsjoner. Lerretets høyde tilsvarer også den kunstneren kan nå med oppstrakte hender.

 

VAKKERT OG STINKENDE

Der Galuzin tidligere har fremvist kjemikaliene analytisk og vitenskapelig, lagret i dertil egnede beholdere, tas de på UKS i aktivt bruk. Skulpturer og malerier hinter til kroppens vakre og taktile, men også ekle, forgjengelige og utsatte natur (stinkende hud, skjulte lag under overflaten, foranderlige fargeskalaer). Andre «kropper» er ubåtene i My Generation, referanser til Galuzins russiske bakgrunn; bildene i pappmaché er laget på basis av motiver kunstneren har gravd fram i Murmansk’ bruktbutikker, amatørfotografier av militære ubåter. De er både flokk og enkelt­ individer på samme tid, kanskje med referanse til utstillingstittelen. Idiosynkrasi betyr ikke bare «særpreget individuell egenskap», men betegner også tilstanden der en pasient viser allergiske symptomer på noe andre ikke ville reagert på.

 

 

Ivan Galuzin (Murmansk, 1979; bor og arbeider i Oslo). De siste tre årene vitner om en ny konseptuell retning i dette kunstnerskapet. I installasjoner, maleri, skulptur, tekst og performance er menneskekroppen og det den produserer et hovedtema (i rent kjemisk eller naturvitenskapelig så vel som antropologisk forstand) og balansen mellom patos og kunnskap en stadig tilbakevendende spenningsfaktor. «Det vanskelige ved å leve i en kropp» løftes til samfunnsnivå idet det knyttes til vår samtidige konsumpsjon av varer, underholdning og dop. I et tidligere arbeid ble kroppen dekonstruert ned til sine 60 kjemiske substanser, representert i dunker, poser og kasser. På UKS vil en serie store lerreter danne grunnlag for en dissosiativ lek med avtrykk, spor og navn.

 

Ivan Galuzin er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, 2006. Han var en av kunstnerne bak  notoriske visningsrom som Galleri Galuzin, TAFKAG og Brown, Dude Project Loft i Oslo. Siden har han imidlertid satset målrettet på eget kunstnerskap og blant annet stilt ut på Kunstnerforbundet og Galleri Christian Torp.

Ivan Galuzin: Uten tittel, 2013. Olje og akryldispresjon på lerret.

UKS har gleden av å invitere til åpning av utstillingen Idiosyncrasy Means Allergy, fredag 21. februar klokken 19.00.

 

Dette er den største solopresentasjonen av Ivan Galuzins arbeider til nå, og fyller UKS’ entré, foajé, utstillingssal og mezzanin opp av malerier, film, skulpturer og installasjoner. Verkene er utført i et bredt spekter av materialer, fra tau funnet på stranden til giftige kjemikalier. Arbeidene på lerret er mange, og vitner om Galuzins interesse for stadig utforskning av maleriets historie – eller, med utstillingstittelens terminologi, hans forsøk på å diagnostisere det. 

 


Blant utstillingens viktigste tematiske tråder finner vi interessen for den materielle menneskekroppen og dens prosesser. Temaet er en gjenganger i kunstnerskapet, men i Idiosyncrasy... blåses det bokstavelig talt opp i større skala enn noen gang. 



 

Velkommen!

X
Impossible Pictures (2013). Tegning, fargekritt og digital print. Foto: Arne Skaug Olsen

Artist talk: lørdag 23. november kl 14 på Unge Kunstneres Samfund.

 

Møt Toril Johannessen i samtale med Johanne Nordby Wernø, daglig leder og kurator på UKS.

 

22. november åpner Toril Johannessens  utstilling Teleportation Paradigm. Prosjektet består av en lyssinstallasjon – et samarbeid med forsker i nevrofysikk Karel Jezek – og en serie tegninger. Installasjonen modelleres etter et laboratorieeksperiment Jezek har utført på rotter for å studere hukommelsesfunksjoner i hjernen, mens tegningene er basert på et forsøk fra da Toril var barn, der hun prøvde å tegne hvordan det så ut inni hodet.

 

Velkommen!

Toril Johannessen (Trondheim/Harstad, 1978; bor og arbeider i Bergen). Johannessen har siden endt MA-utdanning i 2008 utviklet et kunstnerskap som er både metodisk og tematisk konsekvent fra prosjekt til prosjekt: det handler om vitenskapens emner og framgangsmåter, og om de metaforene og kreative elementene som finnes også i «harde» disipliner. På UKS vil hun vise Teleportation Paradigm. Prosjektet består av en lyssinstallasjon – et samarbeid med forsker i nevrofysikk Karel Jezek – og en serie tegninger. Installasjonen modelleres etter et laboratorieeksperiment Jezek har utført på rotter for å studere hukommelsesfunksjoner i hjernen, mens tegningene er basert på et forsøk fra da Toril var barn, der hun prøvde å tegne hvordan det så ut inni hodet.

 

Toril Johannessen er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen, 2008, og Mountain School i Los Angeles, 2011. Hun fikk mye omtale for deltagelsen på fjorårets Documenta 13 i Kassel, men selv ville hun også trekke fram Transcendental Physics på No. 5 i Bergen Kunsthall og vandreutstillingen Curiosity: Art and the Pleasures of Knowing med Hayward Touring.

Foto: Ruben Steinum

MÅNEDENS BILDE: MARTE EKNÆS & NICOLAU VERGUEIRO

 

Det er med stor glede UKS (Unge Kunstneres Samfund) i samarbeid med Rom for Kunst presenterer Månedens Bilde for november: “Orgy” av Marte Eknæs & Nicolau Vergueiro.

 

“Orgy” viser en gruppe menneskelignende søppelkasser som er samlet på en mørklagt scene. Beholdernes åpninger er blitt munner med tenner og tunger, som for å understreke deres funksjon som portaler mellom det produktive (innovasjon) og det ikke-produktive (søppel); samtidig antyder de en idé om ansiktsløst forbruk. Som ville dyr er søppelkassene sultne og klare til å fortære en evigvarende tømming av ideer. Dans på fyllinga. 

 

Marte Eknæs (født 1978 i Elverum) bor og jobber i Berlin. Hun har en MFA fra Central Saint Martins i London (2004) og en BA fra California Institute of the Arts og Glasgow School of Art (2002). Hun har stilt ut solo ved What Pipeline (med Nicolau Vergueiro), Detroit; Susanne Hilberry Gallery, Detroit; Kunstnerforbundet, Oslo; Exilo (med Nicolau Vergueiro), Los Angeles; og Trondheim Kunstmuseum. Blant nyere gruppeutstillinger kan nevnes FUSED, San Fransisco; Johannes Vogt Gallery, New York; og Hotel Gallery, London.

 

Nicolau Vergueiro (født 1977 i New York) bor og arbeider i Los Angeles og São Paulo. Han har sin MFA fra California Institute of the Arts (2002) og BA fra University of California, Los Angeles (2000). Han har vist solo ved David Kordansky Gallery, Los Angeles; Galerie Nathalie Obadia, Paris og The Pasadena Museum of Californian Art, Pasadena. Blant nyere gruppeutstillinger finner vi Orange County Museum of Art, Newport Beach; David Zwirner Gallery, New York; Hiromi Yoshii Gallery, Tokyo; og Museu de Arte Moderna da Bahia, Brasil. 

 

OM MÅNEDENS BILDE

 

Månedens Bilde – også kjent som Byens Bilde – var en glassvitrine utenfor Stortinget der medlemmer av kunstnerorganisasjonen UKS hver måned viste nye arbeider. Mest kjent fra denne visningsplattformen er Kjartan Slettemark som i 1965 viste bildet som nå er kjent som “Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm, deres hud brennes til svarte sår og de dør.” Dette verket ble som kjent vandalisert av en rasende publikummer med øks, noe som førte til voldsomme opptøyer i Oslo og Stavanger. Snart femti år senere har UKS igjen æren av å kuratere Månedens Bilde til inspirasjon og ettertanke for Oslos befolkning, nå utenfor Østbanehallen ved Oslo S.

 

MARTHE RAMM FORTUN: INVERTED SKY

 

Dear Mayor Beame, …is it not cruel to let our city die by degrees, stripped of all her proud moments, until there is nothing left of all her history and beauty to inspire our children? If they are not inspired by the past of our city, where will they find the strength to fight for her future?

 

– Jacqueline Onassis Kennedy, 1975

 

Marthe Ramm Fortun will narrate experiences and thoughts shared with her by the users of Grand Central Terminal—those who work, live, visit and commute within and throughout the Terminal. Through her three performances she will highlight existing structures and choreographies created by the ways people use the space in their conduct of everyday life. Fortun will use historic paradigm shifts and cultural references such as Jacqueline Kennedy Onassis’ initiative to restore the terminal, to highlight celebratory as well as socio-political aspects of the Grand Central Terminal in its hundredth year.

 

Scheduled performances:

  • Friday, November 8, 7:00 pm
  • Saturday, November 9, 7:00 pm
  • Sunday, November 10, 7:00 pm

Grand Central Terminal, 87 E 42nd St
FREE with RSVP.

 

Inverted Sky is a Performa Project co-presented with MTA Arts for Transit & Urban Design and Unge Kunstneres Samfund (UKS). 

 

The project is part of the Norwegian Pavilion Without Walls: The strategy of the Norwegian Pavilion is specifically to highlight cultural producers in Norway and present some of the country's most outstanding artists. The program is co-curated with leading institutions such as Ny Musikk, Henie Onstad Kunstsenter (HOK), Kunsthall Stavanger, Kunsthall Oslo, Hordaland Art Centre, Entrée and Unge Kunstneres Samfund (UKS), in collaboration with the directors and curators there.

 

Read more: www.performa-arts.org

 

Generously supported by The Norwegian Consulate General, New York and Office of Contemporary Art Norway (OCA).

 

Photo: Samling (An Improvised Reading Circle), by Marthe Ramm Fortun for Oslo Train Station. In collaboration with Kunsthall Oslo and Rom for Kunst, 2012.

 

 

“Om jeg elsker, elsker jeg noen (silver from clay)”, 2013

Det er med stor glede UKS (Unge Kunstneres Samfund) i samarbeid med Rom for Kunst presenterer Månedens bilde for november: “Om jeg elsker, elsker jeg noen (silver from clay)” av Inga Sund Hofset. Verket befinner seg i randsonen mellom skulptur og maleri, og består av aluminium på tre.

 

Med en personlig tilnærming gransker Hofset aluminiumets egenskaper som estetisk materiale og som en del av våre hverdagslige omgivelser.

 

Aluminiumet bærer med seg en historie om utvikling, fremtidshåp, idealisme og maktpolitikk. I Hofsets arbeid møter denne historien kunstnerens intime og subjektive behandling. Ved å lese inn disse ulike narrativene i materialet skaper Hofset en metodisk dialog mellom subjekt og objekt, som igjen bygger opp under verkets autonomi.

Tittelen ”Om jeg elsker, elsker jeg noen (silver from clay)” henspeiler på denne bevissthetsutviklingen, som dialektiske bevegelser mellom det bevisste, det ubevisste, separasjon og enhet. 

 

Inga Sund Hofset, født 1983 i Hønefoss, bor og arbeider i Oslo. Har studert ved Kunstakademiet i Oslo og NTNU i Trondheim. Et utvalg av utstillinger inkluderer Holodeck, Podium, One Night Only og Kunsthall Oslo.

 

 

OM MÅNEDENS BILDE

 

Byens bilde eller Månedens bilde var en tradisjon i Oslo fra 1960 til midten av 80-tallet. Hver måned presenterte UKS (Unge Kunstneres Samfund) et nytt verk i en vitrine utenfor Stortinget. Mange kjente norske kunstnere viste arbeidene sine der, slik som Morten Krohg, Eva Winther-Larssen, Håkon Bleken og Eva Bull Holte. Verkene berørte ofte kontroversielle tema og utnyttet til det fulle sin offentlige plassering. Mest kjent er Kjartan Slettemarks maleri “Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør”. Maleriet ble angrepet av en mann med øks og kontorversene åpnet opp for en kraftfull offentlig debatt. Slettemarks arbeid er nå i Nasjonalgalleriets samlinger.

 

Rom for kunst har invitert UKS til å gjenoppta tradisjonen med Månedens bilde. UKS velger ut et nytt verk hver måned som blir vist i en spesialkonstruert vitrine på Jernbanetorget. Vitrinen med Månedens bilde finner du utenfor Østbanehallen ved Jernbanetorget.

Velkommen til lanseringsfest på Unge Kunstneres Samfund fredag 20/9, 20.00!

 

Vi lanserer utstillingsprogrammet for 2014 og ønsker Johanne Nordby Wernø velkommen som ny daglig leder ved UKS.

 
Kveldens program:

 

☞ 20.00 inviterer vi til fest og hygge i Lakkegata 55 D. Musikk, bar og mat.

 

☞ 20.30 vil styreleder Marianne Hurum presentere ny daglig leder,
Johanne Nordby Wernø.

 

☞ Johanne Nordby Wernø offentliggjør utstillingsprogrammet for 2014.
Kunstnerne vil være tilstede.

 

☞ Utdelingsseremoni for Snorre Andersen, Maleren Ambrosius Egedius
og hustrus legat ved Marianne Hurum.

 

☞ 21.30 spiller DJ-duoen Dansestøl opp til dans. Vi stenger midnatt.

 

Velkommen!

Fra Regjeringens flickr-konto 2013

I anledning valget 2013 inviterer Unge Kunstneres Samfund og Kunstnernes Hus til valgvake på UKS i Lakkegata 55 D på valgnatta 9. september.

 

NB! Ny tid: vi åpner allerede kl. 19.00 med en enkel, kostnadsfri middag.

 

Fra valglokalene stenger klokken 21.00 følger vi valget via NRKs valgsending. Når alle har funnet seg til rette og stemningen er god vil vi gjennomføre et internvalg på huset med påfølgende analyse ved Sverre Gullesen, styreleder på Kunstnernes Hus, og kunstner og ølbrygger Anders Dahl Monsen:

 

Hvordan stemmer kunstnere? Hvordan ville landets parlamentariske sammensetning vært om kunstnerne bestemte? Hvilken utopiske framtid venter kunstnerne etter valget? Dette og mere kan du finne ut av på UKS Valgvake 2013.

 

Du kan også velge å følge NRKs valgsending uforstyrret fra UKS Kino.

 

Vi har som vanlig en bar og enkel servering.

 

Du er velkommen!

 

 

Hilsen

 

Johanne Nordby Wernø

Daglig leder, UKS

 

 

Sverre Gullesen

Styreleder, Kunstnernes Hus

 

INTERRUPTED MEALS

 

UKS (Unge Kunstneres Samfund) i samarbeid med Rom for kunst presenterer Månedens bilde for september: “Interrupted Meals” av Eirik Sæther.

 

“Interrupted Meals” består av fotografier av ulike forlatte bordsettinger samt en reprodusert menytavle fra restauranten Rasoi India Kitchen på Østbanehallen. Elementene er printet på glassfiberduk og støpt inn i epoxy til en transparent collage som er lyssatt fra baksiden.

 

Eirik Sæther (1983, Halden) bor og arbeider i Oslo og har studert ved Kunstakademiet i Oslo og Det Kongelige Danske Kunstakademi. Et utvalg av solo- og gruppeutstillinger inkluderer VI, VII, Oslo; Kunstverein München, München; ICA, London; Sculpture Center, New York; Arnolfini, Bristol; Landings Projects, Vestfossen; og Johan Berggren, Malmö. Sæther initierte også kunstnergruppa Institutt for Degenerert Kunst (med Anders Nordby og Arild Tveito) og Galleri Annen Etage i Oslo.

 

 

 

 

 

 FOX  MASK

 

 

 

 

 

 

 

 

1:1 An exhibition is a room with things. What did you say? A concept a technology for remembering. A mask a tool for forgetting. That small strip of doubt separating face and image. At the center of the exhibition is a photograph from the collection of W.B. Yeats. It is a picture of Michio Ito in his fox mask.* There are also objects: a replica of an antique folding chair, a carpet as make-up, the grey linen clothing of a stagehand. Invisible men moving invisible objects over an invisible stage. 

 

*Michio Ito was a Japanese dancer who moved to Britain 1913 where he met Ezra Pound who introduced him to contemporaries such as W.B. Yeats. Ito started to work for Pound as a translator and followed him into a newly sparked interest for Noh theater. While working on the Japanese manuscripts, Ito began rehearsing gestures and movements related to the ancient art form. He became not only a translator, but a medium in himself, allowing for new forms of poetry to emerge. 

**For Yeats the mask was important as a poetic device in a search for a personal (rather than a subjective) expression. This search was also one of medium, of form.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1:1 A mask is a cultural figure, a source of naive knowledge.** There is no story, but there are images an intellect could never make. Are artworks there to be performed? I see you from the inside of a face. Worn objects we might use, dead animals we can pretend to be. Eyes rolling, breath heaving. Listen, I knew you from before you pretended not to know me. I am still part of everything here. Don't you want more? Are you against or for forgetting? I mean, are you on your way to becoming something else?

TINDERS:

 

With a shared interest in humans relationship to fire, Futurefarmers and Erik Sjödin assembles as Flatbread Society to host a program of short films, baking, music and workshops. A boat-oven will be docked for the evening for all to make flatbread, share recipes and contemplate flatbread.

 

More about Flatbread Society:

 

www.flatbreadsociety.net

 

From May 20 - June 23, 2013, Flatbread Society will take the form of a program of events, a mobile oven tour and hands-on workshops. The program will be geared towards co-defining the function, form and community of a public Bakehouse to be built in Bjørvika*. Flatbread Society will circulate through Oslo and surrounding areas linking existing programming, projects and institutions with a common curiosity in the three mysteries of life; cosmos, human and soil. Flatbread will be baked and shared as means of exchange and invitation to convene on June 23 on the waterfront at Bjørvika to celebrate midsummer, fire the bread ovens built and inaugurate the location of the future Bakehouse Bjørvika.  

 

*Bakehouse Bjørvika is part of the Slow Spaces public art program initiated by Claire Doherty of Situations, Bristol. This program is funded by Bjørvika Infrastructure.

 

“Far from being simply an object, the bread oven reflects a technique, a physical environment, a standard of living, a spatial organization, indeed a whole a way of life. It reveals a great deal about the perceptual and conceptual schemes of the people using it. The oven may therefore be considered a total cultural fact.

                                                                                        -Jean-Francois Blanchette

 

 

 

 

About the artists:

 

Futurefarmers, US/Belgium

Futurefarmers is a group of diverse practitioners aligned through an open practice of making work that is relevant to the time and place surrounding them. Founded in 1995, their design studio serves as a platform to support art projects, an artist in residence program and their research interests. Futurefarmers create frameworks for exchange and tactile forms of inquiry that provide playful entry points and tools for participants to gain insight into deeper fields of inquiry – not only to imagine, but to participate in and initiate change in the places we live.

 

Futurefarmers use various media to deconstruct systems as a means to understand their intrinsic logics; food systems, public transportation, education. Through this disassembly they find new narratives and reconfigurations that form alternatives to the principles that once dominated these systems. They have created temporary schools, bus tours, urban agriculture policy and large-scale exhibitions internationally. 

 

Collectively, they teach in the visual arts graduate programs at California College of the Arts in San Francisco, Mills College in Oakland, and the University of California at Berkeley. Their work has been exhibited at the Walker Art Center, Whitney Museum, NY Museum of Modern Art, the Solomon Guggenheim Museum in New York and the New York Hall of Sciences. They have received grants from the Solomon Guggenheim Foundation, Creative Work Fund and the Graham Foundation. 

 

 

Erik Sjödin, Stockholm, Sweden


Erik is an artist and researcher based in Stockholm and Bergen. His practice explores interdependencies and interrelationships between humans and non-humans as well as questions of being and becoming.

 

Erik's work is primarily constituted of transdisciplinary research, production of situations, interventions in the public realm and exhibitions. The projects he pursues are often of an exploratory nature and take shape over several years.

 

He frequently collaborates with and consults experts such as scientists, farmers, chefs and craftspeople. 

 

 

 
.
.
INSTITUTT FOR DEGENERERT KUNST
 
LA SETTIMANA ENIGMISTICA
 
25 Maggio 2013
 
N. 4235
 
 
 
 
Institutt for degenerert kunst's brain-teasing contribution to the current issue of La Settimana Enigmistica takes the format of a cryptogram and is available at local kiosks & newsstands in Venice throughout the opening week of the 55th Venice Biennale. 
 
About La Settimana Enigmistica:
 
Published since 1932 – La Settimana Enigmistica was created by Giorgio Sisini, a Sardinian nobleman, count of Sant'Andrea, and the son of the founder of the Rotary Club of Sardinia. 
 
Sisini died in 1972 and the production of the magazine was taken up at first by Raoul De Giusti and then by Francesco Baggi Sisini. 
 
The first edition of the magazine was published on 23 January 1932 and featured the Mexican actress Lupe Vélez on the front cover. 
 
Since its founding, the magazine has featured puzzles created by famous puzzle-setters, including by the magazine´s founder who created puzzles for readers up until the last days of his life. One of the footers on the front page of the magazine states è il settimanale che vanta innumerevoli tentativi di imitazione ("it is the weekly magazine that boasts countless attempts at imitation"). 
 
Numerous other publications have followed in the wake of La Settimana Enigmistic's popularity. In November 2008, it reached the milestone of 4,000 issues. 

PERFORMANCE at 8 pm 

Osterhausgate 12, OSLO

The eighth FRANK salon is held in collaboration with UKS and the exhibition POSSESIONS.

 

Lars Laumann (NO) has invited Daniel Barrow (CA) to perform Every Time I See Your Picture I Cry.

Winnipeg-born, Montreal-based artist DANIEL BARROW uses obsolete technologies to present written, pictorial and cinematic narratives centering on the practices of drawing and collecting. Since 1993, he has created and adapted comic book narratives to "manual" forms of animation by projecting, layering and manipulating drawings on overhead projectors.

       “...From a position amongst the audience, he recites live narration while manipulating layers of transparencies in continuous motion. Accentuated by interference patterns and sleight-of-hand trickery, Barrow's hand-drawn images contrive an absorbing tale of comic book grotesques. Every Time I See Your Picture I Cry is a bizarre confessional detailing the grand but hopeless scheme of an estranged garbage collector and failed art student. Unloved and rejected by society, the protagonist begins a universal art project in the form of a telephone directory of 'profound and intimate insights' to chronicle the lives of those around him. As he snoops through the windows and waste bins of fellow citizens, his survey is rendered futile by a maniacal killer who follows in his wake, picking off subjects one by one. Invoking introspection, pathos and dark humour, this award-winning performance piece is accompanied by an unassuming Beach Boys-inflected score recorded by Amy Linton of The Aislers Set.” - Mark Webber

 

DANIEL BARROW has exhibited widely in Canada and abroad. He has performed at The Walker Art Center (Minneapolis), PS1 Contemporary Art Center (New York), The Museum of Contemporary Art (Los Angeles), The International Film Festival Rotterdam, The Portland Institute for Contemporary Art, and the British Film Institute (London). Barrow has supported acts such as Antony and the Johnsons, The Hidden Cameras, and Miranda July. Barrow is the winner of the 2010 Sobey Art Award and the 2013 winner of the Glenfiddich Artist-In-Residence Prize. He is represented by Jessica Bradley Art + Projects, Toronto.
 
AMY LINTON is the chief songwriter and lead singer of the bands Henry’s Dress and the Aislers Set. High praise follows the Aislers Set on lengthy tours, supporting acts such as Sleater Kinney, Bratmobile, Yo La Tengo and Belle and Sebastien. Amy is currently living, writing and recording in Brooklyn, NY.
 
LARS LAUMANN draw inspiration from the outskirts of popular culture, mixing different media and techniques to create works explores ideas of fandom, obsession, conspiracy and love, both romantic and divine. Laumann’s work has previously been exhibitions at White Columns, Marian Goodman Gallery, New Museum and the MoMA, at the Kunsthalle Winterthur and Kunsthalle Basel (Switzerland), and at the 5th Berlin Biennial and, Haus der Kulturen der Welt, Liverpool Biennial, Whitechapel Gallery, Hayward Gallery, Tate Modern.
 

FRANK is a platform run by Liv Bugge and Sille Storihle. It was established in April 2012 to nurture art and critical discourse revolving around gender issues, desire and sexuality. The platform operates in different locations and with various co-curators 

The krebs cycle shows how the body metabolizes citric acid.

It is with great excitement UKS Unge kunstneres samfund presents a talk by artists Amy Lien and Enzo Camacho at Lakkegata 55, Oslo. The artists will deliver a paper approaching the network discourse within contemporary art through an analysis of one of its prevalent motifs: self-cannibalism.

 

Self-cannibalism may be thought of as a distinct outgrowth of critical strategies and impulses, suited to the conditions of hyper-connectedness, but perhaps no longer even recognizable as critique. By giving examples of self-cannibalism in artistic practices including Merlin Carpenter’s, Jana Euler’s, Michael Krebber’s, David Lieske’s, and Jerry Magoo’s, the paper links these to a spectrum of negative or dysfunctional emotional registers, including rage, depression, heartbreak, and frigidity. Rather than understanding these emotional drives as puncturing through the entrapments of the network, they argue that damaged emotions are just as much produced by the network, and operate as its descriptive vectors, as fluidly as socially affirmative artistic practices do.

 

Lien and Camacho then offer another proposition: That negativity is in fact inherently a part of the network, and lies in the empty spaces that exist between connections. By approaching a proximate conceptualization of the negative already implied by network discourse, one runs greater risks than with tactics of self-cannibalism. 

 

After the presentation a discussion with Qs and As will follow, moderated by UKS coordinator Mikael D. Brkic.

 

Enzo Camacho (b. 1985, Philippines) and Amy Lien (b. 1987, USA) are collaborating artists currently based in Berlin, Germany. They both graduated from Harvard University with a BA degree in Visual and Environmental Studies in 2007 and 2009, respectively and are currently attending the Hochschule für Bildende Künste Hamburg for a Masters in Fine Arts. Recent activity includes the solo exhibitions Abuses at MoSpace, Taguig, Philippines, 2012; Your body is not an implement but a ballistic at Pablo Fort, Taguig, Philippines, 2012; Witnesses in the Garden at Republikha Art Gallery, Quezon City, Philippines, 2011; and Café by the Ruins at 47 Canal, New York, USA, 2011; along with the performance Café by the Ruins Tour at the Museum of Modern Art, New York, USA, 2011. They have recently contributed to the publications Provence Magazine, edited by Hannes Loichinger and Tobias Kaspar, and 2012 (you were always on my mind), a 47 Canal publication edited by Margaret Lee and Domenick Ammirati, soon to be released.

IMAGE FAMILIES

 

curated by Linus Elmes

 

 

Presented with a photo, a machine can determine what it is looking at. Machines can now see INSIDE images.

 

Extract the physicality of objects within images (there is the object elevator inside the photo of an elevator), detect symbols (upward arrow means going up) and associate words (lift, metal, rectangle, sliding doors).

 

A machine confronted with an image or a scenery now knows how to place it. It’s another step towards machines autonomy, that enables navigation, within both virtual and real world.

 

If human’s unconscious is more of a factory than a theater*, how does it work in machines little electronic cogs? Image Families is an assembly line of an exhibition, an exploration to figure out what’s really inside an image. 

 

* Deleuze et Guattari “l'inconscient n'est pas un théâtre, mais une usine, une machine à produire”

Downloads:

 

 

 

Innkallelse

 

Velkommen til UKS` generalforsamling 2013 fredag 22. mars kl. 18.00 i Lakkegata 55d.

 

Sakspapirene er tilgjengelig i nedlastingsfeltet øverst

 

Dersom du ønsker å motta sakspapirene via post, ring oss på telefon 22195050. 

 

For å ha stemmerett under generalforsamling må du ha betalt medlemskontingenten for 2012. Vedtekter finner du her

 

Vi minner for øvrig om § 4.5 i vedtektene: 

Medlemmer som er forhindret fra å møte på årsmøtet kan forhåndsstemme på saker meldt i sakspapirene eller ved skriftlig erklæring overdra sin stemme til et navngitt annet medlem med stemmefullmakt. Max 2 pr. medlem. 

 

Forhåndsstemmer og stemmefullmakter må meldes til styret senest 24 timer før årsmøtet. E-post en scan eller fax (22195054) en fullmakt med underskrift.

 

 

 

DAGSORDEN

 

1. Valg av referent og tellekorps

 

2. Godkjenning av innkalling og dagsorden

 

3. Gjennomgang av årsberetning 2012

 

4. Gjennomgang av regnskap 2012

 

5. Godkjenning av regnskap

 

6. Gjennomgang av årsrapport 2012

 

7. Gjennomgang av budsjett 2013

 

8. Godkjenning av budsjett 2013

 

9. Gjennomgang av handlingsprogram for 2013

 

10. Godkjenning av handlingsprogram 2013

 

11. Presentasjon av ny daglig leder

 

12. Presentasjon av vedtektsendringer

 

13. Godkjenning av vedtektsendringer

 

14. Valg av delegater til NBK landsmøte.

 

15. Innkomne saker

 

16. Nominasjonskomiteen presenterer innstilte 2 styremedlemmer og 1 vara.

 

17. Eventuelt presentasjon av andre styremedlems kandidater.

 

18. Valg

 

 

 

 

ZERO HOUR DAY

 

On display in the 'Månedens bilde' bulletin board in Jernbanetorget, Oslo.

 

Opening reception Friday 22nd March 17.00

(in Kristiania bar & café, Jernbanetorget 1)

 

The artist Anders Dahl Monsen began his campaign for a 0-hour working day with an exhibition in Stockholm in 2009. Now he is bringing it to the people of Oslo with a display in the new 'Månedens bilde' bulletin board in Jernbanetorget, as well as a free poster edition of the work which is also available as a digital download.

 

You can find the bulletin board outside the Østbanehalle in Jernbanetorget; collect a free poster at Oslo S; at Kunsthall Oslo in Trelastgata or at UKS in Lakkegata; and download a digital version of the work at www.romforkunst.info

 

Dahl Monsen writes: In 1930 the famous economist John Maynard Keynes predicted that within a hundred years human beings would freed from work, "lilies of the field, who toil not, neither do they spin". It is now 2013, and so far there is no sign of Keynes's prediction coming true. The once-spirited movement for the 6-hour working day is being abandoned by the Left in most countries; intensified exploitation and the eradication of labour rights in the name of productivity and competitiveness accompany a global economic system out of control. The Zero Hour Day is about refusing to contribute to this system. It's about spending time living instead of working, spending time with friends and family, not simply working to consume and being consumed by work. The logo is an altered version of the six-hour day campaign, and the text is based on an 1856 banner calling for an eight-hour working day.

 

About the artist:

 

Anders Dahl Monsen (born 1980) lives and works in Oslo. He was educated at Kunstakademiet i Bergen (2001-05) and has exhibited widely in Norway and abroad, with recent solo exhibitions at Gallery D.O.R. in Brussels and NoPlace, Oslo. Hs interests include strenuous lethargy, serious partying, and self-imposed narcolepsy.

 

About Månedens bilde:

 

In the past UKS disposed a glass vitrine outside the Norwegian Parliament where members took turn showing new works.

 

In 1965, as a reaction to the exhibit of young Kjartan Slettermark’s collage in that vitrine, entitled: “A Report From Vietnam, Children are Washed by Burning Napalm, Their Skin Burns to Black Sores and They Die” a provoked citizen armed with an axe vandalized both the vitrine and the work. His rage came to mark the beginning of violent riots and crated an extensive public debate about weather art could or should be political in mass media.

 

UKS is now, some 50 years later asked to re-animate the glass vitrine as part of a public art program, “Rom for kunst” produced by Kunsthall Oslo at the Oslo central station. Rather than repeating history and producing works for this specific format we are looking into the format of a bulletin or wall journal to be displayed in the vitrine as well as freely distributed in a small edition. 

 

 

About Rom for kunst:

 

Rom for kunst (Space for Art) at Oslo Central Station is a public art initiative run by Rom Eiendom AS. Kunsthall Oslo and Hovind AS are currently the commissioners for Rom for kunst.

 

 

 

Roee Rosen; Out (still from the video) 2010

Curated by FRANK

 

With works by Serina Erfjord, Klara Lidén, Sidsel Paaske, Tove Pedersen, Roee Rosen and Martin Skauen. 

 

The exhibition takes “Possessions” as starting point to address the complexities of the term: as an act of taking control, claiming ownership, and a state of being possessed by demons and emotions. The selection of artworks evokes ambiguities of gender, desires and complex power relations, to allow for contradictions and collisions of the past and present to surface. It presents various explorations of the operations of power, identity construction and dominant ideologies, confronting solidified modes of thought that oppress the possibilities of ambiguity and paradox.

 

Klara Lidén’s video work, The Myth of Progress, functions as an allegory of the show as a whole, questioning the understanding of Western advancements. In it, the artist glides backwards through a cityscape, moving at her own pace as the world around her continues its course. Roee Rosen’s Out (Tse) is another central work. It presents a possession episode in which Israeli right-wing ideology is internalized within the body of a woman and exorcized through a domination/submission scene. The complexities of possessions are extended to erotic tapestry from the 70s, a drawing of a mother and child, a symbolic sculpture, a found object and an intervention in the “watchtower” in the exhibition space.

 

FRANK is a platform run by Liv Bugge and Sille Storihle. It was established in April 2012 to nurture art and critical discourse revolving around gender issues, desire and sexuality. The incentive to form such a platform came from the realization that Oslo, to a large extent, lacked a scene that critically addressed gender issues. The platform operates in different locations and with various co-curators, Possessions is the first major curatorial work by FRANK.   

 

www.f-r-a-n-k.org

 

 

Artist talk by Roee Rosen

Saturday March 9th at 6pm

Osterhausgate 12

 

Roee Rosen (b. 1963) is an Israeli-American artist, filmmaker and writer. He will present two fictive identities, The Jewish Belgian Surrealist painter and pornographer Justine Frank (1900-1943), and the young Russian Poet and artist Maxim Komar-Myshkin who committed suicide in 2011

 

Rosen’s painting and text installation, Live and Die as Eva Braun (1995-1997), stirred a scandal when first exhibited at the Israel Museum. Eva Braun was later recognized as groundbreaking in its approach to the representation of the holocaust, and was exhibited in Berlin and in New York and Warsaw. In 2012 the project was part of Rosen sole exhibition Vile, Evil Veil at the Institute of International Visual Arts (INIVA), London.

 

Rosen dedicated many years to his fictive feminine persona, the Jewish-Belgian Surrealist painter and pornographer Justine Frank, a project that entailed fabricating her entire oeuvre as well as writing biographical and theoretical text about her, and the novel she supposedly authored. Rosen's book, Justine Frank, Sweet Sweat (Sternberg Press) was listed as one of the best books of 2009 by Artforum magazine. In 2008, Frank's “retrospective” was exhibited at Extra-City, in her native town, Antwerp (an exhibition curated by Hila Peleg). 

 

www.roeerosen.com

ART ART HISTORY HISTORY AGAIN AGAIN is an open forum for dialectical discussion and interpretation of the historical preconditions for art. During this forum we will develop our main tool; a timeline that will manifest the discussed history. In the form of a classical symposium the participants are encouraged to actively involve themselves in the material as well as additional resources available at UKS. With the idea of man's separation from nature, through the Dionysian return via utopian ecstasy, and up to heroic materialism, we will present an eclectic array of narratives and action.

 

Covering 202 013 years, the symposium will be held over three weeks, and culminates in an exhibition Thursday January the 24th at UKS. The participants are then assigned to unique artistic eras that they will interpret, both conceptually and stylistically.

 

Silenus claimed that "It is best not to be born, second best to die young". Let's rephrase this to "best is not knowing anything, second best is it to know it all".

 

Welcome to the opening of ART ART HISTORY HISTORY AGAIN AGAIN Thursday January 24th at 7.00pm in the main hall of UKS.

 

Gesticulators: Vilde von Krogh, Mikael D. Brkic, Sebastian Makonnen Kjølaas

 

---

A film program put together by the gesticulators will be shown in relation to the discussed topics.

---

 

ART ART HISTORY HISTORY AGAIN AGAIN is initiated by Prosjektskolen AS in conjunction with UKS. www.prosjektskolen.no

X

Edited by Gjertrud Steinsvåg
Published by www.feilforlag.no

Free download: www.nevermindthebenefits.no

 

 

How does money influence integrity of artists and relevance of their work? In which way does funding influence artist’s motivation? Is there a difference between public and private funding? These and other questions are attempted be answered in the anthology Never mind the Benefits.

 

With essays by: writer and senior advisor in KORO, Dag Wiersholm, critic André Gali, art sociologist Sigrid Røyseng and critic/curator Erlend Hammer.
Additional contributions by: artists Marianne Heier and Marius Martinussen, former director of Kunsthall Oslo, Per Gunnar Eeg-Tverbakk and gallerists Randi Thommessen (Lautom Contemporary) and Randi Grov Berger (Entrée).

In a series of informal events, Mikael D. Brkic gathers temporary visitors and local voices together in informal constellations to reflect and elaborate on relevant topics.

 

In this second edition Lindsay Lawson, one of the initiators of Times Bar, Berlin and Esperanza Rosales founder of VI, VII, Oslo join in for a discussion about possible "alternative" structures for mediation of contemporary art. 

 

Times Bar was located in Hermannstrasse 16, Neukölln, Berlin. As a short-lived phenomena lasting between July 1, 2001-September 7, 2012 it is both famous and infamous. The bi-monthly "hanging" of a single work of art behind the bar served as an exhibition format for young, emerging to mid-career artists in and around Berlin. 

 

The newly opened VI, VII is a gallery and exhibition space that represents international artists, but withdraws from obvious categorization, refusing to be trapped in a particular format.

 

Times Bar primarily attracted a vast ex-pat audience and the current location of VI, VII unavoidably raises questions of involvement in gentrification – is this a relevant critique today or has the idea of negotiating the institution lost much of its validity? 

 

Doors open 5 pm.

Liz Glynn, William E. Jones, Christine Rebet, Emily Roysdon, Jumana Manna and Wu Tsang
with Nana Oforiatta-Ayim
curated by Shoghig Halajian and Suzy M. Halajian

 

Nothing is forgotten, some things considered explores the politics of image-making and its impact on individual and collective identity. At a moment when the dominance of neoliberalism and its attending crisis questions the smooth image of corporate capitalism, the exhibition brings together artists who challenge dominant modes of representation within historical and political discourses. It investigates the multifarious sites of power that construct identity, ranging from national archives to media coverage of protest, and consequently presents a generative tension between ideology and experience.

Acknowledging that history is representational and the images that constitute it mediated, the exhibited artists investigate identity-forming narratives within culture. Across their use of video, sculpture and performance, they explore a broad spectrum of issues, including the Farm Security Administration archives of American society during the Great Depression and the Metropolitan Museum of Art’s Hellenistic antique collection, to problematize the objectivity of visual and canonized information. The artists reconfigure, decontextualize or abstract key elements within these sites in order to disclose gaps in narratives and open up space for improvisation, misreadings, and awkward tension. The project explores the paradoxes inherent in producing identity and the critical potential of images. It reconsiders the status of the subject by re-aligning the visual with physical lived experience. In doing so, it emphasizes the significance of claiming space – both the poetic and the actual – and looks for alternative ways of inhabiting public and political sites. The body within environments of collectivity takes priority, underscoring the significance of how one feels in the world and how one can feel in the world.

The Artist is Present is a feature-length documentary about Marina Abramović and her preparations for her 2011 retrospective at MoMA. Abramović is portrayed as a glamorous art-world-icon and myth of her own making on the verge to take the leap into – what under these pre-set conditions only can be understood as – the exhilarating milestone moment of desire for any living artist, a major solo at a premium museum. While the installation and exhibition period serve as a narrative spine, the strategic game played between Abramović and her long time friend, MoMA curator Klaus Biesenbach also reflect upon constituting factors in the intricate web of legitimating a legacy.
 
Abramović’s ambitious plan seems to be that of securing a future understanding of performance as a legitimate art form and thereby also her own importance in art history, and the MoMA show is the vehicle to achieve it – once and for all. An ambition seemingly far from Abramović’s own device “The hardest thing is to do something which is close to nothing”. While the context and the institution serve as tools for her agenda, the film also allows us to follow Abramović's sketches for the new work that will be the centrepiece of the exhibition. As such, the work is perfectly scripted for her purpose. It is not only the longest-duration work in her career, it is also claimed to be the most physically and emotionally demanding one. Only the thought of it “made me nauseous” Abramović says in the film.
 
The work that also lends the title to the film – The Artist is Present – consists of Abramović herself, sitting at a table in the museum’s atrium while individual members of the audience are invited to join her – one at the time – at the opposite end of the table. The conditions are simple; no talking, no touching, no overt communication. Abramović’s goal is to achieve what she refers to as a “luminous state of being” and to transmit this in “an energy dialogue”. In the film Abramović’s performance of presence becomes a metaphoric manifestation where she returns to her roots in order to crystallize her own simplicity and purity – the moment where life becomes art and art becomes life – or is it, art becomes documentary film becomes advertising?

 
(doc.lounge is a colaboration with Oslo Dokumentarkino and Moloch)

 
 

ABC Reader
Content

No Gods, No Parents will be on display during Art Berlin Contemporary, participants may contribute new content.

 

Bazaar is part of abc, Artists Space has selected an additional 20 international organizations and initiatives – from publishers to architects, record labels to fashion designers – to present their projects on over 3000 square meters in the entrance hall. The diversity of this section suggests the expanded yet interconnected field of contemporary cultural production, and the varied forms of distribution and exchange that these activities engage in.

 

Artists Space (NYC) has been invited to organize two artist “interventions” and the “bazaar” as part of abc 2012. Founded in 1972 in Downtown Manhattan, Artists Space has since successfully contributed to changing the institutional and economic landscape for contemporary art, by lending support to emerging artists and emerging ideas alike, and often controversially and critically challenging the intellectual and artistic status quo in New York City and beyond..


 

Nordic Focus 

 

Kaffebord at den Frie Udstillingsbygning – Common histories and artist initiatives.

The Visual Arts Focus of the Reykjavík Arts Festival 2012, (I)ndependent People: Collaborations & Artist Initiatives, which officially ends on September 2nd, conceptually holds many points of correspondence to both the theme of Copenhagen Art Festival and the history of the venue and working methods employed by Den Frie Udstillingsbygning, Center for Contemporary Art.

 

(On display during the conversation: No Gods No Parents. Participants are encouraged to contribute.)

 

In Reykjavík, several of the trajectories of artist-initiated practices from the Nordic region – spanning the past forty years – served as a genealogical background to questions posed in both the exhibitions and an international seminar, such as: Do we share common, ‘alternative’ histories in the Nordic region? If so, what are they and is it relevant to peruse these connections today? How have these networks changed over time? Is it possible, or even desirable, to create dynamic and sustainable collaborations?

 

Trajectories from this on-going investigation will be presented at Den Frie Udstillingsbygning / Centre of Contemporary Art is staged as an open conversation, echoing Den Frie´s Projekt Kaffebord. Our point of departure is The Living Art Museum´s Archive of Artist-Run Initiatives, who opened an office in the main exhibition hall at the National Gallery in Reykjavík between May and September 2012, housing a research on an archive of artist-run projects in Iceland from the past five decades. They presented objects and documentation from conceptual galleries like Gúlp! (contained within a shoe box) and Gallerí Barmur (a wearable badge in which exhibitions took place) to artist run venues like the Living Art Museum itself (founded by twenty artists in 1978 and still today key to Icelandic art history and international exchange).

 

One of the Kaffebord is a seminar-format that takes the 1800´s salong conversation as

it´s point of departure, with a specifically invited group of experts on the subject to be discussed. Den Frie Udstillingsbygning, have released 2 books documenting their experimental projects by transcribing several Kaffebord conversations.

 

Confirmed participants (more to be confirmed): Jonatan Habib Engqvist, curator of (I)ndependent People, Stockholm, Linus Elmes, director UKS, Oslo, Gunnhildur Hauksdottír, director of the Living Art Museum; Reykjavík, Kirse Junge-Stevnsborg, director of Den Frie Udstillingsbygning

 

In a series of informal events, our new member of staff Mikael D. Brkic gathers temporary visitors and local voices together in informal constellations to reflect and elaborate on relevant topics.

 

The first event covers topics located within and between art and fashion. Agatha Wara gives a presentation based on her text What Does Nike Want?, suggesting a new approach to art criticism that is underpinned by materialist philosophy, taking cues from advertising and brand-culture. With the Swiss Masai shoe as an example Ragnhild Brochmann talks about the classical dichotomy of form and content. Halvor Rønning introduces us to his practice and talks about how he arrived at appropriating brands in his work. With this as a backdrop, Ida Eritsland moderates a conversation between the participants and audience.

 

Of these works we cannot speak
 
Approaching something with the ambition to explain it can be precarious. At every attempt one finds oneself defenceless against a linguistic-philosophical query, regarding of the possibility to create a representation of the impossible and unnameable in order to render the unintelligible intelligible.

 

SYMMETRY is a series of drawings, an object and three publications of a future where a life without work-work is possible and there is nothing to regret.

 

Two of the publications reside from the process up until the realization of the exhibition, they co-exist without no specific inter-mutual order. CITY is a polyglot exercise and KATT is a correspondence between the artist and Stian Gabrielsen.
The third book is developed in collaboration between Johan Hjerpe and Linus Elmes. Through grammar, rhetoric and polemics it ends up in SYMMETRY.

Curated by Linus Elmes

 

aiPotu, Ann Cathrin November Høibo, Axel Linderholm, Five oclock shadows, Idan Hayosh, Joanna Malinowska, Julien Berthier, Kunstverein St. Pauli, Maria Hlady, Mercedes Mühleisen, Miks Mitrevics, Roman Singer, Serina Erfjord, Sigmund Skard, Siri S. Skaard, Tori Wrånes, Øyvind Aspen

 

FTG takes place in the archipelago of Fitjar consisting of 381 islands, isles and reefs off the West Coast of Norway. The project is located on the Island of Smedholmen, together with a number of the surrounding islands. Each 
invited artist will have access to their own island to produce a temporary and site 
specific work in relation to topography, vegetation, weather, tides and light conditions.This is a collaborative production with the artists and initiators Silje Linge Haaland and Andrea Bakketun.

 

 

 
 
The annual nomadic UKS - 24 hour summer party 2012 takes place in Harpefoss as a satellite event to the poetry festival and offers a multitude of fun; readings, food, bar, DJ’s, talks, screenings, concerts, etc.
 
We locate the finissage of Mai Hofstad Gunnes exhibition Baby Snakes Hatching. Ruins. Ruins to the party and launch her new book. The book is produced by UKS and published by Torpedo Press. It contains essays by Erlend Hammer and Emily Verla Bovino.Locally produced food, micro brewed beer & home baked bread, Pit-fight Koskinkorva, Chop Gang Live & Watching a Summer in Saint Tropez to The Sound of Rain In England.

 

 

 

BABY SNAKES HATCHING. RUINS. RUINS.

 

Curated by Erlend Hammer

The surface seems to be made of a soft leathery material. In 1923 Aby Warburg gives a lecture on the Serpent Ritual. The different units stick together. As the baby snake uses its tooth to slice open the membrane, the East Wing of the Naturkunde Museum in Berlin is bombed into ruins. The hatching process takes up to two days from it starts until the snake has managed to leave the demolished edifice behind. The structure then deflates like a punctuated ball, and is left to decompose. In 1979 Frank Zappa’s single Baby Snakes is released.

 

For the exhibition Baby Snakes Hatching. Ruins. Ruins. Mai Hofstad Gunnes presents new works including a 16mm film, collages and a series of unique silkscreen prints. The project draws on references from psychoanalysis, zoology, Indian animal mythology and architecture, becoming a labyrinthian semiotics in which architecture and the life cycle of snakes connect through magical assimilation. An artist book is launched during the exhibition. The book, produced by UKS and published by Torpedo Press, contains essays by Erlend Hammer and Emily Verla Bovino.

Downloads:

 

 

Works of students, teachers and aluminis of KHiO is for sale

- remember to bring CASH

 

Any artist who expands their practice to encompass a wider audience, as opposed to create with integrity, may be disdainfully labeled as a “sellout”.

 

The rent boy bro-ho’s and alley cats of the Academy of fine Arts in Oslo together with allied anonymous sympathizers have simultaneously gone down that road before to sell their souls, and this year they turn tricks again for 1000 NOK only.

 

They defend it with the noble aim of raising funds for the 2012 yearbook but we all know that they are in it for the money …  

 

 

 

 

Yo can download all the neccessary paperwork for the Annual General Meeting 2012 in the downloads section above.

 

Unge Kunstneres Samfund 

Generalforsamling 2012

Wednesday 21st March 18:00

Lakkegata 55 D

 

 

 

Dominique Buchtala (DE), Vesna Bukovec (SI), Ana Grobler (SI), Guerrilla Girls (US), Michelle Handelman (US), Kika Nicolela (BR), Grace Graupe Pillard (US), Angelika Rinnhofer (DE/US), Duba Sambolec (SI/NO), Evelin Stermitz (AT/SI), Alison Williams (ZA), Liana Zanfrisco (IT)

 

In a collaboration between UKS and Oslo Screen Festival 2012 Austrian artist and curator, Evelin Stermitz presents a film program and a lecture.Stermitz graduated with a MA degree in new media art from the Academy of Fine Arts and Design, University of Ljubljana, Slovenia, and is holding a Master degree in philosophy from media studies. Besides her artistic work, Stermitz's research focuses on women artists in media and new media art. In 2008 she founded ArtFem.TV, an online television program presenting art and feminism, with the aim to foster women's media works, their art and projects, to create an international online television screen for the images and voices of women. 


The program CONTEXTUAL FACE (48 minutes) addresses variant meanings of the woman's face in the context of women's issues when embedded in a socio-cultural heritage.

 

Klassekampen - Gaven som fortsetter å GI

published: 25.02.12

Garantiinntekt

 

Anders Dahl Monsen

Marte Ramm Fortun

Victoria Pihl Lind

 

Click in the downloads section to download and read the article.

 

UKS supports the preservation of GI and is working towards a resolution of this issue. We believe it would be a mistake to remove a scheme that has served the needs of artists so well without a thorough review in relation to artists other sources of income and scholarships.

 

IF YOU EXPECT TO RATE AS A GENTLEMAN, DO NOT EXPECTORATE ON THE FLOOR (Curated by Linus Elmes)  + SCREENING PROGRAM

 

If You Expect To Rate as a Gentleman, Do Not Expectorate On the Floor is the third autonomous and last coordinate in a series of exhibitions with these works – in London, New York and Oslo – accompanied by the publication What I Need To Do Is Lighten the Fuck Up About a Lot Of Shit with texts by Mark Beasley, Todd Colby and Linus Elmes. At UKS a site-specific version of Vitale’s Burned Bridge functions as the leading element. This spatially, heavily metaphorical and theatrical installation indicates a different world from those in previously circulated versions and could be seen as a new extension of Vitale’s practice.
 
The exercise of raising material into new realms functions not only as a deconstruction but also as a construction of another world. Instead of individual objects containing encapsulated meaning this is a conversation of cursors insinuating a threatening and violent landscape on the verge of collapse.

During the exhibition four of Vitales videos are screened in the cinema; Patron – 2010 (8:38), That Brute Beasts Make Use of Reason - 2007 (2:27), I Know Who I Am (with M. Portnoy and T. Fivel) - 2005 (19:23) and Battle for the Hurled - 2009 (2:29)

 

UKS participates in Condition Report, a 3-day international symposium on building art institutions in Africa organised by Raw Material Company in cooperation with the Goethe Institut and German Federal Cultural Foundation. The symposium takes place in Dakar, Senegal, from 18-20 January 2012. 

 

According to the organisers, ‘Condition Report aims to address the changing role of art institutions and initiatives in relation to the broader artistic urgencies, and in relation to the society in its whole. The symposium is organised to evaluate a founding principle of many independent organisations that have emerged in recent years – namely that independent contemporary art institutions are an important voice in the construction of a strong cultural private sector as well as in forging a critical opinion from an open civil society. The importance of issues of action, space, power, control and quality will be covered. The sessions will also provide a platform for discussing case studies and experiences accompanied by an informed interpretative analysis’.

 

The symposium is divided into three leading chapters broken down into multiple sessions. In an effort to contextualise the African art scene and facilitate access and exchange to international participants, site visits to local art institutions are an integral part of the programme.

 

The first chapter, Actors, Agents and Mainstream, ‘looks at existing institutions and how they work to build a shared understanding of artistic agency’. The second chapter, Remains of the Days, ‘discusses how former colonial powers define and implement their strategies of cultural representation and exchange in post-colonial areas’.

 

The Norwegian delegation will participate in the third chapter titled Area Studies, which ‘investigates models and profiles of art institutions developed in other regions of the world with similar historical and contemporary settings’. The session scheduled on Friday, 20 January, titled Case Study: Norway, will elaborate upon a grass roots impulse that is assuming the scene of contemporary art and how it relates to international exchange.

 

Other international participants in the symposium include Abdellah Karroum (Appartement 22, Rabat, Morocco); Yto Barrada (Cinémathèque de Tanger, Tanger, Morocco); Oyinda Fakeye (Center of Contemporary Art Lagos, Lagos, Nigeria); Juan Gaitan (Witte de With, Rotterdam, the Netherlands); Livia Paldi (Baltic Art Centre, Visby, Gotland county, Sweden); Kerstin Pinther (Free University, Berlin, Germany); Dirk Snauwaert (Wiels Contemporary Art Centre, Brussels, Belgium); Ousseynou Wade (Dakar Biennale, Dakar, Senegal) and Marie-Cécile Zinsou (Fondation Zinsou, Cotonou, Benin), among others.

 

X


THE PRINCESS AND THE MONOLITH

In 1656, Diego Velázquez painted Las Meninas (The Maids of Honor) in the court of King Philip IV. The painting extends the illusionary space of its image by establishing a fixed position for the live viewer in relation to the work's flat surface. In 1672, at the age of 21, Princess Margarita died. In 1968, Stanley Kubrick released the science fiction epic 2001: A Space Odyssey. The film centers on the interactions between human beings and a group of scaleless, though consistently proportioned (9:4:1), black magnetic monoliths. In 1999, at the age of 70, Stanley Kubrick died. In 2001, The Bruce High Quality Foundation was formed in New York City. The Foundation honors the legacy of the social sculptor, Bruce High Quality, through the instigation of confrontations between cold hard fiction and cold hard fact. In 2001, Bruce High Quality died.
 
 
The Bruce High Quality Foundation, the official arbiter of the estate of Bruce High Quality, is dedicated to the preservation of the legacy of the late social sculptor, Bruce High Quality. In the spirit of the life and work of Bruce High Quality, we aspire to invest the experience of public space with wonder, to resurrect art history from the bowels of despair, and to impregnate the institutions of art with the joy of man’s desiring ...
 
Professional Challenges. Amateur Solutions

Spectres, 2010


In conjunction with Belgian artist Sven Augustijnen residency at OCA’s International Studio Programme we are happy to, in collaboration with OCA, screen three of his films:


L’École des Pickpockets (2000, 48 min)
The film unfolds as kind of documentary around two professional pick-pockets who give a master-class in their craft.
Le Guide du Parc (2001, 44 min)
A film centred on one individual, a middle-aged businessman who incessantly speaks into the camera in a guided tour through a park located in the centre of Brussels. He brings the viewers' attention to the instruction inscribed on the palace wall that informs in detail of how it is possible to sexually solicit another individual in the park, and the film proceeds according to this narrative.
Une Femme Entreprenante (2005, 72 min)
A film that documents how a museum for contemporary art is literally talked into existence. The film follows the accounts of several people as they meet to speak about plans for the development of a contemporary art centre on the site of a disused and more or less derelict brewery in Brussels. The central figure in the story is a real estate developer who has decided to support the plans for the redevelopment of the brewery into a place for art. A story evolves around the evolving inclusion of other characters: advisers, wealthy patrons and art professionals who convene at the site, standing upon its ruins and projecting its future.

UKS helped finance and organise the establishment of the artist run residency program Institute for Neo Connotative Action (INCA) in Detroit, USA. The project was initiated by Aeron Bergman and Alejandra Salinas.

 

http://www.incainstitute.org

 

During UKS' involvement the following artists were chosen to travel to Detroit where they were provided with housing, a studio and a stipend to complete a project of their choosing:

 

Sille Storhile, 21st Sept - 21st Nov 2011

 

Storhile has a MA in Aesthetics and Politics from California Institute of the Arts, Los Angeles and a BFA from the Trondheim Academy of Fine Art. Storihle is the co-founder and co-curator of FRANK, a newborn concept that uses domestic settings to host art in Oslo.

 

Marte Eknæs, 28th Feb - 24th April 2012

 

Marte Eknæs lives and works in Berlin and Espa, Norway. She has an MFA from Central Saint Martins College of Art and Design and a BFA from California Institute of the Arts. She has had solo shows at Kunsthall Oslo, Bonner Kunstverein (Bonn), and most recently Between Bridges (London). She has been part of many group exhibitions, including Momentum – 5th Nordic Biennial of Contemporary Art and The Norwegian Drawing Biennial at the Kunstnernes Hus. Recent exhibitions include the Armory Show in New York and Linn Lühn in Düsseldorf. 

THE NEW LANDS

EVA DRANGSHOLT (NO)
feat. Paul Gauguin (FR) & George Kuchar (US)
Curated by Linus Elmes

Sailing is not only about leaving it is also about returning …            

In the autumn of 1968 Donald Crowhurst set out from England in a plywood trimaran to take part in the first single handed non-stop round-the-word sailboat race. With little previous sailing experience, Crowhurst’s boat was badly equipped and his homemade electronic gadgets unreliable. Only through persistence had he managed to persuade the judges to give him permission to take part in the race.

The Stolen Apples

 


One night we jumped fences and climbed fruit trees. We redistributed about 20 kilos of stolen fruit - mostly apples, but also some pears - at OCA for their green gathering.


 

Stealin' Apples - Benny Goodman

 

 

 

THE BRUCE HIGH QUALITY FOUNDATION 

 

SCREENING PROGRAM (on loop during opening hours)

Art History with Food” – 2008 (17 min)

The Gate: Not the Idea of the Thing But the Thing Itself” – 2006 (11 min)

Public Art and Collaboration” – 2008 (7 min)

We Like Amerika” – 2010 (22 min)

2001: Art History with Metaphor” – 2010 (16 min)

 

FREQUENTLY ASKED QUESTIONS

BHQFAQ is a talk on ... the Paradoxes of working simultaneously as an organization and an artist, the construction of history, the progress of garbage, the politics of specificity, how to run a free art school, how to get rich, the auction market from 1973 to present, community spirit, drinking in public, the individually momentous, momentary solidarity, and how to build a better tomorrow.  

 

 

 

 

 

In collaboration with Harpefoss Hotell and Torpedo, we invite you to join us for a summer festival with concerts, food, self-brew, plays and poetry.
 
Harpefoss Hotell opens WunderbaumWanderlustWunderkammer on the 1st of July with a 2-day festival, UKS is organising a road trip to the festival.
 

DANIEL TEIGEN, STEINAR BRAA, ANDREAS HEGERMANN RIIS

CURATED BY: ANDERS DAHL MONSEN

 

As an UKS one-shot venture Dronebrygg microbrewery will present their latest experiments in contemporary beer production. Infamously known for their previous brews Crystal Mesk and Busty Milf Dronebrygg’s maiden public appearance carries a promise of divine proportions for all and every thirsty throat.

CHARLOTTE THIIS-EVENSEN & EIVIND BUENE

 

Try Again is a one-night venture following a strict script. The artists have chosen to perform this as a public event within the realms of the exhibition room at UKS. It is an attempt to test the conditions of a social contract within the institution and at the same time perform an act that will have real effect outside the institution, legally and socially.

 

Curtator: Linus Elmes

Maids: Ivan Galuzin and Anders Dahl Monsen

Entrance Music: Lars Petter Hagen, performed by POING

Speech: Trond Reinholdtsen

Performance: DJ Gud Junior

Exit music: Øyvind Torvund, performed by POING

Architecture: Siri Liset

Design: Iselin Engan and T-Michael

Photo: Signe Marie Andersen

Party music: DJ Kavalér

 

This presentation of the works of Øivind Brune and Talleiv Taro Manum marks a point in history where multiple timelines meet in order to manifest themselves again. The exhibition is an intersection between now and then, and an obligatory right of passage between two artists linked to each other beyond formal expressions and aesthetic values.

 

Øivind was part of the infamous GRAS-group in the 60’s and Talleiv has over the past ten years established a unique position within the Norwegian art scene. With their individual works now presented side by side for the first time we are happy to be the same institution where they both once debuted, Øivind in 1971 and Talleiv in 1997.

 

In a search for fragile dialogical connections between generations we discovered an interrelationship fundamentally based upon their characters. Both Talleiv and Øivind are stubborn individuals who in a search for autonomy have developed deeply personal agendas that are to be found in their work.

 

The exhibition is curated by the UKS director Linus Elmes. In conjunction with the exhibition we have produced a publication with contributions from: Talleiv Taro Manum, Geir Tore Holm, Morten Krogh, Peter Amdam and Linus Elmes. 

 

NEW AUTHORS / NEW VISIONS UKS FILM SCREENINGS


The French director Francois Truffaut once famously said, "I demand that a film express either the joy of making cinema or the agony of making cinema. I am not at all interested in anything in between." Truffaut's words best describe the selection of films presented at the NEW AUTHORS / NEW VISIONS film screenings 2011. None of these filmic works are in between, instead they are all a result of a personal endeavor, a vision, a need to tell a story, convey a mood or present a situation in a certain way, without compromises and often by going through both the joy and agony of filmmaking. In all, NEW AUTHORS / NEW VISIONS pays tribute to the idea about the director as the main creative force behind a filmic work. Each of the selected films reflect a strong personal vision and present a unique artistic viewpoint of the world.

 

While many of the films utilize a variety of filmic strategies to exploit the narrative and formal potential of film, others delve into sensations and feelings, rather than a story. Yet some use low-fi animation or advanced stage design to get their message across. The filmic works are all bound together by a certain seriousness and devotion toward their subject and center around reoccurring themes such as isolation, adolescence, longing and relationships.

 

Curated by Carolina Hellsgård and Astrid Rieger

X

COLUMN AND CORRIDOR

 

Serina Erfjord [1982] lives and works in Oslo, Norway. She graduated from the Art Academy in Oslo in 2008. Her works are within a sculptural field and they usually reflect and include their surroundings, as they often constitute interventions within the gallery space or the public realm. The works are often simple and minimalistic, but have a character of being both subtle and monumental. Her interest in movements within a material is shown through her use of electromagnets, gravity, freezing elements, motors, sound light and different kinds of liquids.?
It is with great pleasure that we present Serina Erfjord’s research project Column and Corridor here at UKS.

After a three week long workshop; Demanding the impossible; the structural transformation of the public sphere and civil obedience, the students from Prosjektskolen in collaboration with Leander Djønne and the director of UKS, Linus Elmes are pleased to invite you to the release of a publication made during the workshop, and a one night only show at UKS.
Together we have investigated different ideas concerning that of the state, the public and private sphere, civil obedience, anarchy, the potential of escapism and different forms of autonomous communities. We have been questioning individuality, the embodiment of our common dispossession in post-fordist society and the possibilities of removing every obstacle one by one.
When the very sign of resistance or just a word of complaint is repressed, fined, despised, vexed, pursued, hustled, beaten up, garrotted, imprisoned, shot, machine-gunned, judged, sentenced, deported, sacrificed, sold, betrayed, and to cap it all – ridiculed, mocked, outraged, and dishonoured. That is governing! That is society! That is our acceptance of justice and morality!
We claim that power is actualized only where word and deed have not parted company, where words are not empty and deeds not brutal, where words are not used to veil intentions but to disclose realities, and deeds are not used to violate and destroy but to establish relations and create new realities.
This universal TAKING OVER within all fields of human activity, bringing with it its wars and its domestic struggles of power, its palace revolutions which only replace one tyrant by another, and inevitably at the end of this development there is… DEATH! In this struggle over death we must multiply new zones of opacity!

Contributers:
Afarin Alsharif / Alex Wengshoel / Anders Emìl Våge / Andrea Furberg / Ane Kvåle / Stian Stahl Sørensen / Christina Butler / Anders Dahl Monsen / Arild Tveito / Eskil Bast / Grevlingbanen / Hedvig Heggem Nergaard / Henrik Sørlid / Ida Kristiansen / Ivan Galuzin / Inger Zivana M Torvund / Top-Z / Jumana Manna /Karima Andrea Furuseth / Christian Bould / Sebastian Helling / Leander Djønne / Lene Berg / Steinar Haga Kristensen / Lina Grenaker / Linus Elmes / Lisa Størseth Pettersen / Maja Haugsgjerd / Maren Serine Andersen / Maria Fallmyr / Marlene Mccann / Ola Braadland / Sara Fargam / Toril Strøm / Simon Daniel Tegnander / Snorre Hvamen / Anders Smebye / Ingrid Sofie Ofstad / Vilde Von Krogh / Vemund Thoe / Sven Roald Undheim / Thora Dolven Balke/ Kristian Skylstad / Tine Katrine Rønningsen / Tom Even og Therese Johnsen / Øivind Andreas Frydenberg / Øyvind Lind / Cara Lien / Øyvor Engen / Bendik Aalborg

 

AN ENCOUNTER LIKE A FLASH, FROM NOW TO THE END OF CONCIOUSNESS

 

"Munan Øvrelid’s exhibition at the Unge Kunstneres Samfund mostly dwells in silence, it seems to breathe with anticipation for a crashing sound brought about by boldness and by a moment of action, perhaps even revolutionary action.

 

The installation "An encounter like a flash", from now to the end of consciousness (2010) captures such a moment, whether through a video of toppling objects from windows, or the marks of fallen objects on the face of a slab of concrete. However, the sound that is most important to the exhibition is the almost inaudible, hissing, which wavers, between sound and silence, which is about to become something elevated, something important, historical, only to fall back into an abstractness. But even this abstractness is dripping with possibility, with a sense of urgency, one must practice acute sensitivity, acute awareness, one must listen first. Speak later."

 

Wojciech Olejnik

 

 

IN THE MIND'S I

 

Three evenings, one talk, two performances (and then a show):

Thursday September 30th, 7pm: Warren will be in conversation with Ina Bloom on the subject: Tertiary Economies, Power and Neuromodulation

Friday October 1st, 7pm: Warren Neidich with A K Dolven and Fadlabi Mohamed

Saturday October 2nd: 7pm Warren Neidich with Stian Ådlandsvik and Tori Wrånes

 

In the Mind's I derives its meaning from two complementary streams of thought. The first designates that place, so eloquently described as the mind's eye by the famous psychologist William James, inside the skull where the cinema of the life/world is projected and inspected. The second refers to the work of Robert Morris entitled the I-box in which a totally nude portrait of the artist is displayed beneath a capital I.

 

In the Mind's I is a collaborative spoken word artwork in which an imaginary art exhibition - consisting of three or four imaginary works - is created and installed in a make-believe gallery space inside the head. In the end what is created is a totally conceptual and immaterial work of art, which persists in the memory of Warren and his collaborators, which leaves no real object to sell, distribute or gaze upon. The audience is privy to this private conversation transmitted through a microphone and witnessed as a dance of shadows displayed on a translucent screen.

 

THE SCULPTURES

 

UKS presents Anna Daniell who presents her new series of sculptures Skulpturene (The Sculptures). Anna Daniell explores a way of looking at the process of looking at the documentation of sculptures documented as photographic or cinematic subjects. This is the first in a series of individual informal projects at UKS. We have invited emerging artists for presentations of individual work, work in process or research projects.

 

About the artist: Anna Daniell lives and works in Oslo. She has a master from the academy in Oslo 2007. She divides between curatorial projects and her artistic practice. She is running "Planka" and did ”Giant Bowl” together with Sverre Strandberg and has among other places exhibited at Myymälä2, Helsinki and Total museum of contemporary art, Seoul.

VALENCIA

 

"Stupid as a painter" is a famous French proverb. It was a favorite of Marcel Duchamp, for whom it expressed the dead end that a mimetic artistic practice represented, an art that pleased the eye, not the intellect. But one could read it also to indicate less the literal stupidity of the painter, but the very reason he or she picks up a brush and paints. The tool in question is not used to articulate in words, but to create a visual language, to examine and structure the world. That is why painting is a rather heavy discipline, weighed down by it‘s own history. Jorunn Hancke Øgstad takes on this quality of painting in her own way, reinterpreting its history as an empowering back catalogue of painterly possibilities, while at the same time maintaining independence: "Being a painter today, means trying to forget."

Downloads:

INVITED TO INVITE

 

Fukt is an international magazine, inviting the most interesting artists and writers to present their views on contemporary drawing. The Issue 8/9 was created during Hegardt’s residency at Center for Contemporary Art in Warsaw during spring 2010. The largest so far double issue of the magazine comprises works of as many as 32 artists. The section FUKT IN FOCUS presents the work of artists invited by Bjørn Hegardt. In the part INVITED TO INVITE the selection was made by thirteen curators invited by the editor.

UNFINISHED SYMPHONY

THE OBJECT IS THAT WHICH IS OBJECTED AGAINST ME (PROLOGUE)

TWO TREES

 

First out this semester in the main gallery is Tarje Eikanger Gullaksen who shows three lens-based works. This is his first major presentation in Norway and UKS has the great pleasure to present two new works: Two Trees and The object is that which is objected against me (prologue) are both produced for the exhibition.
Tarje Eikanger Gullaksen lives and works in Berlin. His artistic practice includes text, photo, film, installation and sculpture. In his art he investigates objects and signsin relation to language, transgression, representation, transformation and loss. Recently his work has been shown at Artspeak, Vancouver, The Museum of Modern Art Aalborg, Galerie Medhi Chouakri, Berlin and Krome gallery, Berlin.

TROMSØ ART ACADEMY BA SHOW 2010


UKS presents an off shoot of the very first exam show from the youngest of the art academies in Norway. The show at UKS consists of an eight day program of concerts, screenings, performances and happenings starting every day at 5pm with a free dinner served for the audience at 8pm. Instead of traditional individual presentations of works, the students have developed a collaborative format revolving around their ground braking experiences as participants in the challenging process of forming a new academy. Tromsø art Academy has profiled itself with a site oriented educational practice focusing on fields such as ecology, society, identity and politics.


http://www.kunstakademietitromso.no/

IMAGE RIDDEN

 

Marianne Hurum with special guest Inger Sitter (1929)

Image-ridden-ness and loneliness are looked upon and investigated as resources in this new work. My belief is that painting acts as both a problem-solver and a means to liberate imagination. The resulting works include lively and lyrical riffs about the act and history of painting. Recurring elements include ripped canvases, stacks and clusters.

 

Sverre Strandberg and Anna Daniell

Developed in collaboration with UKS

And supported by KORO

Time and place: Bislett Stadium 15.May, 6pm-10pm, Oslo - Norway 

 

 

Big inflatable sculptures, an abstracted medal table, a lonely spectator and a dystrophic marching band: Giant Bowl is an art exhibition taking place at a sports stadium in Oslo, Norway 15. May 2010. Inspired by big sports events this is a one-night-only sculptural happening, the sports athletes will be replaced by 22 artworks. Amongst them 12 king-size inflatable sculptures!

 

 

BAD MOON RISING 5

Curated by Jan Van Woensel 

 

A balance or unbalance between chaos and transgression, and solitude and melancholy. A cacophony of paintings, drawings, videos, installations, murals, and noise music transforms the main gallery space in a dungeon of audiovisual violencea

 

Vanessa Albury, Fia Cielen, Martha Colburn, Steinar Haga Kristensen, SARALUNDEN/The New Age, Prussian Blue, Lee Ranaldo, Max Razdow, Reynold Reynolds & Patrick Jolley, Sunna Schram, Joaquin Segura, Kristian Skylstad & Stian Gabrielsen, Taravat Talepasand, Tithonus, Philippe Vandenberg, Bart Van Dijck, Richard Kern 

 

Recurring Individual Conversations

Do you need someone to talk to?

For one year Lars Cuzner offered fully confidential, one-to-one conversations, teetering four meters above the gallery floor, at UKS. Six participants signed up for conversations once a week for the full year.  The conversations were not documented.

The room with the glass wall, which was placed three meters above the gallery floor, was a collaboration between Lars Cuzner and UKS director Linus Elmes.

The piece was quietly commenced during the Oslo Speculations seminar, April 16 – 17 at UKS and ended April 16 2011 without ceremony. The box still stands.

Participants in project:
Per Platou, Client, Artist and curator. Co-ordinator for PNEK
Victoria Stewart, Client, Psychologist
Serina Erfjord, Client, Artist
Suzana Martins, Client, Program co-ordinator for 0047
Magnus Oledal, Client, Artist
Anna Ring, Client, Artist
Linus Elmes, Editor

Oslo Speculations is a collaboration between Henrik Plenge Jakobsen, The Academy of Fine Arts in Oslo / Linus Elmes and Sverre Gullesen, UKS

Program:
Friday April 16:
14:30 Sverre Gullesen, Linus Elmes and Henrik Plenge Jakobsen
15:00 Jens Haaning
16:00 Marta Kuzma in conversation with Thomas Bayrle
17:00 Sante Poromaa
18:00 Leander Djønne, Ivan Galuzin, Anders Smebye and Ann-Catrin November Høibo
19:00 Loulou Cherinet
20:00 Danh Vo
21:00 Yngvars conservative kitchen and party
Saturday April 17:
13:00 Rodrigo Mallea Lira and Ylva Ogland
14:00 Michel Auder
15:00 Pause
16:00 Judith Hopf in conversation with Sladja Blazan
17:00 Jan Freuchen

PORTAL

 

Can the awareness of emptiness function as a catalyst for meaning?

UKS is glad to present Jørund Aase Falkenberg’s Portal. A Portal allows you to enter a space that is physically apart from where one was before entering. Or it can lead to a new mental space; new knowledge, changed outlook, altered awareness, a new ideological, political or ethical platform.

 

 

 

Book Launch: Emokonseptualisme

Kjetil Røed and Thomas Kvam

 

Exhibitors:

Lars Paalgard

Arne Borgan

Tor Børresen

Snorre Ytterstad

 

(Norwegian Text)

 

Begrepet ”emokonseptualisme” ble lansert 2007 i en artikkel i Morgenbladet. Det ble sendt ut som en sonde for å danne et arkiv over generasjonsdiagnosenes spredningsmønster. Innholdsmessig skulle begrepet reflektere konkrete fenomener i kunsten, samtidig skulle det kartlegge hvordan det ble brukt og hvem som brukte det. Bokproduksjonen har således vært outsourcet til norsk kunstoffentlighet. Resultatet foreligger nå i bokform og utgjør et empirisk grunnlag for en undersøkelse av kunstoffentligheten. Boken danner et bilde av et samtidig kunstfelt – språkbruk knyttet til kunst, retorikk og kunstkritikkens relasjon til faglige vurderinger og trender. Til forskjell fra annen forskning på kunstkritikk er dette prosjektet en intervensjon i selve kunstkritikken med det for øye å danne et kart og et konkret rom for debatt. Vi takker følgende kritikere og kunstskribenter for deres ufrivillige bidrag til boken: Charlotte Krog, Tommy Olsson, Bjørn Hatterud, Nina Marie Haugen Holmefjord, Anette Therese Pettersen, Tore Kierulf Næss, Ruth Hege Halstensen, Stina Högkvist, Karin Haugen, Hans Thorsen, Kari J. Brandtzæg, Mariann Enge, André Gali. De har alle bidratt til å utbygge begrepsdefinisjonen og dermed spredningen. De har utfylt prosjektets intensjon om outsourcing av bokens tekstproduksjon.

 

This is an exhibition that stretches outside the room and far into time. Everything displayed in it in some way treats, reflects and touches UKS. Vi have emptied our cupboards, searched the archives, and opened many a dusty drawer. This is not a chronological account and we make no claims to objectivity. Rather, our subjectivity has led the way and what we choose to display is primarily of personal relevance. The goal has been to clean up, put in order, and move on. So what really happened? And, perhaps most importantly, what will happen now?
Curated by Linus Elmes

X

Kristian Øverland Dahl, Mercedes Mühleisen and Siv Blankenberg Skottheim

Curated by Sverre Gullesen

"First follow NATURE, and your Judgment frame By her just Standard, which is still the same: Unerring Nature, still divinely bright,
One clear, unchang'd and Universal Light,
Life, Force, and Beauty, must to all impart,
At once the Source, and End, and Test of Art
Art from that Fund each just Supply provides, Works without Show, and without Pomp presides: In some fair Body thus th' informing Soul
With Spirits feeds, with Vigour fills the whole, Each Motion guides, and ev'ry Nerve sustains;
It self unseen, but in th' Effects, remains. Some, to whom Heav'n in Wit has been profuse. Want as much more, to turn it to its use,
For Wit and Judgment often are at strife,
Tho' meant each other's Aid, like Man and Wife. 'Tis more to guide than spur the Muse's Steed; Restrain his Fury, than provoke his Speed; The winged Courser, like a gen'rous Horse,
Shows most true Mettle when you check his Course."
(Essay On Criticism, 1711, Alexander Pope)

Downloads:

radiowy was founded in 2007. As the first project of its kind in Sweden, its aim was to produce a platform for artforms between the fields of art, literature and drama, connected via the use of sound, focusing on the Swedish, and later Scandinavian, context.radiowy was founded in 2007. As the first project of its kind in Sweden, its aim was to produce a platform for artforms between the fields of art, literature and drama, connected via the use of sound, focusing on the Swedish, and later Scandinavian, context.

THE LONELINESS OF THE INDEX FINGER (PHANTOM VIEW)
Curated by Linus Elmes

 

Two spectators, visiting from the future will attend Steinar Haga Kristensens exhibition. They have announced that their arrival is to be based upon a retrospective interest in The Loneliness of the Index Finger (Phantom View):
“In the future this exhibition marks a breaking point in history, authorities have proclaimed this very moment to be of great interest to the understanding of the development of the depraved historism and its vicious roundelay. The opening of this exhibition has been identified as a critical point. It was the birth of the nocturnalistic era and the end of context relativism.”

Maria Sundby and Tone Leksbø


Ole Troldmyr (1888-1967) and Ulf Hallén (1927-2007) were two traders from Oslo. Troldmyr sold condoms, Hallén sold women’s wear. These two men are bound together here because both left protected listed buildings that have since been allowed to perish. The project is based upon Voksenkollveien 5 - Villa Troldmyr, and Thorvald Meyersgate 59 - Hallén-gården in Oslo. In a capital city local history often recieves less attention than the national. People feel less affiliation to the community than they would otherwise have in a smaller city. This project deals with local character’s histories and is an invitation to the city's population to become familiar and engage with a portion of Oslo’s own history in a slightly different manner.

CREATIVE HISTORY

 

As an extension to Unni Gjertsens project Creative History a new mural was painted on UKS's exterior wall with the text "Yoko Ono created fluxus"

"The work creates a possible but more or less false history of the public recognition and celebration of some well-known woman artists and intellectuals"